God morgen og hjertelig velkommen til resultatpresentasjonen for SpareBank 1 SR-Bank for tredje kvartal 2023. Dette er faktisk min fjerde kvartalspresentasjon som konsernsjef i SR-Bank, men det er min aller første presentasjon med fysisk tilstedeværelse. Resultatene for kvartalet og hittil i år viser jo at det faktisk går an å drive bank hjemmefra. Jeg pleier å si at vi som bank er et speilbilde av den økonomien og den som vi opererer i. Nå går det veldig mye bedre i norsk økonomi, og det gjenspeiles også i våre resultater. Som ny konsernsjef så har jeg måttet ta i bruk litt andre verktøy for å bli kjent med organisasjonen og bli kjent med virksomheten.
Jeg tror jeg har fått dannet meg et ganske godt bilde av konsernet som en fremoverlent organisasjon med mye energi og mye vilje og god kommersiell teft. Jeg tenker det er et ekstremt godt utgangspunkt for SR-Bank også i fortsettelsen. Skal vi sette dere så mye plass her, så får vi gjøre sånn. Jeg tenkte jeg skulle si noen ord om den nye strategi for konsernet innledningsvis. Som vi har arbeidet med i konsernledelsen nå i vår og i høst. Hensikten med konsernet den ligger fast, og det er en utrolig god grunnmur for oss å bygge videre på. Dette er jo også et konsern i veldig god fart, og vi har en ambisjon om å bli en ledende finanskonsern for hele Sør-Norge.
Vi skal være mer enn en bank for kundene våre, og det er også navnet på vår nye strategi. Vi går fra å ha en overordnet konsernstrategi til å ha en mer samlet strategi for hele selskapet, og som skal gi retning for alle divisjoner og alle døtre. Vi går fra å ha bærekraft som et eget strategisk tema til å bli en helt integrert del av vår forretning, og vi har som sagt en overordnet ambisjon å bli finanskonsern for Sør-Norge, og vi har da etablert tydelige felles vekstmål og felles prioriteringer på hvordan vi skal realisere den ambisjonen. Det holder vi på med å knage ned nå i alle deler av virksomheten. Hovedoverskriften vår er at det skal være enkelt for kunder og enkelt for de ansatte.
Altså det å drive med forenkling og effektivisering både ut i kundeaksen og i det operasjonelle i vår virksomhet. Det står helt sentralt. Vi skal evne å spille enhetene i konsernet sammen. Jeg tenker at om du er en person som driver en bedrift, så har du en forventning om at banken ser deg som den personen og det du representerer inn i banken og ikke enten som en personkunde eller som en bedriftskunde. Bare for å gi et eksempel. Det betyr at vi er nødt til å samspille på en helt annen måte i banken for å klare å levere den ambisjonen ut til kundene. Så lever vi av tillit, og vi er også har blitt vi ivaretar data for våre kunder, og det har vi gjort i årevis. [/Foreign language]
Til forskjell fra andre aktører som ikke er regulert og som kanskje ikke har forvaltet tillit over så lang tid, så er vi veldig nøysomme med hvordan vi både forvalter data og tillit. Vi skal også bruke denne mye mer målrettet gjennom teknologiske løsninger for å gi mer innsikt og mer treffsikre aktiviteter ut mot kundene våre. Vi ønsker å være en fremtidsrettet relasjonsbank, hvor vi bruker både data og innsikt og det fysiske nærværet som oppskriften på å vinne kundenes gunst. I dette ligger også at vi skal være en god og aktiv spiller inn i det fellesskapet vi har med 14 andre sparebanker i SpareBank 1-alliansen, hvor vi eier produktselskaper og IT-utvikling og tar ut skalaeffekter gjennom alliansen.
[Foreign language] Ønsker vi å være også mer enn en arbeidsplass, og være attraktiv, for ansatte og ivareta og utvikle den kompetansen som organisasjonen har og som skal, vi skal levere ut til kundene våre. Vi ønsker å ha en lønnsom og selektiv vekst. Vi ønsker å vokse både i bredden og gjennom diversifisering, geografisk og bransjemessig. Det er en strategi som konsernet startet, for en del år tilbake, og som viser også litt hvor vi står akkurat nå, men som har vært en lønnsom og riktig oppskrift som vi tenker å fortsette. [/Foreign language]
Vi har et langsiktig mål om å levere en egenkapitalavkastning på minimum 12%, og vi ønsker også å levere en kostnadsprosent på mindre enn 40 og være blant den beste tredjedelen av sammenlignbare banker. Vi skal være aksjonærvennlig og ha en forutsigbar utbyttepolitikk og dele ut i om lag 50% av resultatet løpende. Det bærekraftsaspektet som skal være integrert i alt vi gjør, i hvordan vi skaper verdifulle kundeopplevelser, hvordan vi leverer resultater, hvordan vi driver virksomheten og hvordan vi samarbeider med hverandre og ikke minst bidrar til samfunnet utover det å være bank. Mitt ønske er at alle ansatte skal ha et aktivt og ansvarlig forhold til bærekraft. Innenfor bærekraftsområdet har vi satt oss noen konkrete mål, og de skal jeg komme tilbake til litt senere i presentasjonen. Vi har allerede startet denne reisen.
Jeg kom til en svært veldrevet og profesjonell organisasjon og med som sagt utrolig mange flinke mennesker, så og jeg gleder meg over å få lov å møte de i 3D fortsatt. Senest i dag her i morges på presentasjonen. Vi har satt en ny organisering fra første oktober og har gjort en del endringer i strukturen vår. Blant annet har vi styrket SMB-satsingen gjennom å nå ha to bedriftsmarkedsdivisjoner, en for storkunde og en for SMB, og hvor SMB-delen også inkluderer Forretningspartner som er regnskapsførelsvirksomheten vår. Vi har styrket miljøet rundt det som handler om digital, altså digital forretning og understøtting av kundesegmentene. Jeg håper vi skal bli et enda mer markedsrettet konsern, og jeg har også valgt å styrke HR-enheten som strategisk verktøy for å utvikle organisasjonen videre.
Håper jeg dere har fått med dere at vi kjøpte Tveit Regnskap i vår, hvor vi doblet vår virksomhet innenfor regnskapsområdet, og da er vi en av Norges største regnskapsbyråer, i tillegg til at vi har en satsing på heldigital bank pluss regnskap gjennom Uni Micro. Har vi også i dette kvartalet fusjonert SR-Forvaltning med SpareBank 1 Forvaltning, og hvor vi nå omdøper SR-fondene til SpareBank 1-merkevaren, og hvor disse skal forvaltes og distribueres gjennom hele SpareBank 1-alliansen sammen med ODIN-fondene som også nå er en del av SpareBank 1 Forvaltning. Til sammen har vi da NOK 130 milliarder til forvaltning i dette systemet, hvorav SR-Bank har noe over NOK 30 milliarder som en andel av det.
Vi har da gått inn i denne transaksjonen, eller ut vil jeg kanskje si, med et eierskap på 38%, og som vil bli dynamisk justert etter hvert som de resultatene vi bidrar til å skape inn i selskapet. Jeg opplever at vi har allerede startet reisen. Vi er i god driv og vi skal utvikle dette konsernet lønnsomt og med lønnsom vekst fremover. SR-Bank har nå 40% av utlånsporteføljen utenfor Rogaland. Suksess i Oslo sammen med offensiv og lønnsom vekst i Vestland og Agder gjør SR-Bank nå til et finanskonsern for hele Sør-Norge. Selv om utlånsvolumet i vår eldste region eller vårt arnested Rogaland viser flat utvikling de siste årene, så er jeg utrolig fornøyd med at personmarkedet opprettholder sin markedsandel og viser en årlig vekst på rett i underkant av 3%.
Bedriftsmarkedet har i samme periode redusert sine utlån i Rogaland, og dette handler blant annet sammen med nedbygging av eksponeringen mot offshoresektoren som jeg vet at Inge kommer til å gå litt mer inn på senere i presentasjonen. Det er jo artig da å registrere at i de siste 12 måneder så har faktisk Kristiansand og Stavanger vært de av de store norske byene med sterkest prisvekst i eiendomsmarkedet. Endelig begynner vi å se at regionen sitt driver, som eller en viktig driver for personmarkedet, nemlig eiendomsmarkedet, er kommet tilbake i fart. Med da synkende arbeidsledighet og også optimisme og vekst i bedriftsmarkedet, så er situasjonen i både region Rogaland og i Norge for øvrig solid. Konsernet kan vise til et godt resultat siste kvartal, som et resultat av sterk underliggende drift, lave nedskrivninger og også et godt finansresultat.
Egenkapitalavkastningen etter skatt i kvartalet ble på 11.7%, opp fra 8.2% i fjor, og men ned fra 13.2% i andre kvartal i år. Egenkapitalavkastningen hittil i år ble på 12.1%, som er kraftig opp fra 5.2% i samme periode i fjor. Nedskrivningen i kvartalet ble på NOK 37 millioner mot NOK 369 millioner i fjor og en reduksjon på NOK 21 millioner fra andre kvartal. Ren kjernekapitaldekning er nå på 17.6%, og det er godt over myndighetenes minimumskrav på 15.2% og vår interne målsetting på 16.7%.
Så minner jeg om at vi siden fremleggelsen av andre kvartal har betalt ut 3.10 NOK i utbytte, som isolert sett har tatt ned den rene kjernekapitalen med 0.6 prosentpoeng. Kostnadsprosenten for hele konsernet ble på 39.7% per tredje kvartal, og i morbanken reduserte vi kostnadsprosenten fra 32.1 i fjor til 32.1. Morbanken ble på 32.1, som er ned fra 32.7 i samme periode i fjor. Dette viser jo at vi driver morbanken mer effektivt enn vi gjorde i fjor.
Utlånsveksten vises her på 12 måneders rullerende basis og blir på 31.31%, som er noe lavere enn det vi har målsatt oss, nemlig mellom 5% og 7% for året som helhet. Personmarkedet viste en vekst på 4.6 og bedriftsmarkedet på 0.1. Bedriftsmarkedsaktiviteten eller porteføljen har vokst med 3.6% hittil i år, og det er fremdeles da preget av at vi hadde en del store innfrieelser i fjerde kvartal i fjor. Den høye innskuddsveksten på 16.8% tilsvarer NOK 19 billion. Hvis vi renser for veksten i offentlig sektor, så var veksten på 13.1% og den høye innskuddsveksten i BM og PM eller både personmarkedet og bedriftsmarkedet kan delvis forklares med COVID-19 effekter, samt at vi har fått en del nye kunder innenfor offentlig sektor.
Konsernets langsiktige mål for egenkapitalavkastningen er på 12%, som nevnt tidligere, og som følge av ettervirkningene av COVID-19 og samt økonomiske utfordringer innenfor utlån til offshore-relatert virksomhet. Ved inngangen til året så ble målsettingen for egenkapitalavkastningen for i år satt til 11%, og det sier seg vel selv at når vi hittil i år er på 12.1%, så er sannsynligheten for å nå det målet ganske høy. Det bør skje mye galt i fjerde kvartal om vi ikke skulle klare det. Som nevnt en ren egenkapital på 17.6 som er ned 0.7 prosentpoeng fra utgangen av 2020.
Det å få lov til å lede en så solid bank som SR-Bank, og hvor vi da som første bank i Norge besluttet å utdele det utbyttet som vi hadde fullmakt til, men som vi ikke hadde anledning til å utdele. På samme dag som bortfall av begrensningen fant sted. Håper jeg dere har lagt merke til. Sum nedskrivninger er som sagt tidligere NOK 37 million i kvartalet og NOK 216 million for hittil i år. Det tilsvarer 0.013% av brutto utlån. Kontrollert gjenåpning som samfunnet startet etter sommeren og god vaksinasjonsgrad, og at vi nå på en måte er i ferd med å komme ut av pandemien.
Vi får håpe at det vi får lov til å fortelle slik, sammen med redusert eksponering mot offshoresektoren gjør at, nedskrivningene totalt sett for 2021 naturlig nok blir, lavere enn det vi fryktet ved inngangen av av året. Vi har en målsatt kostnadsvekst for året på 5%, og det er ikke oppjustert med økte kostnader, knyttet til oppkjøpet av Tveit Regnskap eller økte kostnader i EiendomsMegler 1 eller høy aktivitet som følge av et svært godt eiendomsmarked så langt i 2021. Konsernets kostnadsvekst er på 11.5%. Det er jo rart å si at jeg er utrolig fornøyd med noen av de kostnadene. Det er vel ikke normalt en konsernsjefs oppgave.
Det er klart at når nesten alt dette kommer fra økt aktivitet i EiendomsMegler 1, økt aktivitet innenfor regnskapsområdet som hvor inntektene følger umiddelbart med. I tillegg til at vi har satt av til variabel lønn, og vi står igjen med en kostnadsvekst på 0.8% på en måte kjernevirksomheten. Tenker jeg at jeg lever godt med en kostnadsøkning på 11.5%. Vi velger å holde fast ved vårt anslag for vekst i utlånsvirksomheten på 5%-7%. Jeg har fortsatt veldig god tro på at vi skal nå det ved slutten av året. Utbyttet på NOK 3.10 er omtalt tidligere. Det utgjorde 49.8% av årsresultatet for 2020, og utbyttestrategien vår på 50% ligger fast også i fortsettelsen.
Da skal Inge gå litt mer i detalj på resultatene, og så kommer jeg tilbake som sagt med litt mer rundt målsettingen vår på bærekraftsområdet og en liten oppsummering.
Takk for det, Benedicte. Jeg minner om at salen selvfølgelig kan få lov å stille spørsmål etterpå. Det er også mulighet for å sende inn spørsmål på mail. Resultat@sr-bank.no. For de som følger oss på webcasten, så er det også en mulighet på webcasten til å sende inn spørsmål. Vil Benedicte og meg prøve å svare på de i etterkant av selve presentasjonen. Hoppe på hovedtallene for kvartalet. De viser netto renteinntekter på NOK 989 millioner, som er NOK 12 millioner mindre enn forrige kvartal. Det er som vi var inne på i forrige kvartal, en effekt som ikke er uventet, i det NIBOR har steget betydelig gjennom perioden. Jeg skal vise litt mer detaljer på det om noen folier. Netto provisjon og andre inntekter er på NOK 406 millioner.
Det er litt ned da for kvartalet, men naturlig nok preget av sesongvariasjoner der det er roligere for både EiendomsMegler 1 og Forretningspartner midt på sommeren. Det er en naturlig sesongmessig variasjon. Nettoinntekt fra finansielle investeringer er på NOK 234. Det er et nytt godt finansresultat, og når en ser på linjen mot høyre så er det sterke tall nå mange kvartaler på rad. Etter en trøblete inngang på 2020 så har vi nå 6 sterke kvartaler på finanslinjen. Ikke minst så leverer jo da Gruppen som jo har vært børsnotert tidligere, og Fremtind som en stor faktor av det, leverer et nytt sterkt kvartal.
Netto, da så står vi igjen med inntekter på NOK 169, og på linjen under så ser en da at kostnader, det er også litt ned for kvartalet fra NOK 681 til NOK 666. Det er egentlig de samme sesongmessige variasjonene, der når det er litt lavere omsetning på megler og i regnskaps kjeden vår, så betyr det og at kostnadene blir litt lavere. Vi har et visst innslag av sesongvariasjoner der, også. Nedskrivningene da på 37 ned fra 58, og vi ser at vi da med 216 hittil i år er veldig mye lavere enn det vi var på samme tidspunkt i fjor da vi hadde NOK 1,760 million i nedskrivninger.
Det er klart at det har enormt mye å si for egenkapitalavkastningen. Skattekostnaden er opp dette kvartalet, til tross for at driftsresultatet er ned, og det virker litt sånn kontraintuitivt. Det var et skattemessig underskudd i datterselskap, Ryger, som vi dro nytte av i andre kvartal. Så de NOK 143 er egentlig litt sånn urepresentativt, lave, i tillegg til at det er litt innslag av permanente forskjeller. Altså forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og skattemessig resultat, som øker skattekostnaden noe i dette kvartalet. Vi står da igjen med et resultat på NOK 816 etter skatt.
Ser vi da på endring i resultatet fra samme periode i fjor til samme periode i år, så ser vi det at til tross for den volumøkningen som Benedicte har kommentert, så har vi altså NOK 163 millioner mindre i netto renteinntekter hittil i år enn hittil i fjor. Vi ser jo det at det er jo kontinuerlig et marginpress, og dermed så er det jo enormt viktig at vi også greier vekstmålsetningene våre. Andre inntekter er jo da godt opp både av megler og øvrige andre inntekter som viser pluss, og selvfølgelig da kjøpet av Tveit Regnskap som er inne i regnskapet vårt fra 15. april, gjør jo da at andre inntekter er opp. Har vi da altså et finansresultat som er NOK 234 millioner bedre enn samme periode i fjor.
202 millioner mer i kost trekker andre veien, men da altså nedskrivninger som er i overkant av NOK 1.5 billion lavere enn det vi var på samme periode i fjor, gjør da at vi havner på et resultat hittil i år på NOK 2,765 million, og en betydelig økning på resultatet opp til de 12.1% egenkapitalavkastning som vi da står på med halvåret. Så skal jeg bla over nøkkeltallene, men gå litt dypere inn i marginbildet for i forhold til de NOK 989 millionene i netto renteinntekter, så er det klart at det er et av de tallene som jeg greier å forklare. Hvis en ser på den lyseblå til venstre på utlånsmarginen, så ser en at for personmarked så synker marginen fra 1.63% til 1.49%.
Vi kjenner igjen bildet at først stiger NIBOR, så kommer Norges Bank, så beveger bankene seg ut og varsler renteendringer på lån. Med 6 ukers varslingsfrist til kundene så gjør det at den renteendringen blir først implementert sånn rundt tiende november for vårt vedkommende. Det betyr at vi har da et kvartal bak oss der NIBOR har steget fra cirka 0.20 og opp til 0.50. Og denne marginen måler jo vi mot faktisk NIBOR, og det fører da til at vi taper 14 punkter på personmarked. Ser dere og at vi taper 16 punkter på bedriftsmarked. Kan en lure på ja, det virker kanskje litt rart siden vi tross alt har en betydelig andel av lånene våre kvotert mot NIBOR.
Da er det sånn at når du kvoterer det lånet så tar du utgangspunkt i NIBOR en dato, og så setter du den prisen for de neste tre månedene, til kunden. Når vi da for eksempel på et lån setter en pris første juli, så gjelder den for juli, august og september. I mellomtiden har da NIBOR krøpet opp. Det betyr at også på bedriftsmarked så har vi en legeffekt i forhold til de facto og forrige priser. Det mønsteret ser en hvis en går tilbake til første og andre kvartal 2020 når COVID-19-krisen traff oss. NIBOR falt brått. Da ser en jo en betydelig marginekspansjon på personmarked fra 48 til 85. En ser også en økning på marginen på bedriftsmarked. Av samme grunn, bare det at da var fortegnet, motsatt.
Det betyr at, i likhet tror jeg med alle landets finansdirektører på banksiden, så gleder vi oss over en NIBOR som sånn sett er på vei opp. For det er alt annet like positivt i forhold til å kunne skape rentemargin. Vi har jo hatt en lang periode der det har vært vanskelig å justere innskuddsbetingelsene når NIBOR var på vei ned. Men på veien opp mot en høyere rentebane så er vi løpende egentlig da på en måte på etterskudd med å justere prisen ut til kundene våre på både bedriftsmarked og personmarked, og det har da en betydning inn mot utlånsmarginen. På den andre siden sett så ser en på da på innskuddssiden.
Hvis en tar den lyseblå på nytt, så ser en nå at når en ikke regulerer pris på lån og heller ikke regulerer på innskudd, så er jo det positivt for innskudds marginen, så der vinner en 12 basispunkter. En vinner bare 4 basispunkter på BM. Det er fordi at i bedriftsmarked så er en mye større andel da av innskuddene, de er jo også NIBOR kvotert, men på innskuddssiden så kvoterer en månedlig. Der er en egentlig raskere med å la kunden på en måte få både fallende NIBOR i betydning reduserer vår fundingkost, men de får også raskere inn en høyere rentekost sett med mine øyne når NIBOR stiger.
Summen av dette samtlige at vi tok opp et senior etterstilt lån i begynnelsen av juli som har kostet cirka NOK 60 million mer på fundingkostnaden, gjør at vi til tross for noe volumøkning er ned fra andre kvartal til tredje kvartal. Som sagt, jeg liker en stigende NIBOR. Vi må bare komme opp på et nivå der den stabiliserer seg sånn at de etterslepseffektene da opphører. Dette bildet da i forhold til fjerde kvartal, det vil jo naturlig nok bli bestemt av stigningstallet på NIBOR her. Så langt i kvartalet er jo NIBOR fortsatt opp, og det vil nok sannsynligvis gjøre at det som er netteslepseffekt i tredje kvartal vil nok også sånn alt annet like være netteslepseffekt i fjerde kvartal.
Som sagt, på toppen av bakken så er det utsikt til bedre rentemarginer, og det er selvfølgelig det viktigste i forhold til framtiden. Veksten 4.6 på personmarked, cirka NOK 1 milliard i økning, dette kvartalet. Benedicte nevnte bedriftsmarked. Som vi ser nå er vi på positiv vekst på 0.1%. Det er da altså når en sammenligner cirka NOK 77 milliarder med NOK 77 milliarder tredje kvartal 2020. Når vi da skal til neste kvartal sammenligne det med 74 fordi det var en del innfrielser i fjerde kvartal i fjor, så forventer vi da at bedriftsmarked er i området 5%+ på veksten. Dermed at vi er innenfor det vekstanslaget som er gitt på året på 5%-7% for konsernet samlet sett. Utlånsporteføljen, Benedicte kommenterte også offshore.
Der er nå brutto utlån nede i 3% av vår totale balanse. Måler vi på EAD, altså inkludert type garantier og trekkfasiliteter, så er exposure at default enda lavere på 2.6%. Vi har jo bygd den porteføljen betydelig ned. Den har jo både blitt bygd ned på grunn av de nedskrivningene som vi gjorde i fjor. Men det er jo også tross alt mange kunder som også er i stand til å betjene hele de avtalte avdragene, eller delvis. Vi bygger jo ned den porteføljen og allikevel har en totalvekst. Men blir jo da skrudd ihop på en litt annen måte når vi går fremover. Det gjør at vi skal ha mindre konsentrasjonsrisiko både i forhold til størrelsen på engasjementene og bransjerisiko når vi går fremover.
Ser vi på belåningsgradene så er det nevnt et boligmarked som nå er betydelig mer positivt. Det ser vi på cirka 11% økning på antall transaksjoner i eiendomsmeglerne. Vi ser det jo også på sikkerhetsverdiene våre, som jo nå da betyr at vi har en betydelig høyere andel av lånene våre under 70% LTV. Som en ser så er det en positiv migrasjon i hele utlånsporteføljen. Det er også så god utvikling i personmarkedsporteføljen at på risikovekt siden så blir vi fanget av gulvet på 20%. Risikovekten er egentlig i henhold til våre interne modeller 18.1%, som egentlig gjør at vi skulle hatt rundt NOK 3.5 milliarder mindre i risikovekta assets hadde vi fått bruke modellene fullt ut. Det er jo 20% gulv.
Det er en pågående diskusjon i forhold til at Finanstilsynet har ønsket å gjøre innskjerpelser. Som det viser har vi et godt fribord her på personmarkedet der vi uansett er fanget av 20% risikovekt nå. Da vil det kunne bli på en måte regelverkstilstramminger som likevel gjør at det skal en del til før vi går over gulvet på 20%. En veldig god personmarkedsportefølje. Innskuddene er allerede dekket. Jeg sier ikke mer om dem. Ser vi på netto provisjon og andre inntekter, har vi en økning hittil i år mot hittil i fjor på cirka 24%. Ser en økning på betalingsformidling fra andre til tredje kvartal.
Nå er det jo sånn at når en er ute og reiser så må en nesten ha sånn reiser alene skilt når en nå begynner å ta fly igjen. Men jeg ser jo at det er flere folk på flyplassene, så det virker jo som at reisemønsteret er i ferd med å endre seg, og det vil jo i utgangspunktet være positivt i forhold til betalingsformidling med økt bruk av kredittkort. Litt omlegging på sparing og plassering, som har en kostnad for oss i forhold til de provisjonene. Det er jo et område som har vært veldig mye i fokus og der det er et sterkt marginpress. Vi har økt AUM med over NOK 7 milliarder i løpet av året, så vi har god fart på spareområdet. Vi har jo også, som Benedicte nevnte, avtalt at vi legger inn SR-Forvaltning i SpareBank 1 Forvaltning.
Har en sterk satsing for alliansen der SR-Bank vil bli største eier med omtrent 28% i det felles selskapet som også da eier ODIN Forvaltning, som har en veldig god resultatutvikling. På forsikringsområdet så er det lenge siden vi har hatt så høye inntekter hvis vi i det hele tatt har hatt det på forsikringsområdet. Du er oppe fra NOK 154 million til NOK 172 million. Eiendomsmeglerne har jeg kommentert, og som en ser da på Forretningspartner, så har de nesten doblet omsetningen sin hittil i år i forhold til hittil i fjor.
Viktig på andre inntekter begynner å bli et anstendig resultatbidrag i, og for konsernet som helhet fra dette området, og viktig som kundelim spesielt inn mot SMB, der helhetlige løsninger for bank og regnskap er et område som jeg har stor tro på skal gi oss et tjenestespekter som er bedre enn de fleste konkurrentene og være et godt kundelim. I tillegg til Forretningspartner og har andre tjenester innenfor Bear Craft innenfor, CFO for Hire innenfor consulting som vi tilbyr, våre kunder i god samhandling mellom bedriftsmarkedet miljøene ute i regionene og, Forretningspartner. Tveit Regnskap, som er virkelig et av landets beste miljø. For det har jo ytterligere vært med å styrke det, miljøet vårt, både på kompetanse og på distribusjonskraft. Jeg er godt fornøyd med den utviklingen her vi står, nå.
På finans så er det da et kvartal der det ikke er de store variasjonene ifra forrige kvartal. Fra litt minus på basispunkt til positiv NOK 20 millioner. Ellers ikke noen spesielle faktorer i dette kvartalet sammenlignet med forrige kvartal. Ser vi da på datterselskapene, så ser vi da at EiendomsMegler 1 leverer faktisk NOK 51 millioner hittil i år, som jeg må si er et meget sterkt resultat. Da altså en økning i antall omsetninger på omtrent 11%. SR-Forvaltning, som da skal gå inn i dette allianse selskapet, har jo utviklet sin AUM og i betydelig grad utviklet resultatet gjennom året. Det er et godt selskap som vi er med å pode inn i den samlede allianse satsingen. SR-Bank sin 100% eierandel i dette selskapet.
Det speiler jo vår AUM og den satsingen som vi har hatt på spareområdet i mange år. For vi er med det dobbelt så stor som neste eier i alliansen. For her har vi da innført et såkalt dynamisk eierskap der vi reallokere eierprosenten en gang i året, avhengig av hvor mye volum og inntjening en har tilført til et selskap. Det er en distribusjonsmodell som vi har utviklet i fellesskap i alliansen for å stimulere alle deltakerne i alliansen til å bygge volum, men samtidig sikre at en ikke blir for opptatt av om en får betalt som distributør eller en får betalt som eier i bunnlinjen. For har en da en helt annen posisjon som distributør enn en har som eier. Og så blir en jo naturlig nok opptatt av hva er det du får, hvor får du betalt?
Er det finansdirektøren som får betalt på bunnlinjen, eller er det linjen som får betalt gjennom provisjoner? Da har vi utviklet denne dynamiske modellen som vi også har på kredittselskapet vårt, og det tror jeg er en veldig god modell i alliansen, både når det skjer strukturendringer og i forhold til å premiere de som faktisk lykkes best med å bygge og samle volum i allianse selskapet. Det er et godt eksempel på at når vi nå feirer 55 år i – skulle jeg si samboerskap eller ekteskap eller hva en kaller det – i alliansen med et godt samarbeid innenfor produktselskaper og brand og teknologi, så evner vi å fornye måten vi er skrudd ihop og sånn at dette er relevant og attraktivt for alle og sørger for at vi lykkes i suksess.
En god prosess og et godt utkomme for alle deltakerne i alliansen. Tilknyttede selskaper har jeg allerede kommentert. Gruppen leverer da altså NOK 30 millioner til SR-Bank på vår 19.5% eierandel dette kvartalet. Et nytt godt kvartal for BN Bank. Både lave nedskrivninger og et godt resultat for øvrig. Om vi er der altså på vår 35% eierandel på NOK 122 millioner hittil i år, sammenlignet med NOK 84 millioner samme periode i fjor. På kostnadssiden så er vi da altså ned cirka NOK 15 millioner ifra forrige kvartal. Benedicte sa hun var godt fornøyd med kostnadene. Det er jeg og i den forstand at det altså vi vil ha økt aktivitet. Samtidig så skal vi greie å rasjonalisere i resten av butikken vår.
Det er klart at kostnadsbildet er jo påvirket og av en COVID-19 situasjon som gjorde at vi hadde foten ganske hardt bort på bremsen, på noen områder som gir en positiv kostnadseffekt. Til en viss grad så vil jo dette også endre seg med at hele organisasjonen kommer i gang igjen. Vi skal ha litt mer kundearrangementer. Vi skal ikke tilbake der vi var på alle områder. Det er klart at til en viss grad så vil det også være med å påvirke kostnadsbildet. Som vist på den tidligere folien, så er den underliggende kostnadsveksten hensyntatt variabel avlønning og EiendomsMegler 1 og Forretningspartner under 1%. Det tror jeg vi kan si oss godt fornøyd med her vi står nå. Nedskrivningene, et bilde som var ekstremt krevende i fjor.
Til tross for det så kom vi jo i mål på over 6% egenkapital avkastning selv om vi passerte NOK 2 milliarder for året. Det er jo et helt annet bilde hittil i år. På den folien som Benedicte viste på mål og anslag, så ser dere at vi har nå tatt bort den stolpen som heter Anslag for året. Det er delvis fordi det er bare 1 kvartal igjen, men det er også fordi at summen av fremdeles noe usikkerhet med COVID, og en ser jo det at i en sånn supply chain tankegang så er det mange som har problemer med vareleveranser, og en ser tegn til inflasjon og så videre. Det vil nok være noen etterdønninger etter COVID.
Vi anser jo at vi nå er inne i en periode med normaliserte nedskrivninger, og da prøver vi ikke å gi noen spesifikk guidance, for da kan vi ha kvartaler der det kan komme inntektsføringer på enkeltengasjementer. Vi har jo sånn sett i motsetning til andre banker foreløpig ikke gjort noe på IFRS 9 nedskrivningene. Det er det også naturlig at vi ser på nytt. Fremover da er jo en del banker som har begynt å inntektsføre, og en skal jo være relativt negativt anlagt for å ikke si at det ser litt bedre ut når en ser ut vinduet i dag enn det gjorde på samme tid i fjor. Dermed så går vi nå ut av den fasen der vi prøver å gi anslag på nedskrivninger.
37 mill utgjør da 7 basispoeng. Ser vi da på summen av de engasjementene som vi har individuelle nedskrivninger på, så utgjør de 1.78% av den totale utlånsmassen vår og ligger helt stabilt. Er da marginalt fallende. Det er klart, det tallet vil heller ikke bli nevneverdig positivt påvirket før vi eventuelt kommer i en fase der det er noen av disse avsetningene som vi eventuelt kan reversere. Det får framtiden vise. 2.6% er det har jeg nevnt i forhold til offshore, og den trendlinjen blå viser jo helt tydelig hvordan vi i løpet av de 6 siste årene har i betydelig grad bygd ned eksponeringen. Det er jo tross alt positive utsikter for deler av den sektoren nå.
En ser jo både på rigg og supply at det også er tegn til lysning der etter hvert som kapasiteten har gått ned. En oljepris på over 80 gjør jo noe med lysten til å opprettholde produksjonen skulle en tro i de fleste oljeselskaper. Det gjør seg ikke selv. Da må det investeres. Vi ser jo på PMI-en i vårt konjunkturbarometer at det er en veldig positiv stemning nå rundt oss, om en har mye andel av omsetningen i det oljerelaterte, eller om en har lite, så er det jevnt over veldig positiv utvikling. Likviditeten er udiskutabelt god. Vi har nå en innskuddsdekning på 58.3%. Den har jo beveget seg veldig positivt i løpet av året på grunn av den innskuddsinflowen som vi har hatt og en veldig jevn og fin forfallsprofil.
Kapitaldekningen ligger da altså godt over målet og med 17.6%. Må jeg bare presisere at da er det utbyttet som faktisk ble utbetalt 13. oktober på NOK 3.10. Det ble vedtatt 30. september, så det er i sin helhet ute av regnskapstallene. Når vi da presenterer 17.6%, så er det inn, altså på en måte hensyntatt de tre kronene og ti ørene som utgjorde i overkant av syv hundre og femti millioner som ble utbetalt aksjonærene da midt i oktober. Det er en av fordelene med å lene seg litt fram som Benedicte var inne på og vedta det 30. september at da har vi det fullt ut av regnskapet per 30/9. Da Benedicte kan jeg overlate pekeren til deg, og så vil du si litt om bærekraft og utsikter.
Ja, vi har mye på hjertet i dag, men jeg tenkte jeg skulle bare veldig raskt gå gjennom med dere de bærekraftsmålene vi har satt for konsernet. Som da blir et supplement til de finansielle målene som jeg gikk gjennom i stedet. Vi har en viktig rolle i samfunnet for å allokere kapital både til privatpersoner og bedrifter. Vi har ganske stor innflytelse på hvilke prosjekter og investeringer som realiseres og hvilke som ikke gjør det. Potensialet vårt for å bidra til det grønne skiftet er i praksis summen av potensialet til alle kundene. Det er jo spennende, for det er langt mer enn det banken selv kan bidra med.
På en annen side er det også mer komplekst, for vi er veldig avhengig av at det er kundene som agerer og ikke oss alene. Det som jeg nevnte i stedet, vår ambisjon er nå at bærekraft skal være en helt naturlig og integrert del av all vår forretning, og at vi også skal ha god kompetanse på bærekraftsområdet, som vi har bygget opp allerede gjennom en del år, men nå ut i alle tentaklene i organisasjonen. Vi skal bidra til utslippsreduksjoner, blant annet med nullutslipp for konsernet som sådan, innen utgangen av neste år. Vi skal ha nullutslipp innenfor finansierings- og investeringsvirksomheten innen 2050, og vi holder nå på å lage delmål for 2030 som vi har i arbeidet som vi kommer til å kommunisere om ikke lenge.
Vi har akkurat blitt medlem av noe som heter PCAF, altså Partnership for Carbon Accounting Financials, for å styrke arbeidet med å kunne ha en god rapportering på dette området. Har vi også en viktig rolle i forhold til å bidra til omstilling til et mer bærekraftig samfunn gjennom å finansiere bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Vi har mål om minst NOK 50 milliarder til bærekraftig finansiering og tilrettelegging innen 2030. Vi har også satt et delmål på grønn eiendom på minst NOK 15 milliarder, og vi holder på med å regne på hvilken ambisjon vi skal ha på fornybar og grønne bransjer også. Ønsker vi å bruke rådgivning ikke bare gjennom banken, men også som en forretningsaktivitet i Forretningspartner i å bidra til omstilling i Bedrifts-Norge.
Vi skal også legge til rette for entreprenørskap og nye arbeidsplasser i, og vekstbedrifter gjennom vår satsing på, gründer og vekstbedrifter. Det forutsetter selvfølgelig at vi bygger kompetanse, hos medarbeiderne våre, og at, vi legger opp en kompetanseplan som gjør at vi kan realisere disse ambisjonene. Ønsker vi å skape like muligheter for alle. Vi skal ha en kjønnsbalanse på om vi sier 40-60 på alle lederne våre i banken. Vi har også en ambisjon om mangfold, i etterfølgerplaner. Vi gjør dette, vi implementerer dette på, hvordan vi ser etter interne lederkandidater og også representasjon i lederutvikling, talentprogrammer og mentorprogrammer. Vi ønsker også selvfølgelig å ha, kandidater av, ulik bakgrunn og kjønn i nye stillinger i konsernet.
Du skulle tro det var en selvfølge med likelønn, og lik lønn for likt arbeid og i finansnæringen i dag. Det er dessverre slik at vi har et like lite stykke vei å gå også der, og vi har også derfor satt det opp som et eksplisitt mål. Gjennom både rådgivning, produkter og tjenester så skal vi styrke økonomisk likestilling i samfunnet, for øvrig. Til sist så er det også en del av vår oppgave å bekjempe økonomisk kriminalitet og sikre trygghet og transparens i hele vår virksomhet. SpareBank 1 SR-Bank har nulltoleranse for hvitvasking, terrorfinansiering og alle andre former for økonomisk kriminalitet. Vi skal kjennetegnes av høy etisk standard, åpenhet og god eierstyring og selskapsledelse.
Til sist så er vi opptatt av å sikre trygge og sikre IT-løsninger og bruke data på en sosialt nyttig, rettferdig og etisk forsvarlig måte. Da tenker jeg særlig på hvordan vi forvalter og programmerer kunstig intelligens. Til sist så skal vi ivareta menneskerettigheter gjennom å bidra til åpenhet i leverandørkjedene våre, i egen virksomhet og også hos våre kunder. Har vi startet å utvikle grønne alternativer for våre produkter. Vi er allerede godt i gang med dette arbeidet, og her er noen eksempler. Jeg tror denne her kan være litt vond å lese på de hvite skriftene. Jeg håper dere klarer å se det som står der.
Vi prøver da å insentivere kundene våre til å ta grønne valg gjennom å legge til rette og skreddersy produkter med en grønnere profil. Så er vi engasjert på veldig mange områder innenfor bærekraft. Dette er jo en sånn fin logosalat, men dette er faktisk tiltak og initiativ hvor vi aktivt tar del og hvor vi arbeider sammen med andre bedrifter for å bidra til bærekraftsskiftet. Vi er jo stolte av å nettopp ha fått en rating på A- i bærekraft på børs, som er den som vises helt til høyre. Oppsummert går Bedrifts-Norge godt eller Norge går godt, og det gir optimisme i bedriftsmarkedet, markedet. Det reflekterer både tallene våre nå og den aktiviteten vi ser i markedet. Vi har også god aktivitet i eiendomsmarkedet.
[Foreign language] Som jeg sa, det er gledelig å se at også noen av de byene utenfor Oslo begynner å se aktivitet igjen. Vi utvikler butikken og har lagt ny strategi og er godt i gang med å realisere den. Vi har nå bærekraft som en mye tydeligere og mer integrert del av våre ambisjoner og vår strategi. I sum tror jeg vi er ganske godt rustet for å bli en spennende aktør i Sør-Norge på finansiden, og at vi skal være absolutt mer enn en bank for våre kunder. Takk for oppmerksomheten. </Foreign language]
Ja. Da åpner vi opp for spørsmål både fra salen og fra de som er med oss på webcast. Minner om muligheten for å stille spørsmål for de som er på webcast med å trykke på knappen som heter "Ask a question". Da åpner vi opp.
Takk, Jan Erik Gjerland fra ABG. Jeg har noen få spørsmål, og første er dette med vekst. Og så har du et utbyttemål på 50% cirka. Veksten er litt svakere enn kanskje man håpet på. Og så sier du at det kanskje kommer litt opp i fjerde kvartal og inn i kanskje 2022.
Hvis man ser at man ligger på i underkant av de 57 prosentene, ønsker man da å dele ut mer utbytte enn mindre? Og tror man faktisk at man kan komme opp på 5% nå som på en måte husholdningsdelen er fallende?
[Foreign language]Utbytte er jo styrets eksklusive beslutning, så det å forskuttere det er, skal vi være forsiktige med. Men jeg tenker at du kan forvente at vi holder oss til utbyttepolitikken. Og hvis det er noe annet som skulle tilsi å være mer aksjonærvennlig eller riktigere ut fra kapitalsituasjonen, så opplever jeg nok at styret også vil trekke i en slik retning. Jeg vet ikke hva du sier, Inge.[/Foreign language]
Nei, altså, det er jo ingen tvil om at kapitalsituasjonen i forhold til veksten akkurat nå gir jo et fribord. Har vi tatt høyde for at med tanke på avlagte regnskap i 2020, så kan det komme noe negativ migrasjon på mindre bedrifter på slutten av året. Men vi har jo et veldig godt fribord til et internmål, som jo også er 150 basispunkter over myndighets pålagte krav. Kombinasjonen av vekstkapasitet og utbyttekapasitet er god, og målsettingen til organisasjonen er at lønnsom vekst, det har vi god kapasitet til. Vi vil jo heller ikke være overkapitalisert over tid. Dette skal nivelleres og så som Benedicte sier, styret skal fatte den beslutningen.
[Foreign language] Vi har frihetsgrader som i et regime der kapitalkravene stadig ble økt, ikke hadde for noen år tilbake, der vi så vidt hoppet over vårt årets slutt med snill list som lå gjennom dividende og rent gjeld, rent kjernekapital. Der er situasjonen mye bedre nå.
Ja.
Det ligger på undersiden av gulvet effekten på 18 igjen hvis jeg husker riktig. Ønsker man også sa det kanskje kommer noen regelendringer slik sånn at man kan gli opp mot 20. Ønsker du å ta mer risiko, mer loan to value, høyere loan to value. Mer kunder som er mer risikable for å nå veksten din også, eventuelt fordi du har fri mulighet til innenfor det. [/Foreign language]
Ja, det er jo sånn at så lenge golvet ligger der så får vi jo på en måte ikke frigjort kapital på at risikovektene egentlig ligger et godt stykke under. Dette er jo noe av de kilene med et standard regelverk versus et IRB regelverk som bankene ikke fullt ut får ta i bruk. At det insentiverer jo egentlig til å ta en risiko som gjør at du får god avkastning på den regulatorisk bundne kapitalen. Forskjellen mellom 18% risikovekt og 20% er ikke noe som er stort nok til at jeg i det hele tatt vil si at det endrer vår agering i markedet. For all del, det er mulig å tjene penger på annet enn det som er under 50% LTV, hvis vi sier det sånn.
Er det jo låneforskriften setter også en del begrensninger på hvordan man kan, altså hvilke nye lån man kan ta da. Den gjør det jo litt vanskelig for oss å utøve det vi ellers ville kanskje gjort av godt gammeldags bankhåndverk.
OK, har dere fått noe, jobber dere med ICAAP nå, eller er det noe Pillar 2 krav som er på vei inn i bøkene i fjerde kvartal, eller er det først om et års tid?
[Foreign language]Nå blir jeg faktisk svarskyldig her på stående fot. Vi kjører jo en ICAAP-prosess, men akkurat tidslinja i forhold til tilsynet tør jeg rett og slett ikke gi noen indikasjon på her og nå.[/Foreign language]
Nei, kanskje kan gli over i 2022.]
Ja, altså, vi er jo uansett nå så sent på året at jeg regner ikke med det blir noen endringer på denne siden av nyttår i alle fall.
Når det gjelder marginer så hadde de jo litt høyere marginfall enn du er vant på innskudd. Ser man noen tendens på marginskvis på boliglån som er utover det normale, eller er dette på en måte innenfor det normale?
Jeg vil karakterisere dette som innenfor det normale. Det er til enhver tid høy konkurranse mellom bankene, og det skal det være. Og så vet vi jo med disse lag effektene når du har en NIBOR som stiger raskt, at da er vi på etterskudd med prisjusteringen. Og som jeg har kommentert, det bildet ser en jo både på PM og på bedriftsmarkedet, og kanskje litt mer overraskende på bedriftsmarkedet der det er mye mer som blir kvotert mot NIBOR. Men som sagt, det gjøres liksom for tre og tre måneder i forskudd, og dermed så får du en tilnærmet parallelleffekt på bedriftsmarkedet akkurat i dette kvartalet.
Ja, to små til. På SR-Forvaltning og SpareBank 1 Forvaltningsfusjonen. Vil det skje noen endringer på de provisjonene som dere vil ta inn i inntektslinjen deres på en eller annen måte? Er det sånn at vi vil se noe hoppe opp eller hoppe ned? Eller vil det være helt samme veksten som det har vært fordi man nå flytter over pengene?
Skjer kan du si en konsolidering som du har når du har 100% eierskap. Vi går jo opp i 38% eierskap, og det flytter noe inntekter fra andre inntekter og ned på finanslinjen. Utgangspunktet for provisjonslinjen er jo det vi faktisk fakturerer kunden, og der er det ikke egentlig en omlegging av modellen i det korte bildet, fordi om eierskapet går fra SR-Bank til SpareBank 1 Forvaltning, som vi igjen da eier 38% av.
[Foreign language] Utgangspunktet er den filialen der ganske lik når du.
Ja, den nedgangen som en ser på spareinntektene hvor dette kvartalet skyldes omleggingen av provisjonsstrukturen mot kundene. Det skyldes ikke endret eierskap, for det er jo ennå ikke gjennomført en transaksjon som vi venter på godkjenning av tilsyn og som forventes å foreligge i løpet av fjerde kvartal. Der har vi jo varslet markedet at vi vil få en forventet regnskapsmessig gevinst på den transaksjonen på rett i overkant av NOK 100 millioner. Den er jo heller ikke tatt i regnskap.
Okay, siste. Du hadde snakket om gevinster. COVID-19 avsetningene i fjor var jo kanskje høye. Hvor mye har gått til faktiske offshoretap og hvor mye kan man kanskje forvente kan sildre ut gjennom tilbakeføringer eller lavere tap da gjennom 2022?
Ja, men nå drar du meg inn i den guidingen som sier vi har tatt vekk den stolpen på mål og anslag. Det er klart at ved IFRS 9 nedskrivningene som jeg sa, så skal du være negativt innstilt for å ikke si det ser bedre ut når en ser ut vinduet enn det de gjorde på samme periode i fjor. Men vi vil ha en gjennomgang på totaliteten her. Men det er klart med NOK 58 millioner og NOK 37 millioner så har vi navigert inn i et annet landskap som gjør at skuldrene har kommet godt ned i forhold til nedskrivninger enn det var i fjor. Så jeg har ikke lyst til å prøve å være mer spesifikk på den guidningen.
Men vi mente i fjor vi var sunt konservative, og vi mener fremdeles vi er sunt konservative og på den siden for å si det sånn.
Takk.
Mm.
Da var vi kommet til veis ende på spørsmålsrunden. Jeg vil bare takke alle som har vært med oss i dag, enten fysisk her hos SpareBank 1 Markets i Oslo eller vært med oss på webcast for deltakelsen og ønske alle en fin dag. Takk for oss. </Foreign language]
Takk!