God morgen alle sammen. Mitt navn er Geir-Egil Bolstad. Jeg skal presentere regnskapet for SpareBank 1 Østlandet for tredje kvartal. Dere som følger med der ute på nettet så finnes det to muligheter å sende inn spørsmål. Det ene er på investor@sb1ostlandet.no, og i den webbrowseren dere bruker så er det også en spørsmålsfunksjonalitet. Så da samler vi de opp til slutt. Kommer til å gå ganske raskt gjennom, men det skal være litt tid til spørsmål på slutten. Tredje kvartal. Det ble et godt kvartal. God avkastning for oss som for andre banker i Norge, kommer inn på de ulike linjene. Det dere sikkert har fått med også er at det ble betalt eller ble besluttet resterende utbytte for 2020 i går og ga melding på det.
Det kommer i neste uke, og i tillegg så har man kundeutbytte som da betales ut i midten av november. Da er det betydelige beløp. Resultatfremgangen, det skyldes jo bred framgang. Jeg kommer til å dra dere gjennom hvor det er, og også peke på et par områder som ikke presterer like bra, men som kanskje allikevel i litt lengre linjer slett ikke er så gærent, selv om det var ikke helt i tråd med forrige kvartal. Kostnadsveksten så langt i år, og det vi måler på er morbank, ligger litt over ambisjonen vår, men vi ser at utviklingen er ganske okay nå det siste kvartalet, og det er noe som tyder på at den blir litt avmatta også fremover, så det ser også bra ut. Vi har netto tilbakeføring på tap også dette kvartalet, og har jo da netto tilbakeføring på tap året sett under ett.
Så har vi et bakteppe som jeg kommer litt inn på. Det ser jo positivt ut fremover. Er ikke jeg noe helsepolitiker, så jeg kan ikke si så mye om konsekvenser av en eventuell mutasjon og dess like. Men det er klart at opplevelsen nå er at det makroøkonomiske bakteppet, det er bra for å drive bank i. De finansielle nøkkeltallene. Dette er så langt i år, så har vi en egenkapitalavkastning på 11.8. Det er noe over der vi har sagt at vi har den langsiktige ambisjonen, så det vil jo variere nødvendigvis over tid. Med beslutningen i går om utbytte så kan vi si sjekk også på 50% utdelingsgrad på konsernresultatet for 2020. Glad for å være i mål med det. Soliditeten er det høyeste vi noensinne har rapportert med ren kjerne på 18%.
Kostnadsveksten i morbanken ligger litt over der vi skulle ønske at den var. Det jobber vi med. Samtidig må det jo sies at kostnadsveksten som sådan er jo ikke urovekkende når man ser det i det lange perspektivet. Underliggende ser vi jo nå at både innenfor personmarkedet, men også bedriftsmarkedet kommer inn på det. Er det noen gode drivere fremover. Arbeidsledigheten er på vei ned. Altså, det betyr at både betjeningsevne og muligheter er jo betydelig bedret. I Innlandet er det veldig lav arbeidsledighet. Man kan jo stille seg spørsmålet om den nesten er for lav i forhold til å male noen litt mørkere skyer på lønnsinflasjon og dess likes. Når det er sagt, skal vi ikke være veldig lei oss for at kundene våre er i stand til å betjene lånene. For kredittkvaliteten er dette veldig bra.
Boliglånsveksten, den kjenner dere både for regionen og for landet. Den er mer avdempet, så det vil ikke være sannsynligvis den store driveren av kredittefterspørsel fremover. Men det er klart at i lys av en befolkning som er i arbeid, så ser vi jo at alt i alt så er dette et veldig godt bilde på for husholdningene. For bedriftene, Regionalt nettverk prøver å peke litt fremover, så ser vi jo at i vår region og nasjonalt, produksjon forventes jo oppover. Ikke minst det som vi ser kan være støttende for kredittefterspørselen er jo forventet bedriftsinvesteringer fremover, og det ser vi også er godt i gang i regionen og kommer tilbake på det. Kundeutbyttet nevnte jeg. Det er ganske stas da, å få lov til å dele NOK 230 millioner drøyt med kundene.
Hvis man treffer det maksimalt kvalifiserende, så kan man få et kundeutbytte på rundt NOK 8,800 for året 2020, rundt regnet 15 basis points på det kvalifiserende lån og innskudd. Er det jo et element der også, det ble besluttet nå i fjerde kvartal, sånn at skattefritak på det gir en effekt i fjerde kvartal på cirka NOK 58 million. Bærekraft skal ikke si så mye om det, annet enn at vi opplever nå at vi har en helhetlig innretning på det, får gode tilbakemeldinger på ganske bred front. Det siste nå var jo dette med The Governance Group og bærekraft på børs, hvor vi rangerer høyt og enda høyere enn fjoråret. Dette er vel på sett og vis ha kommet opp og stått, får kommunisert det vi er gode for.
Det som blir jobben nå fremover er jo selvfølgelig dette å hjelpe kundene våre videre. I Norge så er det jo slik at 99% av alle selskaper er jo SMB-er, og de trenger hjelp og de ser til banken for hjelp både når det gjelder relevante produkter, men også mer rådgivning i form av hva er relevante problemstillinger, hvordan skal man adressere det og legge sine løp fremover. Dette bygger lojalitet når banken stiller opp. En ting er relevante produkter, men også det at vi lager bærekraftsguider, viser hvordan å komme i gang og har en del webinarer som kundene våre kan være med på. Det er en satsing fremover. Satt relativt ambisiøse mål også i forhold til Parisavtalen. Jeg kommer ikke noe særlig inn på det nå, men der er det mye å lese i årsrapporten for den som er interessert.
Veien videre, det er nå å jobbe mer aktivt med kundene våre. Vi føler at vi har ganske god orden i eget hus. Regnskapet kommer inn på hver av de. Vi tillater oss å si at det er et sterkt resultat. Egenkapitalavkastningen er jo høy, soliditeten er utmerket. Vi har en god utlånsvekst og økende spesielt innenfor bedriftsmarkedet, og vi føler at vi har en balansert innskuddsvekst i forhold til utlånene. Med inngang på topp hjelper også, for dermed å få en god avkastning i kvartalet og så langt i år. Netto renteinntekter har også i stolpene tillagt provisjonsinntektene fra kredittforetakene våre, hovedsakelig boligkreditt. De er opp cirka 4% fra forrige kvartal. Det er vi ganske fornøyde med.
Er det jo slik at med NIBOR som raser avgårde nå, så vet vi at det vil være en lag der i forhold til det å få rente regulert ut lånene våre, og spesielt boliglånene. Vi ser jo at det er en liten marginslitasje kvartal til kvartal nå. Det er klart at vi tror jo renteøkningene som sådan er støttende for bankens inntjening fremover. Det dere skal se til høyre her er jo utlånsveksten. BM PM kommer litt ned fra veldig høye nivåer, mens BM endelig kommer godt og solid opp. For de som har fulgt oss noen kvartaler nå så vet dere at både i fjerde kvartal i fjor og første kvartal i år så snakket vi om at ja, vi begynner å se økende interesse og aktivitet igjen blant bedriftene, og ved starten av året så var det stor aktivitet på innvilgede lån.
Hvis det var først, beklager, annen kvartal at vi så at kundene virkelig trakk opp på kredittene, og det har fortsatt gått gjennom tredje kvartal. Slik at fra mars og til nå så har vi en utlånsvekst i bedriftsmarkedet på cirka 7.4%, og vi behandler kredittsaker på relativt gode volumer nå, så det ser bra ut fremover også. Utlånsveksten 1.8% i kvartalet. Det synes vi er bra. Ja, utlånsmarginene følger jo i stor grad NIBOR-utviklingen. Var inne på det. Litt mindre grad på BM selvfølgelig, fordi der er det mer marginbaserte lån. Der må vi nok forvente at det kommer litt ned i perioder. Så vil jo også innskuddsmarginene komme tilsvarende opp. Innskuddsvolumene svakt negative i tredje kvartal.
Vi tillater oss allikevel å si at det er balansert fordi at det er høyere innskuddsvekst enn utlånsvekst de siste 12 måneder. Et naturlig sesongmønster i tredje kvartal. Med det ment at mye cash ute blant folk, og det er vanlig at folk faktisk bruker penger på ferier og dess like etter at de fikk skattepenger og, også feriepenger, i andre kvartalet. Så vi ser ikke veldig problematisk på det. Innskuddsmarginene er jo speilbilde av utlånsmarginene slik at de er økende. Provisjonsinntektene litt ned fra forrige kvartal, og det som selvfølgelig er å påpeke der, og som noen av dere sikkert har sett hvis dere har lest en del av poengene i kvartalsrapporten, er at vi ser en avtakende volumvekst, på meglingen. Det driver jo omsetningen og provisjonsinntektene.
Vil dere se senere også, speilbilde er at provisjonslønn går jo noe ned, så det holder jo også kostnadene nede i og med at det er en relativt skalerbar modell. Forrige kvartal var jo spesielt høyt. Det var ganske, jeg skal ikke si ville tilstander, men at det var et hett marked i andre kvartal. Åpenbart akkurat som det var i andre og tredje kvartal i fjor, og spesielt tredje kvartal. Dette er nok et mer normalisert kvartal. Det som er godt å se er jo at det som er litt mer recurring items på provisjoner fra fond, forsikringer og dess like. Det er jo opp cirka 10% fra samme periode i fjor, så det er godt underliggende. Alt i alt gode og høye provisjonsinntekter, men ikke like bra som det var i forrige kvartal. Dattersselskaper. Finansieringsselskapet vårt leverer godt.
Lave tap, gode utlånsmarginer. Sånn sett ganske enkel forretning. God kostnadskontroll, så de kommer til slik det ser ut å levere sitt desidert beste resultat noensinne. Regnskapsselskapet vårt. Det er pluss minus null, og der beveger det seg. Litt skuffet over utviklingen i tredje kvartal der på omsetningssiden. Og jeg kan love dere, det står ikke på at folk ikke tar i et tak. Det jobbes hardt. Men det er et selskap som det er et betydelig stykke arbeid med å få restrukturert skikkelig. Når det er sagt, så er det elementer i den butikken som går ordentlig bra, og det er mer verdiøkende tjenester rundt management for hire og mer konsulenttype tjenester. Så over tid så har vi godt trua på det selskapet. Meglerne var jeg innom.
Lavere omsetning enn tredje kvartal i fjor, og det går rett og slett på omsatt volum i markedet. Når det er sagt så er vel selskapene så langt i år ligger på nivå eller litt foran fjoråret. Så bare for ikke å gå seg helt bort i tredje kvartal, så langt i år så er det bra. Gruppen. Dette har dere sikkert fått med dere, så jeg skal ikke bruke mye tid på det. Men det er jo nok et godt kvartal. Fremtind leverer veldig godt. Som sjefen ville sagt hvis han var her. Jeg skulle gjerne hatt en høyere andel i gruppen, for dette her bidrar jo definitivt inn vannet på mølla. Veldrevne selskaper. Veldig viktig del av forretningsmodellen vår og gjør jo at inntektsstrømmen er bred og diversifisert. Ja, SpareBank 1 Forvaltning. Kraftsamling på spareområdet. Det leverer også bra.
Det som er verdt å ta med seg der er jo at det er innført en dynamisk eiemodell. SpareBank 1 Østlandet har jo tradisjonelt ikke vært, eller vi har vært leverandøruavhengige, så vi har vel kanskje ikke gitt ODIN og egne leverandører den samme oppmerksomhet som de kanskje fortjener. Det er noen klare insentiver i den modellen her med å selge godt av egne produkter for dermed å kunne kjøpe seg opp i dette selskapet. Lønnsomt, godt, veldrevet, spennende selskap. Men ved den initielle rebalanseringen i dette selskapet så måtte vi selge oss ned. Vi har klare ambisjoner at vi skal få lov å kjøpe oss opp. Når det er sagt så fikk vi jo en gevinst i forbindelse med nedsalget på drøye NOK 20 million, så det teller også godt i regnskapet. Øvrig selskap, kredittselskapene har en del tilbakeføringer på tap. Det bidrar veldig positivt.
SpareBank 1 Næringskreditt leverer som forventet det samme. SpareBank 1 Betaling. BN Bank. Vi eier 10%. Veldrevet bank som er, hva skal jeg si? Har ordentlig framdrift og energi. Leverer gode resultater med en betydelig forbedring fra i fjor. Det er hyggelig. Finansielle poster. Jeg var innom felleseide selskaper. Leverer godt, men i tillegg så har vi jo også gått på øvrig finans. Alt fra effekter på likviditetsportefølje til valuta og rentesalg og dess like. Det er stødig på alle fronter. Kostnadene gått ned fra forrige kvartal, men som jeg var inne på, hvis dere ser på høyre side der så er mye av det er jo drevet av konsernselskaper, og da er vi tilbake på provisjonslønn på eiendomsmeglerne som jo speiler omsetningen. Men det er også greit å ha med seg det poenget at i morbanken så er det også en reduksjon i kostnadene.
For de som finleser årsrapporten etterpå, så vil dere se at så langt i år så har gjennomsnittlig bemanning i morbanken vært 15 årsverk mer enn i fjor. Det er klart at det har vært kostnadsdrivende. Per dato er bemanningen 7 årsverk lavere enn på samme tid i fjor. Som et lite frampek går vi inn i fjerde kvartal med noe lavere pådrag, så vi håper jo at det bidrar også til å redusere kostnadsveksten fremover. Det er jo bare å minne om det her. Vi per tredje kvartal har vi lavere driftskostnader i morbanken enn det vi hadde i samme periode i 2017. Men i samme periode har vi vokst forretningskapitalen med cirka 40%.
Det er klart at det skjer noe med skala både etter fusjonen, men også rett og slett som en del av forretningsmodellen og at det jobbes med det. Tapene. Netto tilbakeføring i kvartalet på NOK 16 millioner. IFRS er jo lett å peke på her, altså vi gjør modellmessige tilpasninger i tråd med makroforventninger. Vi peger dette til Norges Bank og forventningene der. Det betyr at vi har tatt ned de såkalte PD banene i modellene våre. Det bidrar til lavere behov for tapsavsetninger. I morbanken så er jo tilbakeføringene NOK 17 millioner, og så har vi en liten NOK 1 million i tap i Finans Østlandet. Sånn sett så er jo det pent for resultatet. Hvis dere ser til høyre her så ser dere også at det er noe realiserte tap i perioden og inngang på tidligere avskrevne på i sum NOK 17 millioner.
Forøvrig er det individuelle avsetninger og modellmessige avsetninger som bidrar til i sum en reduksjon. Utbytte var innom det her i starten. Det vi er tilbake på 50% utdelingsgrad nå med utbytte del to, og det er jo der vår utbyttepolitikk ligger. Sånn sett er det jo godt å si at vi er tilbake på det stabile, at ting er klarere. Hyggelig å kunne dele tilbake og at vi er på det nivået vi skal være. Får vi regne med at 2019 eller i hvert fall håpe at 2019 var rett og slett en dump i asfalten. Kjernekapitaldekningen den rene på 18%. Den er høyere enn kravene i dag, betydelig. Den er også høyere ganske godt over kapitalkrav når vi regner med at motsyklisk buffer er skrudd fullt på igjen.
Vet jo dere som hører her at det er usikkerhet i kapitaldekningsregimet, og det skjer endringer hele tiden. Vi opplever at vi har grei buffer der til den veksten vi ønsker å ta og til eventuell usikkerhet i effekten av de endringer som kommer. Det er et hyggelig tall å rapportere. Oppsummert. Mulig at jeg har pratet på inn og utpust. Det nærmer seg 20 minutter. Det er et sterkt kvartal, altså 12 komma hva ble det? 12.6%. Det er et nivå som vi er glad for. Som jeg har vært innom. Det ligger en liten effekt på SpareBank 1 Forvaltning. Det er tilbakeføring på tap, men det ligger også en vekst i renteinntektene der. Det ligger en reduksjon i kostnadene og på ganske bred front.
Med et par unntak på Megleren og regnskapsselskapet så er det også god økning i provisjonsinntektene. Ikke minst vi har god drahjelp også fra gruppen og andre felleseide selskaper. For et lite frampek så er det jo bare å minne om en av de første slidene jeg hadde her, dette forventningsbarometeret. Det viser jo at bedriftsinvesteringene antageligvis øker fremover, og det samme gjør produksjonen. Sånn sett er det jo ikke bare en normalisering til et nivå før koronaen, men vi er jo faktisk også på å ha forventninger om et nivå noe over. Det var de slidene som jeg tenkte jeg skulle dra hastig og lustig. Da er vel spørsmålet. Har det kommet noe inn? Bjørn-Erik og så vår utmerkede kollega fra SMN, Trond går rundt med mikrofon. Hvis det er noe i salen. Jan Erik Hjertland.
Du sier jo at BM ser ålreit ut i forhold til vekst og så videre. Ser du noe på altså på denne kall det internasjonale delen rundt supply chains etc som på en måte kan ødelegge det bildet at dine bedrifter er avhengige av å få deler fra et annet land, eller er alle sammen avhengige av deler fra Norge og innsatsfaktorer derifra?
Jeg vet ikke om alle hørte det, så jeg skal bare prøve å gjenta. Spørsmålet fra Jan Erik Hjertland var om vi innenfor BM hos våre kunder ser noen problemer med supply chain, eller om de fleste får deler fra Norge. Vi har blant våre store og viktige kunder, og flere av de er jo internasjonalt orienterte, har tilbakemeldinger på at supply chain er mer ustadig enn det var før. Er vel opplevelsen av at det handler rett og slett om å klare å, hva skal jeg si, parre innkjøpene med og det å levere fordi etterspørsel og nye ordrer er veldig høye. Det du peker på det er en usikkerhetsfaktor som vi hører om. Har det vel ikke reflektert seg ennå. Det står noe i kvartalsrapporten som viser dette med betalingslettelser eller likviditetsstøtte og det slike.
[Foreign language] Det er jo gått tilbake på pre korona nivåer. Det er noe som er ganske langt fremme i panna både for banken og for kundene. [/Foreign language] Yes, Roy Tilley.
Takk, takk. Skal vi se. Fungerer det nå eller er det?
Ja.
Ja.
Okay. Takk.
Bra. Det er et par spørsmål egentlig også på BM veksten dere viser nå. Bare om du kan si litt om hvor det geografisk vokser. Hva slags sektor er det som drar det nå? Hvor er det dere merker mest låneinteresse?
Kan prøve det, litt lenger bak. Jeg har ikke brukt den sliden nå, men det vi ser er jo at rundt Oslo så er den veksten god og sterk. Vi opplever også at det er, hva skal jeg si, interessante prosjekter både fra, hva skal jeg si, samfunnets del, men også ut fra lønnsomhet for banken. Det er relativt betydelig. Ser man jo i andre regioner så er det ikke like sterk vekst som i Oslo. Vil jo disse tingene variere litt over tid, og i hvert fall fra kvartal til kvartal. Vi ser jo at noen større innfrielse, blant annet i Innlandet, har gjort at den veksten ser jo ikke like sterk ut på 12 måneders horisonten, blant annet. Oslo går godt. </Foreign language]
Takk. Må jeg spørre på grønne boliglån, er jo dere og flere priser litt skarpt der, og det er jo kanskje naturlig også. Jeg er bare nysgjerrig på hvor mange boliglån kvalifiserer til det? Tenker energiklasse A og B. Er det stort sett nybygg Oslo veien som kvalifiserer inn der, eller hvor stor andel av veksten får dere på grønne boliglån?
På den ene siden så er det nok litt sånn at det store perspektivet er at vi ønsker flere av det. Det er ikke bare klasse A og B, det er også kall det energiforbedrende tiltak som er viktig, og det vil være et veldig stort fokus fremover fordi vi klarer ikke å, hva skal jeg si, bidra virkelig til omstillingen bare ved å se på nybygg. Så her kommer det til å være like mye fokus fremover også på produkter som går på energiforbedring. Per i dag så synes ikke dette veldig i veksttallene våre for å si det litt sånn rundt. Men dette kommer til å være et stort fokus og da spesielt på energiforbedring fremover, i tillegg da til nybygg.
Jeg må snike inn et siste spørsmål da hvis mens jeg er i gang. På kapitaldekningen, den er jo som du påpeker robust. Hvis veksten nå fremover blir mer i størrelsesorden 5%. Altså, jeg prøver ikke å gjette meg til hvor den havner altså, men i så tilfelle. Hva tenker dere rundt den kapitaliseringen da og utbytte fremover? Altså, det blir vel sikkert fristende å dele ut litt mer og få roe opp, eller hvordan tenker du rundt det? Det er kanskje for tidlig å si, men.
[Foreign language] Hva skal jeg si jeg har? Nei, jeg skal ikke tøyse for mye og si at jeg har fått med en lapp hjemmefra, på at dette skal jeg ikke snakke om. Det jeg kan si, det er at dette er en diskusjon som blir tatt i styret, i forbindelse med Q4 ut i februar. Som det også sto på sliden her at bankens utbyttepolitikk den ligger fast. Det er cirka så mye som jeg føler at jeg kan si. Har det kommet noe fra nettet? </Foreign language]
Ja.
Det er fra Vegard i Pareto. Spørsmålet er hvordan vil rebalanseringen av eierskap i SpareBank 1 Forvaltning fungere? Vil det gjøres en gang i året og med hvilken pris?
Ja, hva skal vi si, Kjell? Det gjøres en gang i året. Kan vi vel si at den prisen gir klare insentiver til å selge produkter fra SpareBank 1 Forvaltning. Er ikke det sånn passe greit svar, Kjell?
Ja, helt riktig.
Bra svar vil jeg si.
Ja, takk. Nei da. Bengt Kirkenær.
Et spørsmål når det gjelder kapital. Hvor står den saken når det gjelder justeringen av IRB modellen som dette rundskrivet fra Finanstilsynet? Kan du si noe om hva effektene vil bli for dere hvis det blir som tilsynet ønsker?
Prøver å være høflig nå fordi vi kunne nok sagt det, men vi har bestemt at vi vil ikke si det. Prosessen der er jo veldig tydelig mellom Finans Norge og Finansdepartementet. For det er jo en klar, og det er en håper jeg en åpenhet rundt det, at her opplever vi en klar faglig uenighet i forhold til kall det det regulatoriske grunnlaget for den IRB forskriften. Så per i dag så har vi ikke gjort noe, og det er vel ting som tyder på at den diskusjonen også går mot Q4. Men den beslutningen er ikke tatt riktig ennå. Så beklager et vagt svar der. Men dette brukes det mye tid på. Ja, da ser det ikke ut som det er flere spørsmål. Presentasjonene ligger ute. Investorsiden har dere, og skulle det være spørsmål så vet dere hvor å kontakte oss.
[Foreign language] Takker jeg for anledningen. Takk for i dag.
Okay. Ja.