Hjertelig velkommen til presentasjon av første kvartalsresultat hos oss i SpareBank 1 SMN. I dag skal vi også ha en litt utvidet sending hvor vi skal ta en mini kapitalmarkedsdag litt etter hvert. Først skal vi gå gjennom de finansielle tallene og resultatene for første kvartal, og så skal vi komme litt tilbake til det utvidede programmet. Det er sånn som alltid at de må gjerne skrive inn spørsmål underveis i sendingen. Det gjør de gjerne i chatten. Skal vi følge opp dem og passe på at de blir besvart helt til slutt. Eller de kan også sende det inn på epost til ir@smn.no. Det var altså ir@smn.no. Som alltid så er det vår Konsernsjef Jan-Frode Janson som er først ut til å presentere kvartalstallene. Jan Frode ønsker jeg deg hjertelig velkommen i studio.
Ordet er ditt.
Vi kan i SpareBank 1 SMN nok en gang legge frem et sterkt kvartal. Et kvartal som innfrir våre oppgraderte finansielle mål, ikke minst del av avkastning. Der vi leverer 13% likt med våre nye mål. Bak tallene finner vi en god netto rente. Det er både vekst og det er marginer. Vi finner netto tilbakeføring på tap. Tilbakeføring, det er offshore i sin helhet, setter vi av noe på grunn av usikkerhet i markedet på øvrig portefølje. Vi har svakere finansposter. Det skyldes markedsuro. Vi har en ekstraordinær kostnad på underslag. Den saken, den kjenner de godt, forsikringen er enda ikke inntektsført. Vi ser bedre tall for SpareBank 1 Gruppen i forhold til tilsvarende i fjor. Ikke minst meget sterke bidrag fra alle deler av forretningen i SMN. Spesielt fremheve EiendomsMegleren og Regnskapshuset.
Begge har strålende utvikling. Vi kan si at vi fyrer på alle sylindrene i SMN. Vi er også bunnsolid med kapasitet til å ta lønnsom vekst. Kun hvis den er lønnsom og dele ut målsatt utbytte. Så langt så ser vi få tegn til konjunkturnedgang i forretningen. Tydeligst er nok en litt svakere boliglånsvekst i markedet. Samtidig er vi godt forberedt og posisjonert til å håndtere usikkerheten. Da skal vi gå mer inn i detaljene, og det vil vår Finansdirektør Trond Søraas gjøre. Vær så god, Trond!
Som Jan-Frode allerede har avslørt, så leverer SpareBank 1 SMN et veldig godt første kvartal for 2023. Godt understøttet av fortsatt gode rammebetingelser i den midtnorske økonomien. Arbeidsledigheten er lavere enn landsgjennomsnittet. Vi har en stor andel lønnstakere i offentlig sektor, og det har vært en moderat boligprisvekst i regionen. I likhet med landet for øvrig så opplever også vår region nå en økning i antall konkurser til nivåer som vi så før pandemien. Også her er tallet lavere enn landssnittet. Overskuddet for første kvartal ble NOK 778 million. Det gir en avkastning på egenkapitalen vår på 13%. Vi er fortsatt solid, og vi har god vekst innenfor begge forretningsområdene i kvartalet.
Selv om kostnadene er noe opp som følge av engangshendelser dette kvartalet her, så er kostnadsprosenten i banken 40%. Konsernet er dermed måloppfyllende både i forhold til EK-avkastning og K/I. Med en EK-avkastning på 13% i kvartalet så legger SpareBank 1 SMN seg bak seg nok et kvartal med veldig sterk avkastning. Soliditeten er fortsatt god. Samtidig så preges kvartalet av at vi har tilbakeføringer inn av tapsavsetninger, stort sett drevet av de tilbakeføringene vi har innenfor et segment som har vært trøblet for SpareBank 1 SMN tidligere, offshore. Kommer nærmere tilbake til det. Med fallende kredittvekst i makro har vi varslet at veksten vil komme ned. SpareBank 1 SMN har fortsatt ambisjoner om å vokse mer enn markedet og ta markedsandeler.
Med en 12 måneders vekst ved utgangen av første kvartal på henholdsvis 5.8% og 9.5% innen henholdsvis personmarked og næringsliv, gjør vi det. Vi er også veldig godt fornøyd med at innskuddsveksten holder seg opp innenfor begge forretningsområder. Vi har nå hatt stort fokus på innskuddsvekst over tid, og vi har en veldiversifisert innskuddsportefølje hvor nær 92% av innskuddene innenfor personmarked er dekket av innskuddsgarantien. Vi har også en god andel med stabile offentlige innskudd. Sammen med gode nøkkeltall for likviditet og en solid likviditetsportefølje, har det gjort sitt til at vi har stått godt rustet i den markedsuroen som vi nå har opplevd. NIBOR har vært relativt flat gjennom store deler av første kvartal, og sammen med effektuerte renteendringer gjorde det til at vi fikk en oppsving i utlånsmarginen målt mot NIBOR i kvartalet.
Motstykket er noe lavere innskuddsmarginer, men totalmargin er likevel opp. Banken har vært disiplinert i forhold til å ta ut effekter av de renteendringene som har vært. Vi har et sterkt fokus på å vokse balansert, både med tanke på balansen mellom utlån og innskudd og det med å opprettholde margin. I SpareBank 1 SMN utarbeider vi segmentregnskap hvor vi samler henholdsvis PM aktiviteten og næringslivsaktiviteten i konsernet. Vi ser at en sterk og ønsket satsing på næringsliv de siste årene kaster nå godt av seg, og store deler av konsernets inntekter kommer nå fra den delen av vår aktivitet. Det er et kvartal som er litt sammensatt når det gjelder bidrag fra tilknyttede selskap. Det er riktig som Jan-Frode sier, at resultatet fra Gruppen er noe opp sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, men allikevel ganske godt ned fra fjerde kvartal.
Samtidig ser vi at vår eierandel i BN Bank kaster godt av seg det kvartalet her. Ser vi på selve resultatregnskapet ser vi at overskuddet er som sagt NOK 778 million. Det preges av en veldig sterk vekst i rentenetto. Hensyntar vi det bidraget som også kommer fra provisjoner fra OMF foretakene i alliansen, ser vi at rentenettoen er opp 10% fra kvartal til kvartal. Det er vi veldig godt fornøyd med. Vi ser også sesongmessig gode provisjonsinntekter, kommer tilbake til det. Ellers preges kvartalet av at vi har høye kostnader. Engangseffekter bidrar til det, har vi tilbakeføring av tap på NOK 71 million. Som nevnt i stor grad knyttet tilbakeføringer innenfor offshore. Ellers preges også kvartalet av at vi har negative verdiendringer på finansielle eierandeler.
Både negativt resultat i SpareBank 1 SMN Invest, men i all hovedsak knyttet til verdiendringer i vår likviditetsportefølje. Det er vel sånn at SpareBank 1 Markets nå er inne i sitt siste kvartal som datterselskap av SpareBank 1 SMN. Det klassifiseres i vårt regnskap som holdt for salg. De har også hatt et godt kvartal og har bidratt med et resultat etter skatt på NOK 38 million for vår del. Ser vi på provisjonsinntektene så har vi gode inntekter fra salg av produkter i produktselskapene i alliansen. Vi ser at det er noe lavere bidrag fra betalingstjenester i kvartalet her sammenlignet med forrige kvartal. Sesongmessig og sammenlignet med tilsvarende periode i fjor så ligger det på et godt nivå.
Som Jan-Frode allerede har vært innom, så er det nok et kvartal der vi er veldig godt fornøyd med utviklingen innenfor vårt Regnskapshuset og også EiendomsMegler 1. Kostnadene i kvartalet er som sagt høy. Det preges av engangseffekter. Som Jan-Frode har nevnt, svindelsaken belaster i det kvartalet her kostnadene med en engangskostnad på 51 millioner NOK. Regnskapsreglene er sånn at forsikringskravet må vi behandle som en betinget eiendel. Der vi er i prosessen per nå, så gjør det at vi ikke kan inntektsføre noe rundt det. Samtidig må underslaget kostnadsføres, det belaster da kostnadene i det kvartalet her med 51 millioner NOK. Samtidig er det engangskostnader knyttet til den gjennomførte fusjonen med SpareBank 1 Søre Sunnmøre.
Justerer vi for de to hendelsene der, er imidlertid kostnadene ikke mer opp enn 5.2% på årsbasis, det kan i stor grad tilknyttes pris og lønnsvekst. Tap i kvartalet preges nok en gang av den bedringen og normaliseringen vi ser innenfor offshoresegmentet, samtidig også modeltap innenfor øvrig næring. Innenfor offshore er markedsbalansen vesentlig bedret, det er også gode utsikter som gjør at vi normaliserer det segmentet, vi beregner nå modellnedskrivninger i det segmentet som for bedriftsmarked forøvrig. I tillegg er det positive hendelser for enkeltengasjement i kvartalet. Når det gjelder øvrig næringsliv tar vi økte modellnedskrivninger som følge både av porteføljevekst, noe økt volum i det såkalte trinn 2, samt at vi har økt framtidige baner for PD og LGD ytterligere som følge av en hevet rentebane fra Norges Bank.
Totalt sett så er det NOK 137 million til tilbakeføring innenfor offshoresegmentet og en økning innenfor næringslivet øvrig på NOK 51 million, som gjør at totalen for kvartalet ender med en tilbakeføring på NOK 71 million. SpareBank 1 SMN har fortsatt en veldig versifisert og robust utlånsportefølje, hvor over 67% er mot lønnstakere i en region med lav arbeidsledighet.
Næringslivsporteføljen vår fordeler seg godt i henhold til den næringsstrukturen som vi ser i vår region. Det er mye snakk om næringseiendom om dagen, forståelig nok. Vi er komfortabel med vår portefølje. I forhold til landsgjennomsnittet så er vi undereksponert mot næringseiendom. Vi ser en oppstilling av eksponeringen i andel i næringsbedriftsmarkedsporteføljen er ned til venstre. Vi ser at SpareBank 1 SMN har en andel på 25%. Det her er tall for utgangen av kvartalet. Ved utgangen av kvartalet så var det bare en bank som har en lavere andel. Det er den banken som vi nå nettopp har fusjonert med SpareBank 1 Søre Sunnmøre. 70% av porteføljen er innenfor utleie i all hovedsak til varehandel, industrilager og kontor.
Vi har hatt en konservativ vurdering av både gjelda og verdier ved innvilgelse, og en stor del av våre utlån innenfor den her porteføljen er rentesikret. Nylig avlagte stresstester av porteføljen viser at vi har god kontroll, og vi er ikke veldig bekymret for tilstanden innenfor næringseiendomsporteføljen. Avslutningsvis noen ord om soliditeten. Ren kjernekapitaldekning er ned fra forrige kvartal fra 18.9 til 18.2. Med det er vi fortsatt godt kapitalisert og tilfredsstiller både regulatoriske krav og egne kapitalmål. SpareBank 1 SMN har et langsiktig kapitalmål på 17.2%, men har også et midlertidig påslag i kapitalkravet i påvente av søknaden om reviderte IRB modeller på 0.7 percentage points. Det regulatoriske kravet per i dag er 17.85%.
Sammen med en uvektet kjernekapitalandel på 6.9 og en veldig sterk inntjening, er banken fortsatt veldig solid. Jeg tenker, Rolf Fjelle, at jeg overlater ordet til deg igjen.
Tusen hjertelig takk, Trond, for et fint dypdykk i tallene for første kvartal her i SpareBank 1 SMN. Som jeg sa også innledningsvis så skal vi ha i tillegg til førstekvartalstallene så skal vi ha en mini kapitalmarkedsdag, og den kjører vi her fra studio hos oss i SpareBank 1 SMN i Søndre gate i Trondheim. Da har vi styrket laget betraktelig, og jeg har fått selskap av min kollega og Kommunikasjonssjef Eirin Røkke her i studio. Velkommen til det.
Takk for det!
Du skal lose oss med stø hånd gjennom den her delen som går på kapitalmarkedsdagen.
Jeg skal i alle fall absolutt gjøre mitt beste. Vi har en innholdsrik agenda foran oss den neste vel timen. Vi skal få høre mer om strategi og prioriteringer i de ulike forretningsområdene. Vi skal få en status på digitalstrategien til SpareBank 1 SMN. Vi skal få høre mer om vår rolle som en aktiv pådriver for grønn omstilling i regionen. Selvfølgelig må vi også innom den rollen vi har hatt som samfunnsbygger gjennom i år, nå da 200 år. Som Rolf Fjelle sa i stad, så er det bare å sende inn spørsmål enten på e-post eller i chatten, så vil vi komme tilbake til dem helt til slutt. Først så skal vi nå få høre selvfølgelig fra vår Konsernsjef Jan Frode Janson om de overordnede strategiske prioriteringene i konsernet. Jan Frode. Vær så god!
Jeg synes det er utrolig stas med SMN sin aller første kapitalmarkedsdag. Det er historisk i et historisk år der vi fyller 200 år. Det er jubileum for SMN og en sparebankmodell som fortsatt er svært vital. Jeg vil starte med vårt favorittall. Det finner vi i logoen, og det er 1-tallet. Vi skal være nummer 1. Vi skal være det ledende finanshuset i Midt-Norge, i alle markedsområder og i alle forretningsområder. Det her er viktige prinsipp. Hvis vi er nummer 1, så blir vi alltid spurt av kundene. Vi får fornuftige marginer og vi får de beste folkene. Vi skal også være nummer 1 ovenfor investorene. Vi sier at målet er blant de beste i Norden, og så kan jeg røpe for dere. Ambisjonen er selvfølgelig å være aller best. Derfor så har vi revidert våre finansielle mål.
Vi sier vi har oppjustert dem, og øverst er avkastning. Der er det nå 13%. Det leverte vi i fourth quarter i fjor, og vi har akkurat levert det i first quarter i år. Vi skal også være bunnsolid. Vi skal drive effektivt. Når det gjelder effektivitet, så skal vi ha en K/I på under 40 på banken. Gjerne godt under der vi er nå. Kanskje også ytterligere ned. Når det gjelder datterselskapene, så er de mer personelltung. Der er målet å ha da en K/I på 85 eller lavere. Det gjør at vi skal drive på helt i toppen blant lignende selskaper i Norge. Når det gjelder bærekraft og klima så vil Trond Søraas komme tilbake til det i en egen bolk.
Strategien våres. Det har du hørt meg si før den står fast. Vi bruker ikke så mye energi vi på å finne på nye strategier, men vi legger hele sjela i å gjennomføre. Nå har vi også utviklet våre strategiske styring. Vi bryter ned hvert område til hver enhet og følger opp. Fordi mantraet er, og det skal vi også vite som investorer, det vi sier vi skal gjøre, det gjør vi. Som del av det så har vi prioriteringer også i 2023. En del av dem er da å gjennomføre fusjonen med Søre Sunnmøre. Som er historisk. Vi passerte en milepæl andre mai. Da var det juridisk fusjon, og den gikk bra. Veldig bra. Vi har lært mye som også kan være nyttig en annen gang. Vi jobber også systematisk med å balansere veksten.
På den ene siden tiltak for vekst ved etablering i Oslo. Det er en typisk Stein på Stein etablering. Vi har satsing i Trondheim. Det markedet kjenner vi godt. Vi gjør fortsatt oppkjøp i Regnskapshuset. På andre siden jobber vi mye med prising. I et marked som nå er det svært viktig og det høyt på agendaen. Bærekraft kommer vi som sagt tilbake til. Sist, men ikke minst også utvikles SpareBank 1 Alliansen versjon 2.0. Gjør enda mer sammen. Hensikten. Mer effektiv, høyere inntekter og mer fornøyde kunder. Før var det mest merkevare og IT system. Nå er det også prosesser. Med hensikten å utføre og felles kraft. Sa jeg at 1-tallet betyr mye for oss i regionen. Sånn har det vært. Sånn er det. Vi tror også at nasjonal størrelse betyr noen ting.
Derfor kikker vi på det bildet her der vi ser at tre sparebanker i Norge kjemper om å være nummer 1. Ser vi på børsverdi er vi nummer 2. Ansatte ser vi nummer 1 fordi vi har en større bredde. Bak det her er også en viss bykamp hvor vi vet at det er hovedkontorbybyer som Stavanger som Bergen og ikke minst da som Trondheim. Selv om størrelse betyr noen ting, er det 1 ting som alltid går foran, og det er avkastningen. Det skal de være trygg på. Alle vi sparebanker som konkurrerer, vi har bredde. Likevel er det nokså forskjellig. Kikker vi da på det vi har av regnskapstjenester, er vi SMN soleklar nummer 1 i Norge. Eiendomsmegling. Akkurat det samme. Bilfinansiering. Samme bilde. 1-tallet, det er vårt store fortrinn. Tror vi det kommer flere sparebankfusjoner.
Det var ved forrige bølge, så er det drevet av myndighetene. Vil sikkert norske myndigheter si at nei, vi ønsker jo ikke det. Det er ikke dem som driver det. Det er EU regelverk hvor det er større fordeler å være stor. Det ser vi i avkastning. Det er regionbankene som er vinnerne. Det er fasiten, vi tror derfor at det vil komme mer. Der er vi posisjonert, vi kommer til å være i front, tror vi. Der vi har satset spesielt på vekst, er jo på Sunnmøre og i Fjordane. Det er ut ifra organisk vekst. Vi har et knallsterkt miljø i Ålesund, hvor vi har lyktes godt og nå fusjonert med gjengen fra Søre Sunnmøre. At også Sparebanken Sogn og Fjordane kommer inn i SpareBank 1 synes vi er rett og slett herlig.
Mens da en konkurrent skrev en sint kronikk, så sendte vi blomster. Vi har lang erfaring med både å konkurrere og samarbeide. Apropos det. La oss høre litt mer fra våres nye divisjonsdirektør for Sunnmøre og Fjordane. La oss høre litt mer fra Stig Brautaset.
SpareBank 1 Søre Sunnmøre fusjonerer 2. mai med SpareBank 1 SMN. Over år så har vi hatt et nært samarbeid med SMN gjennom eierskap i Regnskapshuset, EiendomsMegler 1, SpareBank 1 Finans, slik at vi kjenner hverandre godt og vi jobber i det samme markedsområdet. Det er naturlig at vi søker å gjøre ting i lag og bli sterkere. Sammen så vil vi nå etablere en egen divisjon Sunnmøre og Fjordane, som har alle forutsetninger gjennom tilgang på kapital og kompetansemiljø som igjen da kan skape et grunnlag for å ta den veksten og bli den ledende banken på Sunnmøre og i Fjordane. Dette er hovedgrunnen til at vi var positive til å fusjonere med SpareBank 1 SMN.
Da er vi over på den delen av kapitalmarkedsdagen vår som er viet til bedriftsmarkedet. Først vil vi få en presentasjon av næringsliv i banken fra vår Konserndirektør Vegard Helland. Deretter vil vi få en presentasjon av Regnskapshuset og deres mål og ambisjoner, og ikke minst status på det. Fra Administrerende direktør i Regnskapshuset, Arne Nypan. Først Vegard Helland. Vær så god!
Tusen takk for det, Eirin. Vi skal starte gjennomgangen av næringsliv med et vakkert bilde fra havbruksnæringen. Det som i dag har blitt Norges nest største eksportnæring. En næring som vi har vært med å bygge opp fra helt fra starten av, og som fortsatt er veldig viktig for oss i SpareBank 1 SMN.
Næringslivssiden i banken hadde i en periode fra 2014 til 2019 veldig lav vekst. Det handler om at banken skulle bygge kapital for å tilfredsstille de kravene som regulatorisk er lagt på banken. Vi har en veldig bred produktportefølje i banken. Vi er fullskala som bank og ønsker selvfølgelig at alle våre kunder skal bruke flest mulig av våre tjenester. Vi har lange og sterke kunderelasjoner, og faktisk er det sånn at jeg vil si at vi kjenner mer eller mindre alle sammen som driver forretningsvirksomhet her i vår region. Riktignok er det sånn at det er tøff konkurranse for både i Trondheim og Ålesund, som da er de største byene hvor vi er representert. Det er sånn at alle de nasjonale bankene er til stede, og det er også mange små og mindre lokalbanker som er med å konkurrere om kundene.
Det er et marked som kjennetegnes av god stabilitet, og etter min vurdering et marked hvor det er veldig godt å drive bankvirksomhet. I perioden fra 2019 og frem til i dag så har vi fokusert veldig på det å bygge markedsandeler i den her regionen. Vi har vokst sterkt på utlånssiden. Vi har hatt kraftig vekst på innskuddssiden, og vi har også hatt en utrolig fin vekst i markedsandel blant nyetablerte foretak og for så vidt også blant de etablerte foretakene. Det vi ser når vi ser inn i porteføljen er at veksten har vært godt diversifisert, og ikke minst så har vi satset stort på digitale løsninger for å "onboarde" enda flere nyetablerte foretak, og ta en større andel av det her markedet.
Ser vi på de etablerte foretakene så ser vi det at markedsandelsveksten har vært opp mot 1 prosentpoeng i året, og det her er en vekst som har gått på bekostning av de andre bankene som opererer i vårt markedsområde. Det som er litt spennende nå er at vi er på vei til å etablere oss i Oslo. Der har vi fått på plass de første ansettelseskontraktene, og er nå i ferd med å etablere Oslo teamet vårt. Det her er en etablering som er litt opportunistisk fra vår side. Vi skal gjøre forretning med de aktørene som vi allerede har kundeforhold til her i Midt-Norge som nå driver i Oslo. Ikke minst skal vi også begynne å etablere kunderelasjoner til Oslo selskaper som vi har relasjoner til på en eller annen måte i vårt konsern.
Her skal vi gå nokså forsiktig frem, for vi er veldig klar på at vi går inn i et marked som vi kjenner litt dårlig. Ambisjonen vår er selvfølgelig å gjøre forretning innenfor bransjer og næringer som vi har god kjennskap til gjennom den driften vi har her i Midt-Norge. Den gleder vi oss til å fortelle mer om når vi kommer tilbake på en senere kapitalmarkedsdag. Når det gjelder resultater fra næringslivsdivisjonen, så er det sånn at en bank som driver BM virksomhet og har lave tap, det er som regel en veldig lønnsom bank. Kikker vi på tapshistorikken vår tilbake til 2010 og frem til i dag, så har vi egentlig hatt en veldig fin historie å fortelle. Unntaket har vært de siste årene hvor vi har fått en del tap innenfor offshore.
Rensker vi bort offshoretapene, så ser vi en bank med stabil, god drift og veldig lav tapshistorikk. Samtidig så har jeg lyst til å si det at jeg tror nok at kanskje at vi er en av de mest diversifiserte sparebankene i Norge. Her er det sånn at alle næringene i Norge er representert i vårt markedsområde, slik at vi har muligheten til å diversifisere oss mellom flere næringer. Midt-Norge og Trøndelag er et lite Norge i miniatyr i utgangspunktet. For øyeblikket har vi få bekymringer i porteføljen, til tross for at vi ser økte rentenivåer. Vi ser økte kostnadsnivåer. Vi ser en liten økning i antall konkurser, men vi føler at vi har god kontroll på risikoen i porteføljen, og vi skal jobbe videre med vekst og utvikling i vår næringslivsportefølje.
Vi skal jobbe videre med å få større produktbredde på de kundene vi allerede har, slik at vi leverer enda bedre tjenester til våre kunder. Jeg skal gi ordet videre til, Administrerende i vårt Regnskapshuset, Arne Nypan, som skal fortelle litt nærmere om utviklingen i Regnskapshuset. Vær så god, Arne!
Takk for det, Vegard. SpareBank 1 SMN har investert betydelig i kjøp av regnskapskontor de siste 15 årene. I dag er SpareBank 1 Regnskapshuset med våre 540 ansatte et av Norges største i vår bransje. Målet fremover er å kapitalisere på den her investeringen i tett samarbeid med næringsliv for en enda bedre betjening av bedriftskunden. Hos oss kaller vi dette konseptet for Bank i regnskap, der vi ønsker å utnytte regnskapsrådgiverens sterke kunderelasjon til å fremme konsernets produkter og tjenester. Å lykkes i en bransje i omfattende endring lanserte vi i 2021 et stort omstillingsprogram. Et program vi kaller fra regnskapsfører til regnskapsrådgiver. Her er målet å ta i bruk moderne teknologi for å effektivisere regnskap og rapportering for kundene våre, samtidig som vi skal fylle rollen som kundens nærmeste sparringspartner.
Mange av kundene våre er tydelige på at det her er en rolle de ønsker at regnskapsrådgiveren som skal fylle. Som del av omstillingen lanserte vi en helt ny strategi, et helt nytt målbilde, en ny organisasjonsplan, ny systemstrategi der vi fokuserer på moderne skyløsninger, ny prismodell hvor vi går fra timer til faste priser for månedlig abonnement, samt at vi har forsterket og lansert flere nye tjenester som skatte- og avgiftsrådgivning, selskapstransaksjoner, rådgivning rundt ulike IT løsninger, HR tjenester og ikke minst bærekraft. Når det gjelder bærekraft, så opplever vi en sterk økende etterspørsel fra mange kunder med tanke på hvordan man bør innrette virksomheten sin i det grønne skiftet. Typiske spørsmål er: Hvilke krav er det som gjelder, og hvilket ambisjonsnivå bør jeg sette for virksomheten vår? Hvilken teknologi skal vi benytte oss av? Hvordan samle inn og måle vårt eget klimaavtrykk?
Sist, men ikke minst hvordan kan vi redusere utslippene på en mest mulig effektiv måte? Mange gode spørsmål hvor vi kan bidra med våre spesialister. Etter at vi lanserte omstillingsprogrammet i 2021, så ser vi en svært positiv utvikling. Per første kvartal 2023 så ser det ut til at vi virkelig er i ferd med å lykkes. Det her er viktig, og det gir tro og selvtillit i organisasjonen med tanke på de endringene som er igangsatt. Vi opplever stor kundetilgang med over 200 nye kunder hittil i år. Det forteller mye om vår konkurransekraft, der vi både tiltrekker oss flere nye kunder, samtidig som langt færre velger å forlate oss. Hittil i år har vi en omsetningsvekst på hele 22%, mens rådgivningsinntektene øker med 30%. Det her er tall som vi virkelig er fornøyd med.
Når det gjelder kundetilfredshet, så utvikler vi oss. På en skala fra 1 til 10 har vi økt KTIen fra 7.0 til 7.8. Selv om vi sikter enda høyere, så tar vi det her som et signal på at stadig flere er fornøyd med oss. Totalt sett leverer selskapet en resultatgrad på 22% for kvartalet. Det her er tall som er i særklasse for bransjen, så selv om vi fortsatt er i utvikling, så viser tallene at vi er på riktig vei. Avslutningsvis vil jeg trekke fram 3 sentrale drivere som vil være viktig i fortsettelsen. Den første er overgang til moderne skyløsninger i kombinasjon med abonnementsprising. Det gir jo grunnlag for skalering, samtidig som vi beholder en større andel av effektiviseringsgevinsten som teknologien gir oss.
Det andre er betydelig innsats for utvikling av robuste rådgivere som virkelig fyller den her rollen som bedriftens nærmeste sparringspartner. Her gjelder å godt, jobbe godt med både kunnskap, men ikke minst ferdighetsdimensjonen. Sist, men ikke minst lansering av flere det vi kaller strukturerte aktivitetsløp, som sikrer at vi er i hyppig kontakt med kundene våre og at vi samtidig oppleves som relevant. Lykkes vi med de her tre tingene, så vil vi ha et svært godt utgangspunkt i konkurransen fremover.
Tusen takk skal dere ha, Vegard og Arne. Det er uten tvil god fart i bedriftsmarkedet. Nå skal vi over på den delen av kapitalmarkedsdagen vår som dreier seg om personmarkedet. Og da skal vi få høre fra vår konserndirektør for privatmarked, Nelly Maske, og fra administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge, Kjetil Reinsberg.
Gjennom 200 år er det mye som har endret seg i banken våres, men kundestrategien den bygger fortsatt på det samme, nemlig sterke relasjoner til kundene. Med kunden i sentrum så skal vi levere verdifull rådgivning, høy servicegrad og en bredde av produkter og tjenester som gjør oss relevant for personkundene gjennom alle livets faser. De siste 2-3 årene har vi gjennomgått en ganske omfattende omstilling for å levere på oppdraget best på kundeopplevelser og samtidig sikre at vi er lønnsom og konkurransedyktig over tid. Sentralt i den strategien står fortsatt et sterkt rådgiverkorps med høy lokal forankring, spisskompetanse, en kraftfull direktekanal og Norges mest personlige digitalbank. Aller viktigst et lag med nesten 400 engasjerte ansatte som danner en sterk prestasjonskultur. Litt om bakgrunnen for og de viktigste grepene vi har tatt i den her omstillingen.
I takt med endret kundeatferd, økt digitalisering har vi blitt færre årsverk, og vi har samlet oss på noen færre, men større kontor. Rask responstid og relevans er viktige drivere for kundetilfredsheten i personmarkedet. Vi ser fortsatt at kundene de trenger rådgivning og ønsker å snakke med et menneske rundt de store hendelsene i livet. For å sikre god kapasitet og samtidig ivareta et økende behov for spisskompetanse, har vi gått fra en personlig rådgiver til et kundeteam som gir personlig rådgivning mer tilpasset kunden sine faktiske behov. Det har også økt kapasiteten vår til å jobbe mer proaktivt ut mot kundene våres. For å kapitalisere på bredden i konsernet har vi også etablert sterke finanshus på tvers av forretningsområdene i regionen. Det sikrer økt synergiuttak, men også innovasjonskraft til å fornye og utvide tjenestetilbudet på tvers av områdene.
Sammen med EiendomsMegler 1 har vi utviklet konsept som tryggere boligbytte med gode vilkår på mellomfinansiering og gunstige, bærekraftige finansieringsløsninger inn i mot nybyggskunder, for å nevne noe. Finanshusene gir dessuten et større og mer mangfoldig arbeidsmiljø som gjør oss mer attraktiv i kampen om de beste hodene. En robust direktekanal med høy tilgjengelighet og løsningsgrad står sentralt i distribusjonsmodellen med tanke på tilgjengelighet og lønnsom betjening. Gjennom det siste året har vi gjort flere omfattende grep som har resultert i at svartiden er kraftig redusert og mer enn 90% av alle henvendelsene til den her kanalen løses nå i første kontakt. SpareBank 1-bankene var i sin tid veldig tidlig ute med å lansere nett- og mobilbank. Nå tar vi det 1 steg videre. Med Norges mest personlige mobilbank. En flate som er tilpasset kunden sin egen økonomi, god oversikt og relevante tips og råd.
I tillegg er jo det her flaten der kunden selv kan administrere hele kundeforholdet sitt hjemme fra sofaen når som helst på døgnet. Sammen med de alle andre alliansebankene har vi investert mye i systemstøtte for å sikre den gode kundeopplevelsen på tvers av kanalene. Med en moderne markedsplattform og et tilpasset CRM system klarer vi å operere en ganske så eksklusiv distribusjonsmodell på en effektiv måte. Vi ruter kundene mot egnet kanal, digitalt først er et viktig prinsipp. Her har vi gitt en forenklet illustrasjon om hvordan vi kan utnytte kraften i kanalsamspillet med de her verktøyene. En stadig større del av kundedialogen er datadrevet. Kunden mottar målrettede budskap basert på atferdsdata og avanserte analyser og rutes mot egnet kanal og deretter mot betjent kanal ved behov. Per nå så har vi over 400 sånne automatiserte kampanjer som går kontinuerlig og lytter på kundeporteføljen vår.
Kampanjene de strekker seg til, fra alt til å agere på et kjøpssignal, et godt tips, et servicebehov til proaktive initiativ mot kunder som enten vi tror er i ferd med å bytte bolig eller kanskje er i ferd med å bytte bank. Sånn kommer vi oss i posisjon for bredde salg. Gode og relevante kontaktpunkt er fremdeles det som bidrar til å styrke relasjonen mellom kunde og bank. Derfor har det her vært et prioritert område for oss, og i løpet av det siste året har vi økt antall unike kundekontakter med over 12%. Det har vi gjort samtidig som vi har redusert svartiden betydelig, og vi har klart å vri oss fra å være ganske etterspørselsdrevet til å jobbe mer proaktivt. Det ser vi tydelige tegn til at gir positive utslag på breddesalget både i digital og betjent kanal. Litt om vekst.
I 2019 inngikk vi som en av 2 SpareBank 1-bankene en egen boliglånsavtale med LO. Det har vært en viktig motor i en periode med god vekst. Samtidig innebærer avtalen lavere priser og dermed en svekking av margin per kunde. I dag anslår vi at av alle boliglånskunder i Norge, så har cirka 50% tilgang til enten selv eller gjennom med låntaker til en avtalepris. Med det og med inntreden av rene digitalbanker som priser, kan du si A4 lån med god sikkerhet og lav belåningsgrad godt, har prisbildet blitt mye mer transparent, og konkurransen har økt. Vår vurdering er likevel at marginpresset det traff oss kanskje litt raskere med LO-avtalen, men det er en utvikling som vi ikke kan kjempe imot, men snarere må tilpasse oss.
Selv om avtaleprisene er skarpe og LO-medlemmene utgjør en stor andel av bankens vekst nå, er det her samtidig en kundegruppe som i stor grad har økonomien på stell. Det er god sikkerhet. Det er kunder med en høyere produktbredde og som også er lenger hos oss. LO-avtalen har også gitt oss tilgang på nye markeder, og vi har en betydelig vekst utenfor egen region som er positivt med tanke på både konsentrasjonsrisiko og mulighetene for videre vekst. Med avtalen er også rekrutteringskostnadene litt lavere, og i sum så er det her et godt og prioritert bidrag til vekst og lønnsomhet. Ved inngangen til 2023, så var balansert vekst og riktig prising et hovedtema i planarbeidet. Antakelser om et urolig marked med svakere kredittvekst og sterk konkurranse i markedet lå til grunn, og det har slått til.
Figuren til venstre viser at vi over de siste årene har hatt god vekst godt over markedsveksten Q2, og vi har tatt markedsandeler både i hjemmemarkedet og i landet for øvrig. Vi har en langsiktig strategi, og det å opprettholde god vekst er avgjørende for å levere lønnsomhet over tid. Rendyrket kunderekrutteringsteam i vekstområder, etablering i Oslo i tillegg til LO-avtalen er sentrale grep for videre vekst. Innskuddsdekningen har vært et område vi naturlig nok har hatt mye fokus på i det siste. Med en ny og forsterket enhet på sparing og innskudd har vi de siste 12 månedene lykkes med en innskuddsvekst som er godt over dobbelt av den nasjonale veksten.
Det har skjedd gjennom flere målrettede tiltak, hvor det aller viktigste kom under det vi kaller litt på mange, som ikke er mer avansert enn et ekstremt fokus på å sikre at vi former alle konti når vi henter nye kunder og etablering av buffersparing både for nye og eksisterende. Det sammen med en bevisst prisingsstrategi, har resultert i at vi har vokst mer enn markedet, samtidig som vi har hatt en bedre marginutvikling på innskudd sammenlignet med mange andre øvrige banker. Med sterkt fokus på vekst er det også viktig å ha bevisst forhold til prising. Ser vi på utviklingen i utlånsmarginen mot NIBOR sammenlignet med de største norske bankene, viser den at vi i perioden har hatt en middels utvikling som henger sammen med at veksten i LO og Ung segmentet har vært sterk.
Ved de siste renteendringene har vi hatt en veldig positiv utvikling som kan tilskrives en økt bevissthet på lønnsomhet og risikobasert prising i kundeenhetene. Markedet vil fortsatt være urolig, og med 2 til 3 rentehevinger i nær framtid er vi forberedt på at flere kunder vil kjenne på en strammere økonomi utover høsten. I SMN har vi tradisjon for å ta markedsandeler i usikre perioder når verdien av å ha en lokal bank med dyktige lokale rådgivere blir tydelig for enda flere.
Eiendomsmegler 1 Midt-Norge har over mange år jobbet med å operasjonalisere en strategi sammen med PM i banken, slik at våre kunder som er på flyttefot skal oppleve en sømløs integrasjon mellom meglertjenesten, mellomfinansiering, langsiktig finansiering og forsikringstjenester fra konsernet. Det der har vi gjort gjennom å ha fokus på områdespesialisering. Vi har 30 kontorer rundt omkring i hele regionen som er samlokalisert med PM i banken, og vi har også bygd noen spesialistavdelinger, både rundt landbruk, gjennom næring og også nybyggsatsingen vår med ekstra fokus på Trondheim som er det største markedet vårt. Vi har gjennom alle år vært opptatt av å sikre en veldig høy markedsandel, for vår virksomhet er en virksomhet som har relativt lave marginer, og da ser vi at jo høyere markedsandel, desto større dominans du har i markedet, desto mer lønnsomhet blir det i virksomheten.
Gjennom Q1 har vi i år levert tidenes beste resultat. Vi har startet året veldig bra og det i et marked som har vært littegrann på vikende front. Vi ser at forbrukeren er ikke like hissig i år som den var i fjor, men det er fortsatt bra kjøpsevne og kjøpslyst blant forbrukerne. Vi har solgt like mange brukte boliger første kvartalet i år som vi gjorde i fjor. Nybyggsalget er littegrann tilbake. På tross av at vi har gjort det, så ser vi at vi da har økt markedsandelen littegranne. Vi har også økt marginene våre, og det er vi særdeles godt fornøyd med. Vi opplever også til oss at den generelle prisstigningen gjør at det er dyrere å drive. Vi har vært i forkant og klart å justere prisen på tjenestene våre i tråd med kostnadsøkningen.
Q1 det går over i historien som det beste vi har gjort så langt.
Tusen takk skal dere ha Nelly og Kjetil. Da skal vi få høre mer om digital strategi i SpareBank 1 SMN og samarbeidet i alliansen. Til å gi oss en presentasjon på det har vi vår Konserndirektør for Teknologi og Utvikling, Astrid Undheim.
I strategien til SMN-konsernet så er øket digitalisering og bruk av innsikt ett av fem fokusområder. Det å utnytte mulighetene i digitalisering har vært viktig for hvert av forretningsområdene våre, og det vil det fortsette å være. Samtidig så er digitalisering spesielt viktig for oss for å bringe konsernet tettere sammen og skape helhetlige kundetilbud på tvers av konsernet. Vi mener dette vil være et av våre viktigste konkurransefortrinn fremover. Ikke minst at vi bygger på langsiktige investeringer i digitalisering for bankvirksomheten. Dette gjelder spesielt i samspillet Bank og Megler og Bank og Regnskap. Vår digitale strategi tar utgangspunkt i den digitaliseringsreisen vi har lagt bak oss. Bank har sett store effektiviseringsgevinster og ikke minst en økt innovasjonskraft rettet mot kundene. Med Digitalbank og Mobilbank som viktigste drivere.
I privatmarked segmentet vårt treffer vi nå nesten 90% av kundene våre i Digitalbanken hver måned, og en stor del av disse daglig. Den effektiviseringen og ikke minst den kundeverdien som Digitalbank og Mobilbank har representert, vil fortsatt ha fokus fremover. Effektivisering og automatisering vil være en viktig del av digitaliseringsagendaen til SMN. Både for å redusere kostnadene, men også for å møte kundeforventningene om tilgang til banktjenester. Med et økt trusselnivå, for eksempel innenfor svindel, økte regulatoriske krav på områder som antihvitvask og ESG, så vil også disse områdene i økende grad kreve et digitaliseringsløft. Vi er avhengig av gode digitale løsninger og ikke minst datainfrastruktur og bruk av maskinlæring og AI for å ha kontroll på risiko og for å avdekke og forhindre, men også for å kunne effektivisere arbeidsprosessene for våre ansatte.
Flere steder ser vi nå at regulatoriske krav er drivende for utvikling av gode digitale løsninger. Det vil være viktig for oss å utnytte kapabiliteter som vi bygger for regulatoriske prosesser, også for å understøtte en økt kundeverdi. Der vi skal differensiere oss mest er gjennom gode digitale løsninger i dialog med kundene. Vi skal være en digital relasjonsbank. Vi skal være fysisk til stede og ledende digitalt. Som betyr at vi skal være personlig også i den digitale dialogen med kundene. Vi skal treffe kundene med god rådgivning og gode verdiforslag fordi vi kjenner behovene deres godt. Personalisering er ikke kun for personkundene. Også for næringsliv så ser vi stort potensiale i å møte kundebehov raskere og bedre gjennom data og innsikt om kundenes virksomhet og aktivitet.
Vårt fokus på digital transformasjon vil skje gjennom at vi tror at banktjenester blir integrert i andre verdikjeder og andre tjenester. SMN fokuserer på å tilgjengeliggjøre banktjenester i tett kobling med datterselskapene våre sine tjenester. Tror vi at første steg i en digital transformasjon handler om å gjøre banktjenester tilgjengelig som en del av en eiendomsmeglertjeneste, og som en del av en regnskapstjeneste. For oss og de andre SpareBank 1 bankene har vårt felles utviklingsselskap, SpareBank 1 Utvikling vært kritisk for å lykkes med digitaliseringsreisen frem til nå. SpareBank 1 har vært først og fremst i utvikling av Digitalbank og hatt en av Norges beste mobilbanker over lang tid. Den nye felles strategien vår for SpareBank 1 Utvikling øker fokuset på felles utvikling. Mer av IT investeringene fremover vil legges til SpareBank 1 Utvikling og mindre lokalt i SMN.
Først og fremst så dreier det seg om at vi utvider mandatet til SpareBank 1 Utvikling fra å primært handle om Digitalbank og felles leverandøroppfølging, til å handle enda mer om å digitalisere kjerneprosesser i bank, for eksempel å understøtte bankrådgivere med digitale løsninger og ikke minst å binde den digitale og fysiske kanalen tettere sammen. Det er derfor tatt store løft de siste årene med utvikling av et felles CRM system for SpareBank 1-bankene, hvor SpareBank 1 Utvikling er leverandør. Det gjør ikke bare hver enkelt bank bedre, men gjør også at koblingen mellom Digitalbank og rådgiverne i bank forsterkes, som skal gi oss både effektiviseringsgevinster og økt kundeverdi. Det neste store løftet handler i stor grad om å digitalisere den viktigste prosessen i bank, nemlig finansieringsprosessen. Sammen skal vi utvikle en forenklet og standardisert forretningsfinansieringsprosessen på tvers av SpareBank 1-bankene.
Kundene vil merke dette gjennom raskere svar på finansieringssøknaden og få bedre rådgivning, mens vi har ambisjon om å bli mer effektive. Til slutt, vi mener at utvikling av en ny skybasert dataanalyseplattform vil være den viktigste investeringen for å lykkes med digitalstrategien vår. Det er et stort steg for SMN og resten av SpareBank 1-alliansen at vi har blitt enige om et felles utviklingsarbeid for flytting av lokale datavarehus til en ny modernisert dataanalyseplattform i sky. Dette er teknologien som vi trenger for å kunne ta i bruk moderne maskinlæring og AI i stor skala, og for å levere på alle deler av strategien vår. Vi mener at SpareBank 1 Utvikling har kompetansen og kapabilitetene til å utvikle en moderne dataanalyseplattform.
SMN skal fortsette å styrke kompetansen og kapasiteten vår på data, maskinlæring og AI, både for å redusere risikoen vår for å øke effektiviseringen, for å styrke kunderelasjonen og ikke minst for å øke inntektene fremover. Tusen takk for meg!
Tusen takk skal du ha Astrid. Det blir uten tvil spennende å følge området her fremover. Nå så skal vi få en presentasjon av vår Finansdirektør Trond Søraas, hvor han vil fortelle oss mer om den rollen vi har tatt på oss som en aktiv pådriver for grønn omstilling i regionen. Vær så god, Trond!
Takk, Irin. Innenfor bærekraftsområdet så har SpareBank 1 SMN høye ambisjoner. En ting er det som er knyttet til vår målsetting om å nå netto null innen 2050. En annen ting, og kanskje vel så viktig, er vårt ønske om å være en aktiv pådriver for bærekraftig omstilling i vår region. Forrige kvartal så gjennomførte vi en omfattende vesentlighetsanalyse for å få svar på hva våre interessenter mener vi skal legge vekt på i bærekraftsarbeidet i banken. Der fikk vi gode svar, og det danner grunnlag og retning for det videre arbeidet med bærekraft både i banken og konsernet som helhet. Det kvartalet her så har vi med våre venner i SpareBank 1-alliansen gjennomført Norges største undersøkelse om bærekraft. Det er en befolknings-, bedrifts- og kommuneundersøkelse som gir oss god innsikt i hvordan det står til med bærekraftsarbeidet både regionalt og nasjonalt, og danner grunnlaget for et nasjonalt bærekraftsbarometer.
En av de viktige funnene som kommer ut av den undersøkelsen, og som bekrefter det som vi for så vidt har fått påvist i tidligere undersøkelser regionalt, men som vi nå også ser gjelder nasjonalt, er at små og mellomstore bedrifter sakker akterut når vi spør dem i hvilken grad de har tilpasset seg nytt regelverk knyttet til bærekraft. Det ønsker vi å bidra til å gjøre noe med. Vi ønsker å være en støttespiller både til husholdninger og næringsliv i regionen. Måten vi jobber på er at vi følger og jobber etter de vesentlige temaene som vesentlighetsanalysen har avslørt og interessentene våre melder tilbake er viktig. Vi ser det går på ansvarlig utlån og investeringer. Vi må opp med det grønne rådgivning og kundetilbudet. Vi skal bidra til regional omstilling, og vi må også sørge for, i henhold til våre interessenter omstilling i finanshuset SpareBank 1 SMN.
Helt konkret så er vårt verktøy i det her arbeidet bransjevise overgangsplaner der vi kommuniserer klart og tydelig til våre kunder hvordan vi skal jobbe med bærekraft og bærekraftig omstilling innenfor bransje etter bransje. Etter hvert som de her overgangsplanene, som også inneholder planer for hvordan vi skal komme til et netto null mål i den enkelte bransje, Etter hvert som de blir ferdig, så vil de bli publisert i vårt bærekraftsbibliotek, og vi håper og tror at det her skal være et kraftig verktøy for en grønn og bærekraftig omstilling i regionen vår. Takk.
Tusen takk skal du ha for den presentasjonen, Trond. Det blir spennende å følge også det her området og utviklingen ikke bare i SpareBank 1 SMN, men også i resten av regionen i tiden som kommer. Nå så skal vi få høre mer om en annen type rolle som vi i SpareBank 1 SMN har, nemlig den som samfunnsbygger gjennom 200 år. Og til å gi oss en presentasjon først av vårt samfunnsutbytte og deretter en oppsummering av hvorfor du skal investere i MING, har vi fått med oss vår Konserndirektør for kommunikasjon og merkevare, Rolf Jale Brøske. Vær så god!
Samfunnets eierskap og bankens samfunnsansvar har fulgt oss i SpareBank 1 SMN helt fra 44 samfunnsbyggere med Jacob Roll i spissen stiftet Trondhjems Sparebank i 1823. Den gangen var det samfunnets kapital eller grunnfondet som utgjorde hele eierskapet i banken. Slik var det faktisk helt til vi ble børsnotert i 1994, etter noen svært turbulente år gjennom bankkrisen. Selv om bankens egenkapital i realiteten var tapt frem til det kom inn private eiere gjennom grunnfondsbevis i 1994, så har samfunnets eierskap stått fjellstøtt som bankens DNA. Det har også tradisjon med å dele av overskuddet med samfunnet. Det har finansiert sosiale prosjekter, samfunnsbygging gjennom snart 200 years, ja til og med mye av gjenreisingen av Nidarosdomen er finansiert gjennom overskuddet fra banken. Fra 2016 så har vi kalt det her samfunnsutbytte.
Fra 2019 har vi bevilget stadig mer midler til nettopp samfunnsutbytte. Det kan deles inn i to kategorier. Det ene er det vi overfører til Sparebankstiftelsen SMN, som sikrer det langsiktige regionale eierskapet i banken. Det kaller vi samfunnets sparekonto. Den andre delen er det som går til utdeling av midler til allmennyttige formål. Som dere ser på den her oversikten, er det i perioden 2019 til 2022 satt av nesten 2 billion NOK i samfunnsutbytte til sammen fra SpareBank 1 SMN, av det har nesten 1 billion NOK gått til en rekke ulike prosjekter i regionen. Samfunnsutbyttet når ekstremt bredt i hele Midt-Norge. For å si det på en helt annen måte.
Du skal være særdeles god eller sløv om du vil for å ikke ha fått med deg den samfunnsrollen banken spiller gjennom nettopp vårt samfunnsutbytte og den samme perioden fra 2019 så har vi mer enn doblet antall søknader, og vi har støttet nesten 10,000 ulike prosjekter bare i løpet av den her korte perioden. Gjennom de her prosjektene har vi bare i fjor bidratt til å utløse nesten half a million frivillige som har jobbet godt over half a million dugnadstimer. I sum har vi nådd et publikum på godt og vel 1.2 million gjennom en lang rekke aktiviteter og arrangementer. Siden 2018 så har vi styrt samfunnsutbyttet etter en ny strategisk retning. Vi har skjerpet inn alle rutiner og blant annet sørget for full transparens i all forvaltning av samfunnsutbyttet.
Vi har også økt ambisjonene om å nå ut med kjennskap til at samfunnet har en stor eierandel til banken, og at vi knytter det tett opp til merkevaren vår. Vi har gått fra det at det er banksjefer som deler ut sjekk til at vi nå bruker våre nesten 1,700 ansatte aktivt inn i de prosjektene vi støtter i lokalsamfunnet. Vi har gått fra å dele ut gaver til å investere samfunnsutbytte med forventning om en avkastning til samfunnet. Vi investerer samfunnsutbytte på fem ulike områder. Det er fellesskap som handler om humanitære formål, i all hovedsak der folk bor i lokalsamfunnet. Det er idrett og friluftsliv som når ekstremt mange aktive i frivilligheten rundt i Midt-Norge. Så er det kunst og kultur som også når mange ute i de ulike lokalsamfunnene rundt i regionen, hvor det foregår ting døgnet rundt, året rundt.
Det er innovasjon og verdiskaping, hvor vi ikke har vært så tungt til stede før, men hvor det nå ligger veldig mye spennende på bordet som skal lanseres fremover. Vi deltar i veldig mange av de ulike industriklyngene blant annet. Det kommer nok kanskje noe også på egenkapitalinvesteringer etter hvert, uten å røpe for mye. Det går bærekraft som en grønn tråd gjennom det hele. Og en slik avkastning når vi gjør investeringer. Det er selvfølgelig krevende mål, men vi har valgt å måle på hvor mange prosjekter støtter vi, hvor mange frivillige treffer vi, hvor mange dugnadstimer utløser vi og hvor mye publikum når vi? Det sier noe om hva samfunnet kan forvente ut av de investeringene vi gjør fra samfunnsutbytte. Vi har en nesten 200 år lang tradisjon med samfunnet som største eier.
Nå har vi fått økt dette eierskapet etter fusjonen med Søre Sunnmøre. Vi har tatt kvantesprang i det å synliggjøre samfunnsutbyttet og ta det aktivt ut i forretningen. Aldri før har flere i regionen hatt glede av at det går godt med banken enn de har i dag. Når det går godt med Midt-Norge går det godt for banken, og når det går godt med banken, så nyter lokalsamfunnet godt av det i form av økt samfunnsutbytte. Det Eirin, var det jeg tenkte skulle si om samfunnsutbytte. Jeg skal også før vi går over på spørsmål og svar, få lov til å oppsummere egentlig hele den her mini kapitalmarkedsdagen med hvorfor MING er en attraktiv investering. Vi har vært igjennom det hele. Det handler om langsiktig lønnsomhet. Vi har effektiv drift med synergier i konsernet.
Det har vi sett masse eksempler på nå gjennom den her kapitalmarkedsdagen og presentasjonen fra de ulike forretningsområdene. Vi er solid bunn solid kapitalisert og vi har en eiervennlig utbyttepolitikk. Vi har en solid posisjon. Det er ingen som kan matche seg med den posisjonen vi har i Midt-Norge, og vi har vekstambisjoner som også Jan Frode var veldig tydelig innom i sin presentasjon. Vi har en sterk merkevare med et solid utviklingspotensial. Det er basert på eiermodellen som jeg har vært innom, og det handler om den lokale tilstedeværelsen som også Nelly Maske, som er ansvarlig for personmarkedsdivisjonen, var veldig tydelig innom i sin presentasjon. Ja, vi har også store underliggende verdier. Det har vi bevist en rekke gang med de ulike resultatene vi har lagt fram og ulike transaksjoner som har vært gjennomført i SpareBank 1-alliansen.
Det handler om eierskap både innenfor alliansen og eierskap vi har utenfor. Til sist så er vi utrolig godt posisjonert da når det kommer konsolidering og endring i sparebankland. Her i regionen spesielt. Vi ser eksempel på det med fusjonen, som ble en formalitet og formelt på plass nå fra 2. mai med SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Søre Sunnmøre. Jan Frode har vært veldig tydelig på at han har vært på flørten. Han søker flere. Om det er forlovelser og flørting og kanskje et hvert ekteskap, det skal ikke jeg legge meg for mye bort i. Det er helt sikkert at det er mye spennende som kan skje i bankverdenen og sparebankverdenen framover. Der skal vi være med. Skal vi få Jan Frode og Trond tilbake her i studio, og vi har samlet opp de spørsmålene som de har stilt.
Det er fortsatt mulig å sende de inn til IR@SMN.NO IR@SMN.NO. Så kan de fortsatt også skrive inn i chatten. Ja, da har vi fått samlet dere på plass her i studio 1. Vi har fått et par spørsmål her allerede som jeg skal ta på stående fot. Det ene det går på tap. Det er en tilbakeføring av tap på NOK 137 million her, det kvartalet her, og gitt den urolige markedsmakrosituasjonen og økt rente. Hvordan er utsiktene? Kan vi forvente økte tap og spesielt da kanskje innenfor SMB? Jeg vet ikke hvem som er rette. La oss slippe kunnskapen til. Trond.
Kan jo starte med å korrigere deg. Det er tilbakeføring i kvartalet på NOK 71, 137 innenfor offshore. Vi har jo tapsavsetninger innenfor øvrig næring. Vi har jo ikke noe guidance på tap. Vi ser jo at de her tidlig indikatorene våres som vi har nå, at vi ser få tegn til uro. Samtidig så senser vi jo med den økte inflasjonen og den renten at det kan være noe som skjer. Hvis det her fortsetter, så vil vi nok se at i hvert fall i forhold til modeltap, at det kan komme noe videre økning i tap framover. Ingen bekymring i forhold til porteføljen sånn som vi ser det nå.
Jan Frode, du var jo innom det i din innledning også. Påvirkning av makrosituasjonen her på konsernet og banken. Du er heller ikke urolig? Neida, vi er robuste. Det er klart at det er jo nedgangskonjunktur, det ser vi jo alle. Det er få tegn i forretningen. Har vi en posisjon som er relativt sett tenker jeg veldig god. På vekst. Nå ser du jo at kredittveksten generelt har gått ned. Også veksten på personmarked i SMN er gått ned. Går vi i retning en periode med generelt lavere vekst for oss og hvordan påvirker det konkurransebildet? Du alle ser det at makromessig så går det jo mot en lavere vekst. Det er liten tvil om det. Relativt sett skal vi fortsatt ta markedsandeler.
Vet vi at når det er litt sånn mer urolig litt ned, så pleier vi å gjøre nettopp det. Trond. Netto null 2050. Er det realistisk?
Det er vanskelig. Det er utfordrende. Vi jobber gjennom overgangsplaner, og vi følger vitenskapelige metoder for å komme dit. Det er, det er mulig, men det krever tøffe tak, og det krever at vi jobber aktivt med det i hele konsernet og har et godt øye på hele porteføljen vår i forhold til det.
Nelly Maske var jo innom i sin innledning også å snakke om organisasjonsmarkedet og den spissingen SMN har valgt med avtalen mot LO. Er det sånn at det har gitt de inntektene og den bredden man har forventet i på forretningen? Jeg tenker svaret er ja. Det her er en viktig gruppe for oss. Det er lojale kunder. Det er brede kunder. Vi står for de samme verdiene og vi tjener penger der. Det er faktisk de spørsmålene vi har fått inn. Det var jo veldig mye presentasjoner i løpet av den her mini kapitalmarkedsdagen. Jeg tror de som har fulgt sendingen har fått veldig mye informasjon om hvor SpareBank 1 SMN står og hvor vi beveger oss. Det er sannsynligvis sånn at de har fått svar på veldig mye i løpet av presentasjonene.
Tusen takk for at de har fulgt den her sendingen fra oss i dag. Tusen takk til dere som har bidratt fra oss i SpareBank 1 SMN og også til Eirin Røkke som har loset oss gjennom den kapitalmarkedsdagen. Ønsker dere alle sammen en fortsatt strålende dag!