God morgen. Da har jeg gleden av å ønske velkommen til Lerøy sin tredje kvartals presentasjon for 2021. Det er hyggelig å kunne være her borte i Oslo igjen. Det føles jo litt som tiden har stått litt stille når alt har vært digitalt. Veldig hyggelig å være tilbake og veldig hyggelig å se at det er noen som har kommet og spiser vår fantastiske sjømatfrokost. Med meg i dag har jeg Sjur Malm som vanlig. Og mitt navn det er Henning Beltestad, konsernleder i Lerøy Seafood Group. Bare sånn innledningsvis repeterer denne 20 år med store investeringer på å utvikle vår fantastiske verdikjede for sjømat. Dette er en unik verdikjede vil vi si, både på hvitfisk og på rødfisk, helt fra fiskeri og rogn og helt ut i butikk.
Vårt mål det er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Der har vi fortsatt en jobb å gjøre for å nå det målet. Først vil jeg ta oss gjennom highlights. Så vil Sjur ta oss gjennom økonomiske nøkkeltall, og så vil jeg komme tilbake og snakke litt om fremtid. Se litt på tilbud og etterspørsel og hvordan vi ser på 2021 og 2022. Lerøy Seafood Group, vi rapporterer i tre segmenter, på havbruk, fiskeri, og VAP-salg og distribusjon. Så vi skal gjennom resultatene for de tre segmentene. Tredje kvartal. For å kanskje begynne med det mest positive i det da. Det er jo at det er den høyeste omsetningen i noe kvartal noen gang på NOK 6.3 billion.
Det er det høyeste kvartalet på volum med over 56,000 tonn på laks og ørret. Vi ser at ting begynner å normalisere seg litt i tredje kvartal når det gjelder markedet. Vi ser at det underliggende er veldig sterk etterspørsel etter sjømat og at kanalene ut åpner seg, som også var indikert tidligere. Ser vi på resultatet EBIT per kilo så er det på NOK 9.60 all inclusive, og mot NOK 9.20 i tredje kvartal i 2020. Er nok litt under våre forventninger og det vi indikerte ved andre kvartals presentasjon. Men vi skal komme litt tilbake på forklaringene for hvorfor prestasjonen ikke har vært helt i tråd med det som vi signaliserte.
Ved utgangen av kvartalet har vi en netto rentebærende gjeld på NOK 3.5 milliarder, og omtrent tilsvarende det vi hadde i tredje kvartal 2020. Ser vi nede til høyre, som sagt, tredje kvartal 56,000 tonn med laks og ørret, 12,500 tonn med hvitfisk. En omsetning på NOK 6.3 milliarder og en total driftsresultat på NOK 580 millioner og en ROACE på 11.7%. Sammenlignbart med tredje kvartal i fjor der vi hadde 44,000 tonn med laks og ørret, 11,000 tonn med hvitfisk og en omsetning på NOK 4.7 milliarder og NOK 370 millioner i driftsresultat. En betydelig økning i det totale driftsresultatet, men på nivå med andre kvartal i år.
Ja, går vi inn og ser på havbruk. Så som sagt, volumene har jo vært fantastisk, og det er vi veldig glad for at vi har kommet opp i over 50, altså over 50 tusen tonn og helt opp i 56 tusen tonn. Det er veldig positivt og vi har en veldig positiv utvikling på volumene våre, og det ser vi også på grafen nede til høyre der vi ser 4 kvartalsrullerende volum. Så ser vi at den er stigende og nå siste 4 kvartalene over 180 tusen tonn. Så volumveksten er omtrent i tråd med det som vi har hatt som mål. Og ser vi på EBIT per kilo så er den på for havbruk på NOK 7.60 mot NOK 7, tilsvarende kvartal i fjor.
Ser vi på kontraktsandelen vår så er den på 23% i det kvartalet, og jeg tror vi signaliserte også rundt 25%, og så det er i tråd med de indikasjonene og tilsvarende kvartal i fjor. Det var på 31%. Hvorfor har vi ikke levert helt som vi selv forventet og sikkert dere også har forventet? Jo, det er at vi i Lerøy Aurora har måttet ta ut et utsett tidligere enn det vi hadde ønsket med lave snittvekter, hovedsakelig på grunn av CMS. Det var helt, og dette startet i slutten av andre halvdel av august og gjennom september. Dette har jo selvfølgelig påført betydelig høyere kostnader for Lerøy Aurora, men også en svakere prisoppnåelse på grunn av de lave snittvektene.
Tilsvarende i Lerøy Sjøtroll har vi også prioritert å ta ut noen lokaliteter som ikke har prestert helt som vi ønsket. Men det er jo to sider av dette, og det er klart at vi har jo også hatt annen fisk som vi har prioritert å holde lenger. Inn i fjerde kvartal har vi fin fisk, veldig fin størrelse på fisken, og det er nok kanskje litt oppsiden i det når vi må gjennom og ta sånne prioriteringer som vi følte var helt nødvendig i slutten av tredje kvartal. Det var havbruk. Ser vi på guidingen, og den er tatt ned med 5,000 tonn.
[Foreign language] Hovedgrunnen i Norge og til det er at i forhold til altså inn i fjerde kvartal så har vi litt lavere fart enn det vi har hatt i våre prognoser. Så den har vi justert ned til 178,000 tonn. Men ser vi underliggende på de siste årene så var vi på 158,000 tonn i 2019, 171,000 tonn i 2020 og 187,000 tonn i år. Så en betydelig vekst de siste årene. Ser vi på selskapene så er Lerøy Aurora ned til 44,000 tonn. Lerøy Midt er på 72,000 tonn og Lerøy Sjøtroll 71,000 tonn.
Ser vi på neste år, så ligger det ikke noe betydelig vekst til neste år. Kommer litt tilbake til det senere. Vi ser cirka samme volum i Lerøy Aurora. Tilsvarende volum i Lerøy Midt og en høyere volum i Lerøy Sjøtroll for neste år, som vil gi omtrent 190,000 tonn. Har vi Norskott Havbruk og vår andel som er på 16,500 tonn, så en total 206,500 tonn for 2022. Ser vi på fiskeri og hvitfisk, så har det vært et okay kvartal. Betydelig bedre enn det kvartalet vi hadde. Vi hadde NOK 17 millioner i resultat mot NOK -50 millioner i fjor.
Det som er kanskje aller mest gledelig med hvitfisk og i dette kvartalet her, det er det at vi ser betydelige forbedringer på landsiden, altså på industri hvitfisk. Det er veldig kjekt at vi ser at vi klarer å dra det i riktig retning og så veldig positivt bidrag, altså i den forbedringen som vi har klart å gjennomføre det siste året på hvitfisk industri. Vi forventer også at vi skal ha kontinuerlige forbedringer innen det segmentet fremover. Ser vi på fangst så har vi fisket 3,400 tonn torsk. 2,500 tonn sei i det kvartalet. 900 tonn hyse og 4,200 tonn med reker.
Altså en total 12,300 tonn mot 11,000 tonn i fjor. Year to date så har vi fisket totalt 54,000 tonn, men det som er kanskje aller mest gledelig her, det er jo å se på resterende kvote på hvitfisk. Vi har gjenstående bortimot 11,000 tonn med torsk i siste kvartal og mot 7,000 tonn i fjor. Det lover godt og prisnivået på torsken er bra. Har vi da 6-7 uker igjen å fiske for å ta ut kvoten vår der. På sei så har vi en 9,600 tonn kvote og hyse 6,000 tonn. Vi får se. Der kommer vi nok ikke til å ta ut hele kvotene.
På torsk så har vi forventninger om at vi skal klare å ta det altså i løpet av dette året. Det lover godt for dette kvartalet vi er inne i. Ser vi på vareutsalg og distribusjon så er det jo også en veldig gledelig utvikling i dette segmentet her. Vi har jo hatt noen tøffe år bak oss nå. Spesielt for de virksomhetene våre som jobber opp mot HORECA der restauranter har vært stengt. I første kvartal så var det stort sett stengt. Hele Oslo var stengt. Vi har Laks- & Vildtcentralen her i Oslo som er spesialist på leveranser inn mot restaurant i Oslo og hadde rett og slett alle kundene var stort sett borte. De er jo tilbake, og det tror jeg også dere har.
Dere som bor i Oslo har sett at det er ikke bare å gjennom sommeren og å finne restauranter som har ledige bord. Det har vært en veldig flott utvikling i de virksomhetene våres nå som er spesialisert inn mot HORECA, så det er jo gledelig. Vi har fortsatt noen startup virksomheter i Italia og Spania som i starten er naturlig at det vil være krevende, så der ligger det et veldig stort potensial. Samlet sett er vi på NOK 166 millioner sammenlignet med NOK 130 millioner tilsvarende kvartal i fjor. Ser vi ned til høyre så ser vi at 4 kvartalers inntekter og EBIT går riktig vei, spesielt EBIT.
[Foreign language] De fire siste kvartalene ruller vi på en rundt NOK 600 million i resultat. Vi forventer at vi skal videreutvikle det segmentet, ta ut de potensialene vi har i kapasitet i de virksomhetene som vi har utviklet og spesielt de siste årene. Her har vi forventninger om at vi også skal utvikle oss videre fremover med et stort potensial. Ja, da Sjur, vil du ta oss gjennom de økonomiske nøkkelene. [/Foreign language]
[Foreign language] Takk for det, Henning! Ja, nå har jo Henning vært innom hovedlinjene. Vi har som sagt den høyeste omsetningen, høyeste slaktevolumet noen gang. Det er jo indikasjoner på at etterspørselen etter produktene er bra. Produksjonen ser man siste to år har hatt en veldig god utvikling og gitt volumvekst. Det er jo marginene dette kvartalet som ikke er helt der vi hadde forventet og ønsket. Ser vi inn i hoveddriverne i inntjeningen vår så er volumet er vist nederst der på rødfisk. På laks og ørret så slakter vi så mye som 28% mer enn samme kvartal i fjor. Dette er et kvartal hvor man typisk ligger i MTB, så dette er jo tegn på en god netto tilvekst da. </Foreign language]
Ser vi på marginen, så er den NOK 9.60 i år, mot NOK 9.20 i fjor. Der er prisoppnåelsen vår, knappe NOK 3 bedre. Det er en produksjonsavgift på NOK 0.40, og så ser dere kostutviklingen og den som er negativ fra i år til i fjor. Vi har litt lavere prisoppnåelse enn de hadde forventet. Litt fordi at eksportvolumene i Norge har vært ekstremt høye. Sammenlignet med i fjor så har vi en lavere kontraktsandel i kvartalet på litt lavere kontraktspris. Henning har vært innom det at vi har tatt ut fisk på lavere snittvekt. Derfor er prisoppnåelsen mindre opp enn det spotprisen skulle indikere. De snittstørrelsene det påvirker også kost.
Ser vi på hvitfisk så er det god utvikling som Henning har vært innom sammenlignet med i fjor, både i trålflåten og på land. Der ser dere vi tapte 3.20 NOK per kilo fangstvolum i fjor. I år tjener vi 3.10 NOK. Ser vi i sum så gir dette her en omsetning som er 33% høyere enn i fjor. Det høyeste vi noen gang har hatt. Driftsresultatet opp nesten 60% fra i fjor til knappe NOK 508 millioner. Og inntjening per aksje da opp 45%. Avkastning på sysselsatt kapital dette kvartalet knappe 12%. Ser vi da kort på tallene year to date og igjen på disse hoveddriverne, så ser vi volumet vårt opp 10%. Her ser vi marginen er ikke så mye endret.
Altså, eksklusive denne produksjonsavgiften på NOK 0.40, så er det ganske likt. Her er prisoppnåelsen vår også omtrent uendret. Det er liksom ikke de store endringene verken i pris eller kostnad eksklusive denne produksjonsavgiften. Hvitfisk så har vi en forbedret inntjening per kilo, og der er det en forbedring i landindustri som er en viktig driver. I sum så er da driftsresultatet NOK 1.6 milliarder i år, mot NOK 1.5 milliard i fjor og en inntjening per aksje på knappe NOK 2.10. I balansen vår, så er hovedlinjen er egenkapital opp cirka 4%. Netto rentebærende gjeld er omtrent uendret fra i fjor. Ser vi på hvor mye kapital vi sysselsetter, så er det opp cirka NOK 1 milliard fra i fjor. Hvor er det vi sysselsetter den kapitalen?
Jo, det ene er jo det fixed asset eller varige asset. Ser vi på linjene der, så er det Right-of-use assets som det så fint heter. Det er jo leieavtaler. Det er nye brønnbåt avtaler som er inngått som øker den. Det er leieavtaler og tangible fixed asset. Det er jo bygg vi selv eier og asset vi selv eier. Den største investeringen der er dette nye smoltanlegget i Belsvik som er ferdig til jul. Er den de største endringene på asset siden. Ser vi på mer omløpsmidler så ser dere at vi har omtrent samme biomasse som i fjor, og det stemmer også i volum. Vi har litt lavere lager. Vi har en økning i omsetning som selvfølgelig gjør at kundefordringene øker.
Her er jo fôrprisene ganske mye opp gjennom kvartalet, og så leverandørgjelden er ganske mye opp, så det motvirker den arbeidskapital effekten i dette kvartalet. Vi har gjort et obligasjonslån dette kvartalet der vi hentet NOK 1.5 milliard. Det er en grunn til at cash posisjonen er så høy som den er da på NOK 4 milliarder i utgangen av Q3. Vi mener vi har en sterk og god balanse. Ser vi på cash flow så er det dette varierer litt fra kvartal til kvartal. Ser vi da på year to date tallene så ser vi at EBITDA er omtrent som i fjor, litt bedre. Skatteregningen er litt mindre på grunn av lavere inntjening i 2020 enn i 2019. Vi ser vi har en positiv utvikling i arbeidskapital. Det startet året med lavere omsetning, altså lavere kundefordringer. Nå er det litt på leverandørgjeld.
Vi forventer nok ikke at den er så mye positiv ved utgangen av året. Vi har investert mindre i år enn i fjor. Ved årets utløp så forventer vi at gapet på investering er omtrent det samme som det ved dette kvartalet. Så har vi gjort ett oppkjøp, og det er jo Seafood Danmark, som er den vi eller det største oppkjøpet. Fortsatt har en god utvikling. Betalt utbytte og netto rentebærende gjeld i sum er uendret fra i fjor. God cash konvertering mener vi at vi har. Her har Henning allerede vært innom hovedsegmentene, men sånn kort fortalt så tjener vi jo mer penger i alle driftssegmenter enn dette kvartalet sammenlignet med i fjor. Henning har vært innom hoveddriverne.
Ser vi da i Aurora, så ser vi at volumet er betydelig opp fra samme kvartalet i fjor, og volum year to date er betydelig opp. Altså netto tilvekst har vi håndtert bedre i 2021 enn i 2020. Husker vi at i første halvår hadde vi dessverre mye vintersår som ga nedgraderinger i kvalitet. Dette kvartalet er det en batch fra smoltanlegget vårt som dessverre har hatt CMS og hatt en dårligere utvikling enn i tilveksten vi har forventet. Da har vi endret slakteplanene og tatt ut mindre fisk enn vi hadde tenkt, og latt større fisk stå. Det har også påvirket tilvekst i sum noe negativt. Dere har sett på guidingen. Men det gjør at prisoppnåelsen til tross for at spotprisen er såpass mye høyere, altså er prisoppnåelsen i Aurora omtrent uendret fra i fjor i tredje kvartal.
Ser vi at vi har en kostnadsøkning som også dreier seg om snittvekt, altså som er ned 500-600 gram fra i fjor. Ser vi inn i fjerde kvartal, så forventer vi en kostnadsreduksjon. Er det verdt å nevne sånn overordnet at prisene på fôr nå i Q4 er cirka NOK 1.50 høyere enn det de var i Q1. 1 kilo fôr koster NOK 1.50 mer. Regner du det om til slaktevekt, så er det cirka NOK 2 per kilo. Det er en pris og kosteffekt som kommer kun fra fôr. Den begynner jo å treffe litt av det vi har fått i Q3, litt av det vi får i Q4. Vet vi like lite som dere om hvor lenge det varer med den inflasjonen.
På det nivået det er akkurat nå så er det cirka NOK 2 kiloet neste år. Ser vi på fiskekasser, altså det vi pakker i, så er kasseprisen opp NOK 5 per kasse. Det er betydelig og sånn er det på alt vi kjøper inn. Kostinflasjonen i den næringen vi er i nå, på alle innsatsfaktorer, er helt ekstrem og på et helt annet nivå enn vi har sett, i hvert fall så jeg vet om noen gang. Vet ikke vi hvor lenge det kommer til å vare, men det påvirker kostnadsbildet i Q4 og gjør at potensialet vårt for å redusere kostnader blir lavere, blant annet da fordi fôrkosten er høyere. Forventer lavere kost i Q4 i Aurora og de andre virksomhetene våre. Potensialet er lavere fordi det er så betydelig kostinflasjon. Får vi se hvor lenge det varer.
Det vet ikke vi. Mitt er egentlig utvikling i stor grad på linje med forventning. Der hadde vi et veldig bra kost i Q3 i fjor. Godt under NOK 40 i fjor. Der er vi ikke i år. Prisoppnåelsen i mitt er opp et par NOK, og vi har også her litt lavere snittvekt enn det vi hadde i fjor. Vi forventer i Q4 lavere kost. Vi har tatt opp guidingen litt til 72,000 tonn, som er en indikasjon på at tilveksten går godt. Det nye anlegget i Belsvik kommer jo. Der legger vi inn rogn i uke 3, og så skal vi sette ut fisk i løpet av 2022. Det skal gi vekst i 2023. I 2023 forventer vi vekst i volummene fra Lerøy Midt.
Ser vi på Lerøy Sjøtroll så er det jo utrolig gledelig når man ser siste år, hva utviklingen i produksjonsvolum har vært. Det er også utrolig gledelig å se den betydelige økningen i inntjening. Dette er en utfordrende region i Norge å drive i. Sånn overordnet bilde er jo at vi ser at margin per kilo er NOK 6 i år mot NOK 1.60 i fjor, og dette kvartalet NOK 4 mot NOK 3.20 i fjor. Det er en god utvikling. Det er veldig mange tiltak som er iverksatt i Sjøtroll, både på smoltanlegg, vaksinering og driftsrutiner. Utviklingen og spesielt utviklingen de siste 18 måneder har vært veldig god. I september og starten av oktober spesielt så har tilveksten stoppet litt opp.
Vi kanskje ikke så mye i forhold til historien, men litt i forhold til hva vi hadde forventet og litt i forhold til den takten vi har hatt de siste 18 måneder. Så det er grunnen til at guidingen da redusert fra 75,000 tonn til 71,000 tonn. Og det betyr ikke at tilveksten er dårlig i en historisk sammenheng. Det er bare det at siste 18 måneder så har vi hatt en tilveksthastighet som har vært ganske mye bedre enn det vi har hatt fra 2016 til 2019. Og akkurat september og oktober så er vi litt mer tilbake på det nivået. Så ser det ut som det også er relatert til en batch fra smoltanlegget som er en viktig driver.
Her er et område vi tror vi kan forbedre i tiden som kommer, og vi forventer da 76,000 tonn i slaktevolum neste år. Innenfor villfangst har Henning vært en av hoveddriverne. Der er det mer torsk som er fanget av trålflåten i år enn i fjor. Torsk har høy fangstverdi. Reker har bra fangstverdi. Bra volum på det. I sum fangstverdi høyere enn i fjor. Det har blitt dyrere med drivstoff også. Driftskostnadene i trål i Havfisk er vel opp NOK 12 million på 1 kvartal i år fra i fjor. Kostnadsinflasjonen er betydelig på alle innsatsfaktorer. Men i sum er inntjeningen opp. I landindustrien er det underliggende bedre drift. Der ser vi at vi har et driftsresultat på NOK 17 million mot et tap på NOK 50 million i fjor. Varesalg og distribusjon. Veldig bra utnyttelse.
Utvikling i omsetning. Det gjør jo at vi får bedre kapasitetsutnyttelse, som gir potensiale for bedre inntjening. Dette forventer vi skal fortsette inn i 2022. Altså sånn som det ser ut nå. Det er fortsatt en del enheter som har for lav utnyttelse, og det er potensiale til å bli bedre. Dette kvartalet NOK 166 millioner i driftsresultat mot NOK 131 i fjor. Etterspørselsbildet som vi opplever i de fleste markeder er veldig godt. I U.K. så ser vi at slaktevolumet er opp fra i fjor. Marginen er ned. Der har vi utfordringer med gjeld, helse og avgang av fisk. Vi ser at slaktevolumet er redusert fra 36,000 tonn til 33,000 tonn og 33,000 tonn er også guidningen for neste år.
Når vi har 33,000 tonn på året og har slaktet 27,500 tonn til nå, så er det et lite volum og lite inntjening igjen i Q4. En tøff avslutning eller egentlig avslutning på Q3 og egentlig start av Q4. Det vi venter på her er jo konkurransemyndighetenes sine uttalelser rundt det kjøpet som er varslet rundt Grieg Seafood sine aktiviteter i U.K., og der forventer vi å få nyheter i løpet av Q4. Det er slaktet guidet volumet her, det er ex oppkjøp. Henning, da gir jeg ordet tilbake til deg.
Ja. Oi, steike meg. Der fikk jeg støt. Ja, da skal vi se litt på tilbud og etterspørselssiden og snakke litt om våre forventninger til fremtiden. Legge litt tredje kvartal bak oss. Vi er godt inne i fjerde kvartal og på full fart inn i 2022. Det går unna. Det er sånn det bare er. Denne her bruker jo vi. Synes nå det er greit å ta den med for å ha full oversikt over tilbudssiden vår. Nå har vi jo tatt inn 2022 tall estimat fra Kontali. Dette er ganske oppdaterte tall. Fra som er oppdaterte og 8. november. Så disse er ganske ferske da. Ser vi på 2021 så er det i Europa en 12.2% vekst der Norge står for 10%.
Så ser vi at det er en betydelig vekst i U.K. med 17.5%. Nå skjer jo det litt nå i siste kvartalet i U.K., så kanskje påvirker den littegranne nedover som sikkert ikke Kontali har tatt høyde for ennå. Vi ser Færøyene økning på 27%, og vi ser at Island fortsetter utviklingen sin med 44,000 tonn og en økning på 42%. Så har vi Americas minus 9%, og der Chile står for minus 14%. Samlet sett og globalt så har vi en 4% vekst i 2021. Ser vi på 2022, så er det en forventning om 4% vekst i Europa. En opp mot 5% vekst i Norge som skal være håndterbart.
Så ser vi at Chile kommer tilbake i løpet av neste år, men da med en økning på 8.6%. Så en global vekst på 5% i 2020, 2022. Ser vi på hvordan det svinger og det er vanskelig å jobbe i et marked som har så store svingninger. Men det er vi som næring vant til å håndtere. Men vi kan også se hvis du ser på tredje kvartal i år så var den på NOK 55. Men det som er spesielt med det kvartalet her, sant, det er jo et sprik på pris fra midt på 60-tallet til NOK 50. Så det er klart, volumfordelingen gjennom dette kvartalet her har en stor innvirkning på prisoppnåelsen.
Det er klart, sånn som for vår del, så har jo andre halvdel av kvartalet vært der vi har mest fisk. Det har jo påvirket oss litt da. Men 15 NOK svingning innenfor 1 kvartal, det er en realitet. Det er om å gjøre å treffe skikkelig. Får vi se hvordan det blir da i fjerde kvartal. Der pleier jo utviklingen å være litt annerledes. Pleier det å være stigende priser gjennom kvartalet, så får vi se. Nå er det 6-7 uker igjen og vi forventer vel at vi skal ha en positiv prisutvikling i dette kvartalet her.
Ser vi på månedsvolum, kan vi spesielt se på september der det var 21% vekst i september, og vi er opp mot 160,000 tonn på en måned fra Norge. Det er imponerende og det har gått ut til høyere priser enn det vi hadde i september i fjor. Den underliggende etterspørselen er sterk og det viser september. Det er en forklaring på at markedet er egentlig virkelig på vei tilbake. Ser vi i oktober, da går volumene ned og november er opp 8% i forhold til i fjor. Er det en stabil volum inn i desember. Får vi se om julehandelen kommer i år. Jeg tror i alle fall at det blir julehandel i 2022. Det tror jeg.
Ser vi globalt så er det ut siste kvartal så er det negativ vekst. Ser vi markedsmessig så er det som er verdt å merke seg her, det er jo U.S. markedet som er ekstremt sterkt og 13% vekst i U.S. markedet for atlantisk laks. Det er sterkt. Så ser vi Other markets på 10% og så har vi EU på 6%. Men jeg må si jeg er imponert over den utviklingen som er i U.S. Og ser vi year to date tall så ser vi at U.S. er nesten oppe i 20% vekst, altså 18% vekst. Others på 9% og EU på 10%. Så en veldig god utvikling i markedene. Da skal vi se litt oppsummere litt for vår del.
Altså, vi ser at det er en sterk underliggende etterspørsel etter sjømat, både alle arter. Vi ser at seiprisene er historisk høy. Vi kan selge fryst sei nå på over 20 NOK. Det jeg tror ikke vi har vært i nærheten før. Vi ser hyseprisen går kraftig opp, og vi ser også at torskeprisen utover høsten nå går opp. Vi kanskje går rundt og synes synd på oss selv. Dette er noe som vi må leve med og håndtere på best mulig måte. Men at kostnader går opp, det er ikke noe tvil om. Og vår forventning til dette året er at vi ender rundt 204,000 tonn, inkludert vår andel av Scottish Sea Farms, og forventer en kontraktsandel på 25%. Vi som gjentar det igjen vi har mye torsk igjen å fiske.
Det lover veldig godt for Havfisk, og vi har et varp på salg og distribusjonssegment som er i utvikling og som jobber bedre og bedre å ta ut de kapasitetene som vi har investert i de siste årene. Ser vi på 2022, så er generelt så vil alt være mer normalisert til neste år enn det har vært i 2021. Dette vil påvirke etterspørselen. Sjømat har positiv etterspørsel etter sjømat. Og ser vi på kostnader, så vil jo det mest sannsynlig fortsette inn i 2022. Men det gjenstår å se. Forventning på havbruk er at vi vil produsere en totalt 207,000 tonn.
Ser vi på fiskeri så forventer vi at det blir en nedgang på 20% på torsk, 23% på hyse og 24% på sei. Med lavere kvoter så forventer vi også at prisnivåene vil øke i 2022 på hvitfisk. VAP salg og distribusjon som vi har sagt mange ganger her nå. Vi har potensiale til å gjøre det enda bedre enn det vi gjør. Selv om vi gjør det bra. Det her er det bare å stå på og utvikle markeder og ta ut potensialet i kapasiteten som vi har i alle våre nedstrøms aktiviteter. Det som Sjur er inne på. Nå nærmer det seg slutt. Ja, hva skal vi si? Åpning av Belsvik 2.
Det ser jo, det er jo ikke helt ferdig enda. Dette er et ganske ferskt bilde, men det kommer til å stå helt fiks og ferdig da ved utgangen av dette året. Vi setter da inn fisk i Belsvik 2 da, den delen til høyre i tredje uke i januar. Da er vi i gang, og dette vil gi oss betydelige løft i volum. Ikke i 2022, men i 2023. Det lover godt.
Ja, det var det vi hadde. Da avslutter jeg igjen med verdikjeden vår som vi prater mye om. Ja, her har vi store forbedringspotensiale i alle ledd. Vi jobber mye med og målrettet jobbing på hvordan vi skal ta ut disse forbedringene i verdikjeden vår og sikre at vi når vårt mål så raskt som mulig. Da, Sjur? Har vi tid til spørsmål?
Ja, da går det an å stille spørsmål både på internett og da får vi spørsmålet opp her. Og så har vi med oss en mikrofon, så vi kan begynne med spørsmål fra salen.
Carl Emil fra Pareto. Et spørsmål om Aurora. Både i forhold til inn i Q4, er det sånn at denne CMS siten er ferdig nå? Og litt på volumer. Altså litt kanskje på den skuffende siden guidingen for neste år. Men er det sånn at også der er det potensial inn i 2023 på grunn av disse store smolt investeringene? Litt som dere kommenterer rundt Midt-Norge.
Ja, jeg tar det første. Altså, det var ikke bare en site, det var flere siter. Det var et sted over 2 millioner fisker. Altså, en batch fra Laksefjord som ikke gikk sånn som det skulle. Det var på flere siter, og det er vi ferdig med nå. Ser du da inn i neste år, så har vi jo slitt med vintersår 2 siste år. Vi har gjort veldig mange tiltak mot vintersår. Og så mener vi og tror vi at vi har vesentlig redusert det. Vi har gjort enda mer i år enn det vi gjorde i fjor som er den fisken vi skal slakte til vinteren. [/Foreign language]
[Foreign language] litt av det som ligger i den guidingen til neste år er jo en forsiktighet rundt at vi muligens må ta ut fisk før vi hadde optimalt tenkt da, i 2022. Men det vet vi ikke ennå, sant, men det er for at det er litt forsiktig. Det er da riktig, som implisitt ligger i spørsmålet at i 2023 så er det potensiale for å vokse fra de volumene som vi har guidet på i 2022. </Foreign language]
Takk. Et spørsmål om hvitfisk. Er det riktig å anta at landindustrien går veldig mye bedre i år enn i fjor, eller er det andre ting som gjør at det er såpass mye bedre år og vår på hvitfisk?
Nei, at landindustrien går veldig mye bedre i år enn i fjor. Så er jo spørsmålet hvorfor det er. Der er det flere faktorer. Det ene er at vi tror at vi driver veldig mye bedre enn i fjor. Men skal det også nevnes et element i at det prisbildet, altså landindustrien, er jo en pristaker på råstoff siden og selger videre gjerne på kontrakter. Så det leddet i verdikjeden har hatt en del veldig tøffe år når torskeprisen har gått opp, opp. Sant, det har ikke vært billig i år. Så forbedringen i den delen av verdikjeden er drevet av at vi er bedre, men også drevet av at rammevilkårene med bare økende pris har vært enklere i år enn i fjor. Så det er litt sånn blandet bilde.
[Foreign language] Vi er utvilsomt landindustrien gjør det veldig mye bedre i år enn i fjor. Ja. [/Foreign language]
Takk.
[Foreign language] Hei. Nå har de slaktet en del post-smolt fisk. Hvordan er EBIT per kilo og kost per kilo på den mot vanlig fisk på tilsvarende sites?
Det er altså sånn, og det kan vi prate om evig lenge. For det du egentlig spør om er jo hva er produktkalkylen og hvordan setter man opp produktkalkyler i en virksomhet? I dag så har ikke vi produktkalkyler per merd. Sant, altså, vi regner ikke per merd, vi regner per lokalitet. I lokalitetene vi slakter så er det både fisk på 160 gram og fisk på 500 gram. Så det, for å svare bedre på hva er de biologiske prestasjonene da på post-smolt og det vi har gjort siste år. Altså det vi har gjort, det nye anlegget i Skjærelva. Det var ferdig i 2019. I 2019 så slaktet vi vel 58,000 tonn i Lerøy Sjøtroll. Nå i år så slakter vi 170,000 tonn.
Det er jo en vekst på 13,000 tonn, og vi trodde at den veksten skulle være ikke 13,000 tonn, men 18,000 tonn. Det er skuffende at vi ikke er helt på 18,000 tonn i år. Det tror vi skal få til neste år, men ikke i år. Betyr det at den smolten vi har hatt ut av Skjærelva og ut av de andre anleggene våre ikke har gått så godt som vi hadde tenkt, spesielt i september og oktober. Ja, det stemmer, vi har tapt tilvekst i spesielt oktober i forhold til forventning. Det er også riktig at tilveksten er bedre enn noen gang har vært. Bildet på den her post-smolten som vi har sett litt spekulasjoner på at den går ikke helt i henhold til forventningene.
Det er riktig som vi viser nå i oktober, så har ikke den gått helt i henhold til forventning. Den går bedre enn det vi har gjort før. Sant, og så må vi ha med oss at den regionen vi driver i Hordaland er veldig krevende. Sant, og når du ser på hva resultatene til operasjoner rundt oss og i sum da, så mener vi at vi relativt presterer ikke så godt som vi skulle ønske. Det er ingen tvil om at det er vesentlige forbedringer i Lerøy Sjøtroll i sum siste to år. Det er det. Kostnaden på laks og ørret og i sum, det har vi ikke gitt, og vi regner ikke.
Altså, de produktkalkylene sånn som du spør om, det regner vi egentlig ikke helt på da. Men vi ser jo på performance og på post-smolt, så er det noe som går fantastisk bra. Så er det noe som ikke går fantastisk bra. Det er spesielt en batch som vi snakket om i Laksefjord. Det er jo noe av det fine når du går ned til 1 anlegg istedenfor mange, er at du kan lære mye mer. Sånn, så her er det 2 millioner fisk i hver batch, i Skjærelva i juni utsett i fjor. Da er det 2 millioner fisk som ikke har gått så bra som vi skulle ønske. De har vi slaktet nå. De er ferdig i løpet av oktober, så de har ikke
Performer så bra. Det betyr ikke at alle batchene før ikke har gjort det. Det ligger mye. Det er mye lettere å lære også med færre smoltanlegg enn det vi har hatt før. Takk. Ja, var det noen flere spørsmål? Det var stille fra internettet, Henning. Har vi dekning her? Jeg tror vi har dekning. Vi fikk akkurat en test. Der var et spørsmål fra salen. [/Foreign language]
Ja, bare kort spørsmål på torsk. Sant, du sier at kvotene går ned. Det som er interessant nå er at nå satses det jo enormt på oppdrett av torsk. Du skal få slippe å uttale deg om hva du mener om det, men dere selger jo oppdrettstorsk. Er det sånn at den oppnår en vesentlig høyere pris enn villfangst? Og hva tror du om det fremover?
Nei, altså, jeg har tro på at det kan bli noe som kan etablere seg under forutsetning av at du klarer å få en stabilitet i produksjonen på det, og du kan bygge et marked på det. At potensialet for en merpris på fersk torsk, oppdrettstorsk, vil være der under forutsetning av at du får stabilitet. For da kan du være i butikk eller i restaurant hele tiden, og du kan bygge det markedet. Det eneste jeg er litt sånn bekymret for, det er liksom det at alt skal gjøres på en gang. Sant, det er at når ting går for fort, sant, og så kommer disse store volumene og så. Altså, du må bygge markedet er ikke sånn at plutselig så er det der. Det må bygges over tid, og det må bygges stein på stein.
[Foreign language] Jeg har tro på oppdrettstorsken og gode erfaringer med det vi har solgt av oppdrettstorsk og så absolutt et potensiale markedsmessig for det. Produksjonen er nå ikke jeg den som er spesialisten på. Vi ser jo det at kvaliteten på det som produseres nå begynner å bli veldig bra. Tror vi at mange av de utfordringene som var tidligere, altså, det er vel da 10 år tilbake, 15 år tilbake i tid. Altså mange av de utfordringene er løst da, eller er i ferd med å løses. Vi skal nå bidra med det vi kan på markedssiden og å utvikle torsk på oppdrett. Det kan også være at det kan være en noe som er relevant for.
Vi har 11 hvitfiskfabrikker i Nord-Norge, så det er klart det å få stabilitet inn i de hvitfiskfabrikkene det også vil jo bidra positivt for oss. Vi heier veldig på oppdrettstorsken.
Siste spørsmål kanskje om ørret. Hvordan har marginen vært i kvartalet på ørret versus laks i sjø, Sjøtroll? Hvordan ser dere på markedsbalansen inn i 2022, i forhold til ørretpriser og hva vi skal tenke der?
Nei, du kan ta det. Det er på ørret så har vi mye god produksjon. Produksjonen på ørret og det har vært litt mer behandlinger enn det vi har vært vant til. Det har vært litt mindre, og nå begynner det med vær og vind, og det har vært litt mindre snø i fjellene i Hordaland i år. Og litt mindre ferskvann. Så litt mindre salinitet i fjordene som har gitt litt mer lakselus og litt mer behandling. Men tross det så er produksjonen på ørret veldig god. Kostnadsnivået er bedre enn på laks, og marginen i dette kvartalet er noe bedre på ørret enn på laks. Det er det. Og så ser vi da på, skal nesten snakke om prisoppnåelsen dette kvartalet.
Ser vi på det vi oppnådde på laks kontra ørret, så er vi cirka NOK 2 lavere på ørret i prisrealisering dette kvartalet sammenlignet med laks. Det er jo mindre gap enn vi har vært vant til. I det så ligger det at kostnadene på ørret er mer enn NOK 2 bedre enn på laks da i dette kvartalet. Balansen fremover, Henning? Ja, nei altså nå, altså utsettingen i Norge er jo ned, så vi forventer jo lavere volum i Norge i 2022. Ørreten er, altså den selges veldig bra. Kvaliteten på det vi har nå er bra. Vi har en større stabilitet i volum i Norge gjennom dette året. Altså gjennom året. Igen, så til oppdrettstorsken. Det er sant, den stabiliteten er utrolig viktig når du skal bygge et marked.
At dette å ha 20% av volumet i første halvår og 80% i andre halvår, det fungerer ikke, at da må du ut første halvåret og ut av kanalene, og så må du bygge det opp igjen, sant. Men stabiliteten på ørret da i Norge har jo vært veldig bra i år, og det ser ut som det skal bli en god stabilitet til neste år, men lavere volum da. Vi får vel si at ja, kanskje ørreten is back. Det og når tid var det vi ble hevet ut av Russland? Kyrre, du husker jo det veldig godt den dagen der. På fødestuen faktisk. Det var syvende august 2014. Ja. 60 ubesvarte anrop. Da var ikke vi så høye i hatten og vi som hadde veldig tro på denne ørreten.
Plutselig så mistet vi 50% av markedet, sant, så det. Vi har jo klaget over ørreten i veldig mange kvartalspresentasjoner, de siste 6-7 årene. Dessverre. Nå kan vi kanskje glede oss litt mer. Det er positivt. Både markedsutviklingen og kvaliteten og stabiliteten i produksjonen på ørret. Veldig bra. Da tror jeg det var flere spørsmål. Da er tiden gått ut også, så da får vi takke for oss. </Foreign language]