Hei! Hallo, hei. Hallo, hallo, hallo. Hei alle sammen! It is 2:00 P.M. I think that we set in motion. Welcome here to common presentation from the largest SpareBank 1 banks and Fremtind Forsikring. It is hyggelig to see a so fullsatt sal to tross for stengte veier rundt omkring and innstilte tog. It is very good that so many have taken the trip, and I know that also very many follow us on streaming. Welcome to you. My name is Bjørnar Mickelson. I work as Informasjonssjef in SpareBank 1 Østlandet. We have a tettpakket program in dag. Calculated to take about 2.5 hours, and after that så all are welcome up on the roof for a dinner, some refreshments and to continue the good conversation.
Som dere ser så har det blitt en liten endring i programmet, og at vi har lagt inn en 10-minute pause midtveis, sånn at vi får strekke litt på beina våre, fylt på litt kaffe og pratet litt løst med hverandre. Etter hver presentasjon vil det bli muligheter for salen til å stille et par spørsmål til de som har vært og presentert. For de som følger med på streaming så må de kontakte den IR kontaktpersonen i den respektive bank. Noen praktiske opplysninger ellers, det er at nødutganger, det er å følge de grønne skiltene om vi skulle få bruk for det. Toaletter, det finner dere nederst ved å følge trappene nedover. Skal vi straks begynne på presentasjonsstafetten. Aller først så har jeg lyst til å si littegrann om SpareBank 1. SpareBank 1 bankene.
De har en sterk lokal forankring og lang og stolt historie. Selve SpareBank 1-alliansen, den ble dannet i 1996, men har røtter tilbake til 1800-tallet, da de første bankene som la grunnlaget for det som er i dag, SpareBank 1, ble dannet. Da som nå, har det vært grunnleggende viktig å støtte opp i lokalsamfunnene vi er en del av. Både i form av ulike støtteordninger, gaver og sponsing, men ikke minst gjennom ordinær bankdrift og annen forretningsvirksomhet som vi bedriver rundt omkring. Det har vært med på å gjøre SpareBank 1 til hva det er i dag. En finansgruppering som samlet sett er nest størst i Norge, som sysselsetter nærmere 9,000 kompetente ansatte. Som bidrar til næringsutvikling innen samtlige sektorer rundt omkring.
Som har en sterk tilstedeværelse og synlighet i alle kriker og kroker av landet, og som har digitale løsninger som er rangert til å være blant de aller, aller, aller beste. Nær 1/3 av Norges befolkning har et kundeforhold til SpareBank 1, ifølge siste måling. Merkevaren er veldig solid og har blitt enda tydeligere de siste årene. Da er det vel egentlig nok selvskryt og historielekse for nå, så tenker jeg at vi kan gå i gang med selve presentasjonene. Da tenker jeg at vi starter på toppen av norgeskartet. Til de som forhåpentligvis har tatt med seg litt finvær nedover i dag. Det så i hvert fall sånn ut før vi kom ut her at sola begynte å titte fram. Konsernsjef Liv Ulriksen og Finansdirektør Bengt Olsen i SpareBank 1 Nord-Norge. Velkommen opp på scenen!
Takk skal du ha, Bjørnar! I dag har vi tenkt å være effektiv. Vi hadde seanse i fjor også, og da brukte vi litt lang tid. Kanskje vi trøtt av forsamlingen, så i år blir det litt speeddating. Jeg tenker vi skal prøve å være effektiv og få fram de gode budskapene. God sommer til dere alle! Kan ikke love at jeg tar med meg godvær sørover. Jeg har lett etter flere ganger når jeg har vært sørpå. Det har ikke funket sånn når jeg skulle hjem heller, så der er det ingen lovnader. Jeg skal i hvert fall forsøke å gi litt god lyd fra Nord-Norge gjennom å presentere tallene for hittil i år og andre kvartal i SpareBank 1 Nord-Norge. Gjør vi det sånn at jeg konsentrerer meg om tallene hittil i år. Deler vi på det som CFO, han Bengt.
Han går inn i andre kvartal, spesielt. La oss starte opp. Jeg blir å vise godværsbilder. Det får dere bare tåle. Det er litt sjeldent i Nord-Norge, så vi har veldig lyst til å vise det frem. Til tallenes tale. SpareBank 1 Nord-Norge leverer et svært solid resultat hittil i år, og også i andre kvartal. Vi leverer et resultat på NOK 1,641 million. Det er et betydelig positivt utslag i forhold til samme tidspunkt i fjor. Vi har økt inntjeningen med NOK 646 million. Vi leverer også egenkapitalavkastning på 16.9%. Vi skal komme inn i tallene som er bidrag fra Alliansen og tilknyttede selskap i SpareBank 1 Nord-Norge. Det her kvartalet og også i forrige, så leverer morbanken svært gode resultat. Rentenettoen er opp.
Vi har god kostnadskontroll i konsernet med en kostnadsprosent på 34.5%. Etter høye utbytter i 2021 og 2022, ser dere at kjernekapitalen er redusert til 17.5%. Det er et prosentanslag som vi er veldig komfortabel med. Vi ligger 1 percentage point over de regulatoriske bufferene. Vi har kapital til å vokse, og vi guider på at vi skal ha den kapitalen vi trenger og ikke mer enn det. Kjernekapitalkravet er 16.5%, som kjent. Tidligere har vi brukt å vise a foil hvor vi viser markedsandelene våres. Det er dere kjent med. Vi er markedsleder på de viktigste forretningsområdene i Nord-Norge, bortsett fra one, and that is salgspant. I dag har vi drest oss til å være litt gøyal.
Vi har tatt med et bilde av hun Kristin Harila, som nylig satte verdensrekord med å bestige verdens 14 høyeste fjell på imponerende 92 dager. Det er med stolthet at vi er med gjennom samfunnsløftet og bidrar til at vi kan bygge inn identitet og attraktivitet i vår landsdel. Hun har vært flink til å profilere Sparebankfamilien og SpareBank 1 Nord-Norge inkludert. Det andre bildet er kanskje enda litt mer kuriøst, men vi klarte ikke å dy oss. Det der, det er litt blurry, men det er da en oversikt over stillingen på i Eliteserien, hvor vi har 3 aktører som jeg vet har gode bidrag fra Sparebankfamilien og 2 ut av dem fra oss. At 2 nordnorske fotballag ligger blant de 3 beste. Det er rett og slett til å skryte av. Nok om det.
Det poenget vårt er at vi har tatt markedsandeler i det året som vi har vært inne i, til også i andre kvartal. Det viser at vi er konkurransedyktig først og fremst, og det viser også gjennom veksttallene som vi skal komme inn på, at vi er en spennende landsdel langs mange dimensjoner. Datterselskapene i SpareBank 1 Nord-Norge. Her er de tre vesentligste som gir bidrag. Det er finans, som leverer solid fra kvartal til kvartal, opp NOK 30 million i forhold til samme tidspunkt i fjor. Regnskapshuset som dere kjenner til. Der gjorde vi et oppkjøp av et selskap som het Advice, som har fotfeste i Vesterålen og i Lofoten området. Vi har også et bidrag for dem fra dem i denne her presentasjonen.
Veldig fin, fint oppkjøp som vi kommer til å gjøre at vi tar posisjon i et, i et marked som er spennende rundt rådgivning fremover. Vi har Eiendomsmeglerrennet, som dere kanskje husker leverte litt under guiding i 1st quarter. De har hatt en aktivitet i 2nd quarter som er kjempefin. Litt all-time high for 2nd quarter. Vi har vært spent på både boligsalg og boligomsetningen og også boliglånsveksten i Nord-Norge. Den viser seg at den har tatt seg opp i 2nd quarter. Litt av de samme tallene. Poenget her er kanskje å vise at vi har en stabil utvikling på de viktige parametrene finansielt. Både når det gjelder kjernekapitaldekning, egenkapital. Dere ser det avviket, det skyldes jo det jeg var innom som er knyttet til utbytteutbetalinger, og vi har en svært god ROE hittil i år. Kostnadsprosenten er vi jo kanskje ekstra stolt over.
Det er et parameter som vi jobber med og som vi er svært, svært nær til å påvirke selv. Vi har god kontroll med kostnadene. Vi driver kostnadseffektiv i vår bankvirksomhet totalt sett. Litt om økonomiske utsikter i vår landsdel. Der er det høy aktivitet. Bare for å si det som det er. Jeg har tatt med 2, noen parametre her som viser litt ut av det som kunne være utfordringer. Vi er en landsdel hvor det ikke er arbeidsledighet. Vi er i en landsdel hvor vi ser på porteføljen vår på kort og mellomlangt mislighold. Vi ser foreløpig ikke mislighold som vi er bekymret for. Vi ser noen økninger i antall søknader om avdragsutsettelser, men ikke dramatisk. Når det gjelder konkurser så er den raten lav. Så er vi selvfølgelig oppmerksom på at det bildet sannsynligvis kommer til å forverre seg litt. Det er lange prosesser.
Bedrifter som kommer til å slite, kommer kanskje til å slite litt fra nå av. Vi er veldig oppmerksom på utviklingen langs parametrene som går på mislighold og som går på konkursrate. Vi er ikke bekymret, og vi har solide avsetninger som skal ivareta det som eventuelt måtte komme. To viktige næringer i nord, litt forskjellig. Turisme er ikke av stor økonomisk verdi, men det sysselsetter mye folk. Vi var kanskje litt bekymret når vi har krig og korona, at folk skulle slutte å reise. Både nordmenn, nordlendinger og turister til landsdelen. Det har ikke slått til. Heller tvert i mot. Folk reiser til Nord-Norge og har flotte opplevelser og antall overnattinger. Også Nord-Norges andel er på et stabilt, høyt nivå. Det andre er sjømatsektoren, som er viktig for vår landsdel og for vår bank.
Der er den nordnorske andelen av den næringen i vekst, spesielt innenfor hvitfisksektoren. Vi vil, der er en stor vekst fra 2022 til 2023. På halvårstallene. Litt hjulpet av den krona som vi har i dag, og det er veldig eksportrettet virksomhet innenfor sjømatsektoren, men dog, de tjener gode penger og det har vært betydelige økninger på fiskepriser. Vi bruker å vite trafikklysmodell rundt nordnorsk økonomi. Vi har samme guiding som vi hadde ved forrige kvartal. Det er ingen parametre som vi har trengt å skrudd på i mer restriktiv eller negativ favør. Ikke 1 av dem. Så er vi konservative når vi er på guidingen, og det er noen som peker ned. Det er 2 som er gul. Det ene er næringseiendom. Dere som kjenner til vår portefølje vet vi har ikke mye næringseiendom.
Vi er ikke utsatt som det er på i sentrale strøk av landet. De fleste som er innenfor næringseiendom hos oss, driver med næring i egen virksomhet. Det at renta har økt fort det siste gjør at noen kan få utfordringer. Så langt ser vi det ikke. Innenfor bygg og anlegg, der er mindre aktivitet. De som bygger boliger er færre. Det er god balanse mellom tilbud og etterspørsel, og vi har god oversikt over vår portefølje og også det som blir igangsatt av boligbygging og annet næringslivsbygg. Vi er ikke bekymret, men renta er en viktig indikator som gjør at noen av disse kan få problemer knyttet til å gjøre opp for seg. Guidingen av års har vi ikke forandret på. Vi er spesielt i dette kvartalet, fornøyd med veksten. Vi var spent på veksten innenfor PM da vi gikk inn i det her året.
Vi ligger i overkant med en vekst på rundt 4.5. På bedriftsmarked har vi høy vekst. Vi skal likevel være innom guidingen. At vi har 14.4% i vekst, skyldes at vi har sagt at vi skal satse på havnæringen og fått noen fine nye kunder, samtidig som eksisterende kunder investerer. Og så er det også sånn at noen prosjekter er inne i en fase hvor det blir litt tilfeldig når vi måler på kvartalene, om vi har høy eller lav vekst. Guidingen står fast. Tallene er solide. Vær så god, Bengt! Ta oss gjennom noen detaljer.
Takk for det! Yes, Olive var inne på det. Det er klart at rentenettoen og kjernebankvirksomheten er en vesentlig bidragsyter i dette kvartalet. Vi ser at rentenettoen er opp med NOK 35 million fra forrige kvartal. Vi ser at kostnadene er opp med bare NOK 9 million. Det er klart at da er kjernebankvirksomheten en positiv bidragsyter. Så ser vi at inntekter på finansielle investeringer er derimot ned med NOK 133 million. Det er jo i all hovedsak reduserte bidrag fra gruppen som slår ganske hardt i regnskapet til SpareBank 1 Nord-Norge, siden vi relativt sett har en stor eierandel. I tillegg er det da effekten av at verdipapirmarkedene har vært svakere i first quarter enn i, unnskyld, in second quarter enn in first quarter.
Når det gjelder kostnadene, har egentlig Mor Bank samme kostnader i 2. kvartal 2023 som vi hadde i 2. kvartal 2022. Det er altså nullvekst på kostnadene i Mor Bank. Det er vi egentlig ganske godt fornøyd med. Med en underliggende inflasjon på det nivået som vi har nå. Drar konsernselskapene, og det vil jo i all hovedsak si døtrene våre, opp kostnadene. Det er jo egentlig to hovedforklaringer på det. Det ene er økt bemanning og økt satsing i Regnskapshuset og Eiendomsmegleren. Det andre er det oppkjøpet som Olive snakket om, der Regnskapshuset har kjøpt et stort selskap med cirka 70 årsverk. Det er hovedforklaringen på kostnadsveksten på konsernbasis.
Når vi ser på nøkkeltallene på kvartalet, så ser vi at vi har en ROE på 15.1%, og det har vi vel flere banker som kommer til å levere på akkurat samme nivå. Det er jo veldig hyggelig at vi leverer gode tall. På kostnadsprosenten er vi på isolert på kvartalet på 35.9%. Hvis vi ser på endring av quarter-over-quarter, så blir det veldig iøynefallende hvor mye finanspostene slår i regnskapet med NOK 133 million i minus. Som sagt, det meste av det kommer fra reduserte tall i gruppen, og da både Fremtind og SpareBank 1 Forsikring, som begge er truffet av svakere verdipapirmarkeder. Så har det vel også vært foretatt noen nedskrivninger av eiendommer som spesielt rammet forsikring. Ser vi at tapslinjen er helt forskjellig.
Vi hadde jo NOK 57 million i tilbakeføring i tap i first quarter, mens vi har bokført NOK 30 million i tap i second quarter. Kommer tilbake til detaljene rundt tap. Det kommer jeg allerede her faktisk. Vi har endret SL modell i second quarter. Det i seg selv har ikke gitt store utslag på tapene. Vi ser at den endringen isolert sett har medført noe reduserte tapsavsetninger. Så har vi hatt en ganske betydelig vekst i BM porteføljen i second quarter, vi har hatt en noe negativ migrering på enkeltengasjement. Det drar tapene opp sånn at netto så er SL avsetningen økt. Så har vi da NOK 7 million i individuelle tap, til sammen så blir det da NOK 30 million i bokførte tap i kvartalet. Det som er positivt er at de underliggende tapene er fortsatt veldig lav.
Selv om vi har litt mer betalingsutsettelser, vi ser noen early warnings i enkeltbransjer, så er det lite manifestering i vår portefølje som tyder på at vi står foran noe ragnarok eller, hva vi skal si, store tapsavsetninger. Når det er sagt, forventer vi jo alle at den renteutviklingen vi har sett, og sannsynligvis ser fremover, vil gjøre at enkelte får problemer, og det vil jo også selvfølgelig måtte medføre regnskapsmessige konsekvenser etter hvert. Vi er på ingen måte uroet over situasjonen sånn som den er nå. Vi har høy oppmerksomhet på bransjer som er utsatt, og der er jo typisk næringseiendom og bygg og anlegg relevant. Det vi kanskje er mest fornøyd med i kvartalet er jo veksten, og vi har en årsvekst på personmarked på 4.5% og en årsvekst i bedriftsmarkedet på 14.4%.
I et kvartal der den underliggende veksten går ned, så er vi veldig fornøyd med at vi klarer å ha en såpass høy vekst. Det tyder jo på at vi er konkurransedyktig. Vi ser jo de samme tallene her. ISO kvartal så er vi jo på nesten 5% på personmarked, mens vi faktisk er på 19% på bedriftsmarked. Det er litt spesielle forhold på BM som Olivia var inne på. Det kan variere og svinge veldig fra kvartal til kvartal, og i dette kvartalet så har vi hatt en del større diskontering av lån, som for så vidt har vært innvilget tidligere.
Vi ser også at den satsingen vi har lagt til grunn på havnæringen lykkes, og at vi får nye kunder både innenfor oppdrett og innenfor fiskeri, som også er bransjer som går veldig bra og som er lite rammet av hva vi skal si, den makroøkonomiske situasjonen som vi nå står i med de har opplevd av høye priser. På innskuddssiden har vi faktisk også vekst. De som er bekymret for at den høye innskuddsmarginen vi har, er fordi at vi ikke har konkurransedyktige priser. De kan ta det helt med ro. Vi klarer faktisk å vinne kunder på de prisene vi har, og vi har priser på nivå med våre konkurrenter. Vi har en høyere andel av lavt forrentet innskudd enn mange av våre konkurrenter har, og det nyter vi selvsagt godt av. Når det gjelder offentlig marked så svinger det veldig fra kvartal til kvartal.
Vi har ikke mistet noen kunder. Det er rett og slett kapitalbehov i sektoren. Da er vi tilbake til marginene. Vi ser at innskuddsmarginen er sterkt stigende, og det har jo sammenheng med at vi har en veldig bratt rentekurve for tiden. På 1. kvartalet hadde vi en litt slakere rentekurve fordi at mange mente at nå hadde vi nådd rentetoppen. Det hadde vi ikke. Og når den nå blir brattere igjen, så ser vi at innskuddsmarginen også går opp. Og når den er lavere på, på BM, så skyldes det at vi har en større andel av nybortknyttede innskudd der. Long story short. Vi mener at vi er en attraktiv bank å investere i. Vi har ambisiøse vekstmål som vi leverer på, og vi holder til i en landsdel som har vist seg å være veldig robust også i tøffe tider.
Det forventer vi at den skal være også fremover. Ja, det var det vi hadde. Er det spørsmål? Ja, kan begynne der. Vær så god!
Det kommer ut en mikrofon, så bare presentere deg med navn og tittel, så vi vet hvem dere er.
Hei! Jan Erik Gjerland fra ABG Sundal Collier. 2 spørsmål. Det ene på vekst. Som du snakket om, så har du hatt en fantastisk vekst. Noe har kanskje ligget litt i kortene at du skulle få, hvordan ser man da disse 5-7 eller 4-7.35 på veksten? Er det slik at vi kan tenke oss at vi er mer på den øvre delen, og at det kommer ned derfra, heller enn at vi kommer ned til den nedre delen raskt.
Det kommer ikke... Hvis vi snakker om BM først så tror jeg nok vi kommer til å ligge i den øvre delen. Det er jo mindre i pipelinen på BM enn det har vært, men vi kommer nok til å ligge i den øvre delen av rangen ved utgangen av året. Sånn som det ser ut nå.
Okay, nummer to, Advice som ble kjøpt opp nå sist. Du sa at det var noe og 70 årsverk. Hvordan skal vi tenke inntektssiden versus kostnadssiden på den? Er det en cost-income på 90 på den? Du har en fantastisk cost-income nede på 30-tallet nå, så skal den ødelegge hele caset ditt.
Den kommer ikke til å ødelegge noe tallene, for den utgjør ikke så mye av totalen. Det er klart at regnskapshus og eiendomsmegler, det er jo ikke gull for cost-income, men det bidrar jo med volum både på BM og på PM. Totalt sett så er det veldig lønnsomt. Andelen det utgjør av, av tallene våres bekymrer oss ikke. Målene vi har der, om en cost-income på under 40, den blir ikke forstyrret av det kjøpet.
Kjøpet av Advice er jo et strategisk kjøp. De kompletterer mye av den virksomheten der vi har hatt noen gap. Det kunne være i Vestlandsområdet, som er en region under sterk utvikling. Så er Advice et bra selskap som har levert gode resultater over tid. De er også god på rådgivning på segmenter innenfor regnskapsdrift, som vi tror kommer til å bli sentralt fremover. Litt knyttet til lovgivning og også knyttet til det som skal være vårt håndverk. Det er god rådgivning til SMB området.
Rekker et spørsmål til hvis noen har et kort ett. Ja.
Håkon var vel nummer to der.
Takk. Håkon Astrup fra DNB Markets. Også på vekst og bedriftsmarkedet. Veksten var jo veldig sterk i kvartalet, som dere nevnte, nesten 5%. Litt stang inn, men er det primært at det er deres kunder som da investerer og vokser mer? Eller tar dere kunder fra andre? Hvis det er det dere gjør, hvem er dere tar kunder fra?
Størstedelen av veksten er på eksisterende kunder, men vi har også tatt nye kunder. Akkurat hvem vi har tatt i fra, det må jeg bare innrømme at jeg har ikke oversikt over. Det er mulig du har det Liv.
Jeg tror vi kan si at vi, vi tar fra de fleste som er lokalisert i nærområdet, der aktiviteten holder til. På havnæringen er det både innenfor havbruksnæringen og det er også innenfor fiskerisektoren. Det er andre bransjer rundt transport, for eksempel, som vi også har fått nye kunder på. Det investeres. Vi har diskutert og vi var i forrige kvartal rundt grunnrentespørsmål. Nå har sjømatnæringen, spesielt havbruksnæringen, fått organisert seg innenfor det nye regimet, de er i gang å investere igjen. Det er en blanding av både nytt og gammelt. Antall blir jo litt vanskelig å kommunisere, for det blir stort og ulikt. Vi har fått nærmere 200 nye bedriftskunder i siste kvartal. Det er flott!
Med stort og smått.
Var det et raskt spørsmål på, på innskudd. Dere nevner at dere har en større andel enn andre banker med innskudd med lav rente. Hvordan har den delen av innskuddsmassen utviklet seg nå dette kvartalet og tidligere? Ser dere at flere av disse flytter pengene over til sparekonto, eller er det relativt stabile volumer?
Det er relativt stabile volumer, men det er en, en jeg skal si det er en overgang fra lavt forrentet konti til høyere forrentet konti. Kanskje ikke først og fremst fra brukskonto til høyrentekonto, men fra andre typer konti som har lavere rente til, til type høyrentekonto og andre konti som har en eller annen form for begrensning enten i antall uttak eller i bindingstid og så videre. For å liksom få den siste løftet i renten da.
Jeg vil vel kanskje legge til at det virker som at nordlendinger liker å være likvid. De liker å ha en kasse. Om de skal bruke den til å investere eller om de skal bruke den til forbruk, det, det kan nok være begge deler. Vi har høye innskudd, og vi har nok forholdsmessig en høyere andel på brukskonti og på lønnskonti enn kanskje andre banker har. Det gir positive bidrag til inntjeningen.
Veldig bra! Rad 3 veldig kjapt, så står på tid.
Tore Eivind Framnes, firma Exclusive Rental Carpets. Med disse gode resultatene og gode fremtidsutsikter, er det noe rom for ekstraordinært utbytte?
Vi gjør våre utbyttebetraktninger og vurderinger sammen med styret, og de skjer etter vi har avlagt årsregnskap. Det blir ikke noe ekstraordinære utbytte innenfor 2023. Må vi få lov til å komme tilbake til saken når vi har tallene for året totalt sett.
Veldig bra. Tusen takk, Eliva og Bengt! Nå var ikke jeg like glad i den litt større tabellen som deg, men det er lenge igjen fortsatt.
Vi får se.
Vi får se. Veldig bra. Tusen takk! Opprinnelsen til Neste bank. Den fant sted mellom dype skoger og endeløse kornåkre i Hedmark. I dag har banken vokst seg stor og favner nå så å si hele Østlandet. Det er ikke noen hemmelighet at det er min favorittbank. Sparebanken Hedmark, Konsernsjef Richard Heiberg. Velkommen opp! Så får han med seg selskap av Finansdirektør Geir-Egil Bolstad utover i presentasjonen. Vær så god, Rikard!
Takk for det! God dag, alle sammen. Jeg starter med å vise bildet av vårt dyktige mannskap på det nye kontoret vi åpnet i på Økern i Økern Portal her i juni. I tråd med strategien vår om å befeste oss enda sterkere i Norges største vekstområder. Litt sånn bakteppe på det makroøkonomiske plan. Vi tar utgangspunkt hvis vi ser den venstre figuren, så er det da Norges Banks forventningsbarometer overfor næringslivet, som jo dessverre det skulle vært motsatte farger her. For det burde vært da rød i Innlandet og blå langs kysten. Det er ikke vi som har fargesatt den. Vi ser jo det at det er største negative forventninger da sånn sett blant næringslivet i Innlandet og for så vidt også i hovedstadsregionen.
Det går jo da ut ifra at det går så det griner innenfor olje, gass og shipping, så er det klart at nå har det det bra på kysten. Ledigheten derimot er veldig lav. Den er på 1.6% i Innlandet og drøye 2% både i Oslo og i Viken. Ser ut til å holde seg lav. Det er i hvert fall ikke noe tegn på at det kommer til å bli noen store endringer der. Boligpris, bruktboligprisom heller så stabilt sånn sett. Kommer det en foil som jeg har med litt mye tall på, og her kommer Geir-Egil etterpå til å gå inn i mer detaljer. Vi hadde da et resultat etter skatt på NOK 579 million i second quarter, og en drøye NOK 1.2 billion etter skatt i first half.
Vesentlig framgang i forhold til samme tiden i fjor. Vi har en egenkapitalavkastning på 12.2% i kvartalet og 12.9% i første halvår. Ren kjerne 17.9% og utlånsveksten holder seg rimelig greit. Det er 2% i 2Q isolert sett, og vi er på 5.9% på 12-month basis. Det er jo noe ned fra tilsvarende i fjor, men det er jo kredittveksten som sånn sett har gått ned i samfunnet. Det tilpasser jo vi oss også naturligvis, selv om vi nok kanskje tar litt markedsandeler på noen enkeltområder. Innskuddsveksten veldig bra i 2Q på 5.5%. Det skyldes jo sånn strukturelt at i 2Q så får jo folk både feriepenger og mange forhånd på skatten, så da går det blir høy vekst.
Så ser vi det normalt at når vi kommer til tredje kvartal så har folk brukt opp mye av feriepengene sine og skattepenger i sommer. Normalt så er det negativ vekst i tredje kvartal. Det får vi se hvordan det blir nå. Kostnadsvekst totalt sett i konsernet på 2.8%. Så har vi det som kanskje stikker ut litt hos oss, og som Geir-Egil kommer inn i detalj på etterpå. Det er tapslinjen, som da viser NOK 68 million i annet kvartal. Skal bare skyte inn der at av de der så er det altså kun NOK 6 million som er konstaterte reelle tap. Resten er avsetninger i to forskjellige grupperinger, og da på halvåret NOK 135 million, mot det var netto inngang i fjor på samme tidene.
Litt sånn våre finansielle måltall som vi har, som styret vedtok i inn mot jul i fjor. Med tanke på i år, har vi inn et krav om en egenkapitalkastning på minst 12%. Den er da 12.9% per første halvår. Vi har jo også en effekt som Geir-Egil kommer inn på etterpå av at våre felleseide selskaper ikke bidrar med like mye som de tradisjonelt har gjort. Har de vært på et normalt nivå, så har vi vært godt over, langt opp på trettentallet. Utbyttet skal ikke vi si noe mer om heller, at vi har, vi har en stabil, eller vi har en fast utbyttepolitikk som tilsier at vi skal dele ut 50% av resultatet vårt etter skatt til henholdsvis eiere og kunder.
Det er jo en beslutning som tas på grunnlag av årsregnskapet og bestemmes da av regnskapet ut i March next year. Soliditeten en ren kjerne på 17.9%. Det er da, hvis en ser det mot kravet som vi har fra myndighetene, så er det 16.8, inkludert 1 percentage point i den der ledelsesbufferen. Kostnader i morbanken. Der har vi satt vi et krav på 5%. Som vi ser har vi brukt mye mer kostnader i morbanken enn det vi hadde som målsetting, og det skyldes flere forhold. Det skyldes jo at inflasjonen generelt er mer høyere enn det vi hadde lagt til grunn. Vi har lønnsutviklingen og vi har rent strategisk ansatt flere folk, blant annet det som vi var inne på her i sted med å utvide kontorstrukturen vår.
I tillegg krever jo compliance stadig flere årsverk, som vi også har økt på i løpet av året. Ser vi på resultatet av kjernevirksomheten, da legger vi sammen netto renteinntekter pluss provisjonsinntekter og trekker fra driftskostnadene. Er vi på tidenes beste kvartal med NOK 730 million. Det er noen som nå med en gang ser at rentenettoen vår er litt lavere i annet kvartal enn var i første kvartal. Det kommer Geir Egil inn på etterpå. Det er en omklassifiseringssak blant annet, men det beste kvartalet med NOK 730 million, opp fra NOK 693 million i første kvartal. Volumveksten som vi var inne på, både på hvis en tar utlån først, som er på den venstre siden, så er det da totalt sett 2% vekst i kvartalet.
Det er 1% på PM, det er 4.5% innenfor BM sektoren. Innskudd. Her ser vi det jeg var så vidt inne på i sted. Veldig bra innskuddsvekst i 2nd quarter på 5.5%, mens vi ser hvis vi går tilbake da til 3rd quarter i fjor, ser vi at der hadde vi negativ vekst. Da bruker folk penga som de fikk i 2nd quarter, det kan man vel kanskje antyde at det også blir i år. Har vi lagt til litt på den venstre siden der andelen med grønne lån innenfor det være seg PM og BM, som nå teller da 18.5% av vår totale utlånsmasse. Vår strategi det er jo fortsatt en vekststrategi.
Selv med makroøkonomiske bakteppet som vi ser, så er det alltid muligheter for vekst, lønnsom vekst. Vi har jo de to regionene som er litt sånn forskjellig på mange vis. Innlandet, der er vi jo markedsleder, og der er vår jobb, den er å befeste eller å opprettholde vår ledende posisjon og for så vidt også forsterke den posisjonen. Mens hovedstadsregionen, det er et for oss et betydelig vekstområde, og som vi fortsatt vokser betydelig i. Litt tilbake da. For å videreføre det, så etablerte vi altså et fysisk kontor på Økern, Økern Portal i juni i år. Det er da et, bare det bygget vi har kontoret vårt i inngangspartiet. Der jobber det jo 3,000 ansatte, og Økernområdet er et vekstområde både med tanke på næringsliv og bosetting.
Det vi fant ut at det der er et område som vi, vi absolutt bør, bør vurdere når vi kombinerer, når vi har det fysiske distribusjonsnettet vårt. Vi har da 5 kontorer i Oslo. Hvis vi tenker Oslo kommune, 5 fysiske kontorer. Vi har 11 eiendomsmeglerkontorer, og vi har 1 regnskapskontor. Det, de der, kombinert med de beste digitale løsningene. Det var vel Liv som sa blant de beste digitale løsningene. Eller var det Bjørnar som sa det? Det var Bjørnar som sa det, tror jeg. Vi i SpareBank 1, vi har de beste digitale løsningene. Kombinasjonen der og produktbredde fra det være seg forsikring, fond, kredittkort og så videre, det, det slår det meste....Vi har også solide kunderelasjoner. Siste TRIM undersøkelsen.
Der ligger vi på Østlandet i med en TRIMindeks på 76, som er det beste hvis en ser bort ifra Sbanken som etter hvert kanskje forsvinner inn i DNB. De har jo stabilt med sin, sin tilhengerskare vært høyt i mange, mange år, og vi er deretter den beste. Det skyldes jo, mener vi. Gode, lange kunderelasjoner med fysisk tilstedeværelse og gode digitale løsninger. Så er det jo da helt klart at vi er jo i litt mer turbulente tider enn vi har vært vant til, og tider som definitivt viser eller der sparebankmodellen viser styrken sin. Gjennom at vi er til stede. Vi gir rådgivning, vi tar i mot kunder, vi prøver å finne løsninger. Vi kapper ikke hånden av de kunder som sliter. Snarere tvert imot, så bidrar vi til å få dem over på tørt land.
Det er det har vi att det på lang sikt. Kanskje på kort sikt, so koster det litt, men på lang sikt so er det ingen tvil om at det, det står seg. Med det so vil Geir Egil komme litt mer inn på detaljer i, i, i regnskapstallene. Vær så god, Geir Egil!
Takk Richard! God ettermiddag, alle sammen. Jeg har fått noen oppspill fra Richard, som jeg da skal svare opp så godt vi kan. Da begynner vi med denne banksjefsliden, og så skal jeg love at det blir litt mer intuitivt etter hvert. Richard nevnte noe om rentenettoen i kvartalet, som tilsynelatende viser en liten nedgang. Vi gjorde en korrigering til regnskapet sånn at vi, vi lå nok NOK 10 million for høyt i første, og burde ligge NOK 10 million høyere nå i annet. Vi har gjort en korrigering slik at rapporterer høyere på provisjonsinntekter med NOK 10 million og lavere NOK 10 million på netto rente. Korrigert for det så kan du si at du hadde vekst i netto renteinntekter underliggende Richard i kvartalet. Skal komme nærmere inn på de ulike linjene. Vil bare trekke fram det som er et poeng.
På konsernnivå her så ser dere nederst til venstre en kostnadsprosent på konsernnivå som ligger på 38.7%. Det er veldig, veldig hyggelige tall, og som noen var inne på her i noen spørsmål. Vi har en ForretningsPartner. Vi har to meglere som har i seg selv ganske høy kostnadsprosent som bidrar. For å gi et lite innblikk. Morbank isolert i første halvår gikk med en kostnadsprosent på cirka 32%. Rentenettoen. Vi var inne på det. Den viser en fin utvikling. I tillegg til de nevnte korrigeringer og reklassifiseringer som vi var inne på, så er det jo det å trekke fram at med en stor andel PT-lån, innskudd, stor andel PM portefølje, boliglån, så vil jo lageffekten være ganske betydelig. På dette med reprising i forhold til varslede renteendringer. Det er jo August 10.
Det er en fin dag i dag. Da har vi fått iverksatt og effekt av renteendringer de siste, med inntil 50 basispunkter, både på nye innskudd, utlån. Provisjonsinntektene også korrigert og det ser dere nederst til høyre der på betalingsformidlingsinntektene. Selv med den korrigeringen så ligger vi vesentlig høyere enn forrige kvartal og vesentlig høyere enn tilsvarende kvartal i fjor. Også hensyntatt korrigeringen så er jo dette med provisjonsinntekter på omtrent all-time high, og det er jo også støttende til det Richard innledet med med underliggende drift. Et par ord om datterselskapene. Kanskje ikke like omfattende og store effekter som det vi så våre venner i Nord-Norge. Det som er hyggelig å se er at det er god utvikling. Finansieringsselskapet leverer godt i kvartalet. De leverer noe bedre enn i fjor.
Der er det en god økning på provisjonsinntektene da fra i fjor. Så er det jo slik at vi også der har lageffektene på renteendringene. Eiendomsmeglerne våre, både Innlandet og i hovedstadsregionen, leverer positive resultater, også hensyntatt det som er mer krevende markedsområde. Avslutningsvis ForretningsPartner, regnskapsselskapet vårt. De leverer jo da et greit lite overskudd, som er en vesentlig forbedring fra i fjor. Kanskje ikke like stor som den her ser ut, fordi vi hadde en NOK 6 millioner goodwill nedskriving i tilsvarende kvartal i fjor i forbindelse med restruktureringen. Bidrag fra finansielle poster. Da skal ikke jeg gjøre et stort nummer av bidragene fra SpareBank 1 Gruppen og Fremtiden, som vi er veldig godt vant med. Annet enn å si at det farger også vårt resultat.
Vi ser at øvrige finansielle poster på bred front trekker positivt i kvartalet, slik sett bidrar til at netto finans er høvelig bra. Det er dette med driftskostnader. På gruppenivå, konsernnivå 2.8% opp sammenlignet med samme periode i fjor. Det er klart, det bidrar til den kostnadsprosenten som vi snakket om tidligere i dag. Det er sånn at vi har lagt en ganske heftig kostnadsambisjon i morbanken, hvor det er gjort en del bevisste valg, som på rekruttering som gjør at den sprekker. Samtidig med nevnte kostnadsprosent i morbank og med de satsningene vi ønsker å gjøre både offensivt og kall det gjerne mer defensivt på compliance, mener vi at det er kanskje da ikke like ille. Når det er sagt, blir det ikke noe mindre kostnadsfokus av det å ikke kunne levere på kostnadsmålet sitt. Tapskostnaden.
Den er bokført høy i kvartalet. Den er todelt. Litt sånn enkelt sagt vi øker de modellmessige med NOK 25 million. Det følger av tapsmodellen vi har. Den bruker som input renteforventninger fremover og pengepolitisk rapport, som er det beste vi kan bruke, viser jo en forventet økning i rentene fremover. Skal det nevnes at der andre har gjort noen justeringer til sin tapsmodell dette kvartalet, så gjorde vi i vår bank det forrige kvartal. Det som nok er av mest interesse for salen, er jo det at på individuelle så fører vi NOK 55 million. Det er knyttet til et fåtall engasjementer. Det er i bransjer som det er naturlig å forvente. Bransjer som man vet at det er mer eksponert i forhold til den makroøkonomien man ser nå.
Så tror jeg det skal være lov å tillegge at det er ikke næringseiendom bransjen bare sånn at for de som er spesielt oppmerksomme på det, så har ikke vi sett de problemene der. Når så er sagt, så er det litt strekk i bildet. Richardt startet med å si at jo, regionalt nettverk og Innlandet. Der ser man at det er kjøligere forventninger til økonomien, samtidig som vi da i andre enden øker tapsavsetningene. Imellom der så ser vi det at det er helt flat utvikling i forespørsler om avdragsfrihet på personkundemarkedet, og på bedriftsmarkedet så ser vi at på forbearance eller avdragslettelser innvilga, så er det faktisk en reduksjon det siste kvartalet. Det korte mislighold er jo faktisk også lavere ved utgangen av 2. kvartal i forhold til 1. kvartal. Samtidig, det går an å se ut av vinduet.
På den bakgrunn så mener jo vi at det er naturlig å styrke tapsavsetningene. Som Richard var inne på. De realiserte tapene i perioden er veldig lave på NOK 6 million. Siste sliden, kapitaldekningen. Hyggelig tall. Det er en økning fra forrige kvartal, og det ligger jo da godt over det som er bankens uttalte måltall på 16.8. Så har jo de andre bankene kommentert dette med at det kommer noen endringer til Pillar 2 sammensetninger, slik at vi forventer jo det kravet, gitt forutsetninger at det vil senkes til 16%. Det gir jo kapasitet, være seg til å ta den veksten vi ønsker som er fornuftig. Det gir den kapasiteten til å betale det utbyttet som Richard kommenterte. Det er jo faktisk også sånn i bankene nå. Det gir den kapasiteten til å kunne på enda bedre måte takle eventuelle uroligheter.
Oppsummert: Det er et kvartal som vi leverer en ROE over avkastningsmålet. Vi har god vekst på utlån. Vi har enda bedre vekst på innskudd. Vi har den beste underliggende driften vi kan huske å ha, med kostnadsprosent på gruppenivå godt under 40%. Vi har en kapitaldekning som vi er komfortable med. Når vi spiller i Eliteserien så kan det fort se litt krevende ut. Vi mener fremdeles at vi spiller i Eliteserien, så da tenker vi at 12.2, det er et fint kvartal. Spørsmål fra salen?
Det er noen nedi der ja. Der ja.
Hører du meg? Ja da. Takk! Roy Telle fra Arctic. Jeg har et 2 3 spørsmål. Bare stopp meg hvis det blir, hvis det holder med 2. På det med boliglån. Du nevnte at det er ganske sånn flatt på andelen som ønsker avdragsfrihet. Ser dere noen andre? Eh, for eksempel, er det flere som ønsker lengre løpetid, eller ser dere noe i motsatt ende at folk en del betaler raskere ned nå fordi renta er høy? Er det andre typer tilpasninger dere ser?
Vi skal prøve å svare på det først. Det førstnevnte, det med andre tilpasninger, forbearance og den type betalingslettelser og endring som følge av svekket kredittkvalitet. Det ser vi ikke. Raskere nedbetaling, det har vi ikke undersøkt i, så da skal jeg være litt forsiktig å uttale meg om. Det er klart, incitamentet ligger der. Det er en god avkastning på å betale ned raskt ja.
Ja, takk. Så et spørsmål på de grønne boliglånene, 18.5% nå var. Jeg antar at det betyr at de kvalifiserer til altså klasse A og B kvalifiserer til grønne obligasjoner. Hvor stor andel av de er det som har grønn boliglånsrente? Altså, som kunden har et grønt boliglån.
Det er en relativt liten andel, og selve definisjonen av det. Bare for å være tydelig på det. Det er de interne kall det KPI ene vi bruker på grønt. Det er grønne produkter. Det er det som klassifiseres som grønt etter taksonomien. Det er jo også, hva skal jeg si, fra 2021 så er det jo nye boliger, slik at det er ikke en 1 til 1 sammenheng der. Det er en fast trekking vi har over tid.
Det er NOK 7.6 billion på boliglån. Så er det NOK 28.5 billion på næringseiendom.
I forhold til prisingen av de, så er det ikke alle som på en måte er priset som lavmargin grønne produkter. Hvis det er det du er ute etter.
Det var det jeg var ute etter. Ja.
Ja.
Takk!
Har vi et spørsmål på rad to her, så vi rekker før vi runder av Østlandet. Kommer det mikrofon nå?
Takk! Vegard Øversjøen fra Pareto. Dere var inne på rentenettoen og med justeringer så er dere opp nominelt kvartal over kvartal. Hvor viktig er det for styret å ha en økning kvartal over kvartal, nominelt sett på rentenetto?
Har du lyst?
Ja, det...
eller ledelsen for den del.
Jeg kan jo si det er jo.
Det er jo alltid viktig at jo høyere og bedre tall det er, jo bedre er det. Bunnlinjen er jo den samme. Det er jo en klassifiseringsendring, en klassifiseringsfeil som var i første kvartal. Vi ser jo, nå har jo vi et ganske stort tidslegg mellom renteendringene, så det ligger jo nå ganske mye foran oss gjennom at renteeffekten både på nye og gamle lån i PM, de trer i kraft i dag. Den 50 punkteren. Så, ja, det er klart at vi, det påvirkes jo også av NIBOR utviklingen og hvordan den har gått. Men enkelt er jo svaret at jo høyere, jo bedre.
Det er ikke noe ønske som sådan at det skal stige kvartal over kvartal?
Nei, jeg holdt på å si. Hvis du er ute etter om vi driver og reklassifisere for å få til det, så kan jeg bekrefte at det gjør vi ikke. Kan vi jo si at i min verden, hvis jeg kan få lov å bestemme, så ønsker jeg jo gjerne at det skal stige betydelig kvartal over kvartal. Veksten og lønnsomheten er jo det viktigste. Takk!
Bra, da sier vi takk til Richard og-
Har du et fra Thomas der nede også?
Beklager, så ikke det. Vi rekker 1 kjapt til.
Ja, hei, Thomas Svendsen fra SEB. Hvis du ser på steg 3 lånene så steg jo de betydelig fra kvartal til kvartal. Nesten 1 dobling. Kan du gi litt mer flavour på det? Er det en håndfull som er likedelt som forklarer stigningen? I forlengelsen av dette, er det grunn til å forvente at steg 3 lånene fortsetter utover året, gitt det vi ser ut av vinduet?
Skal prøve å svare. De steg tre lånene, de er knyttet til også der vi har tatt avsetninger, ja, og det er et fåtall. Det er vel det som er litt av kunsten her. Det er å ikke gå for dypt inn i det. Da sier det også litt greier om avsetningsgraden som er redusert der. Det er jo knyttet til at vi opplever at vi har god sikkerhetsdekning på, på de tingene. Utviklingen utover året, det er steg tre som sådan. Hadde vi hatt mer som ligner på steg tre av objektive kriterier nå, så hadde jeg allerede vært i steg tre. Samtidig, dette er jo en engasjementsgjennomgang som er kvartal for kvartal.
Hadde vi sett noe som indikerte objektivt nå, så hadde jeg allerede vært der. Det er de svarene jeg kan gi deg, Thomas.
Takk!
Bra, da setter vi strek, og så finner dere Rikard og Geir Egil på takket etterpå om det er noe mer. Neste ut det er en 200-års jubilant fra Trondheim. Selv om Jan Frode sitter og tripper og gleder seg, så er det ikke han, men det er banken hans. SpareBank 1 SMN og Konsernsjef Jan Frode Jansson og Finansdirektør Trond Sørås. Velkommen opp!
Takk skal du ha! Du har helt rett, det er ikke jeg som er helt gammel. Det er kun halvgammel. Det er banken som er 200 år. Da synes jeg det er aldeles herlig å være her. Så mange dyktige analytikere og investorer i salen, hvor også mange har tjent penger på SpareBank. Så er det SpareBank etter SpareBank som legger frem her. Flotte resultat, flotte tall. I tillegg så bekrefter vi et fellesskap. Skal litt personlig i det, at jeg har aldri opplevd SpareBank 1-alliansen så sterk og så harmonisk som akkurat nå. Det også da viser at vi har en modell, forretningsmodell som står seg godt ved oppturer, ved nedturer og også når det er litt usikkerhet. Gode tall, det har også vi i SpareBank 1 SMN. Vi har for kvartalet en avkastning på 15.1%.
Du har rett, Bengt. Det betyr at Nord-Norge og vi deler en veldig hyggelig plass i rangeringen. Det kvartalet som vi har her. Sånn all i all beskjedenhet. Særpreget vårt, det er nok en ganske fast styring på, på pris. Det er vi opptatt av. Så er det bredden som du kjenner fra SMN. Vi fyrer på alle sylindrene, alle forretningsområdene vi har. Veksten den er god. Kommer litt tilbake til den. Så er vi bunnsolid. Ren kjerne 19.1% betyr at vi både kan takle det som måtte komme. Vi har kapasitet til vekst, gitt at den er lønnsom og kun når den er lønnsom. Så har vi også rom for gode utbytter. Når det gjelder makro, så er det nok litt som i Nord-Norge. Vi speider ut i verden vi og, vi ser jo selvfølgelig mørke skyer.
Kikker vi i forretningen så ser vi veldig få tegn til uvær. Så er det også litt sånn at konjunkturmessig som Nord-Norge visst så er ikke vi fullt så konjunkturfølsom. Det kjenner vi også fra historien. Hvorfor er det sånn? Det handler ganske mye også om næringssammensetning, spesielt i Trøndelag. For å være litt tabloid: vi har ikke så mye konjunkturer i Trøndelag, unntatt i fotballen. Det vi har, det er prestasjoner over tid i banken. God avkastning. Her er 10 års serien. Fordi at å levere 1 godt kvartal, det kan alle. Det å levere over tid, jo, der vi vi skilles ut og det er der vi leverer som sparebanken. Kikker vi på de 10 årene så hadde vi jo et fryktelig tungt år i 2021. Vi tok NOK 1 milliard i avsetninger på offshore.
Det er tøft for en bank som oss, men selv da karret vi oss over 10%. Det viser poenget fra starten. Evnen til å tjene penger i ulike konjunkturbilder. Så var det det her SMN særpreget, som er bredden. Noe deler vi med alle bankene her. Vi har jo noen fantastisk fine selskaper i lag, inklusiv juvelen Fremtind, Turid, som vi kommer tilbake til i dag. Så har vi store, sterke, lønnsomme døtre. Her har vi vist en tidsserie på utviklingen i inntjeningen på døtre. Også en rangering i forhold til peers. Det vil si da tilsvarende selskap eid av øvrige banker. De ser at vi hevder oss veldig greit i, i det. Kanskje spesielt da på regnskapshuset, som egentlig har et litt misvisende navn. Før i tiden så var det punching av bilag.
Det er det mindre av, nå, det her er et høykompetent miljø og som gir oss en god inntjening. Som nå, 22% margin på den type tjenester. Det er bra. Noe skyldes selskapet selv, og noe skyldes det vi jobber fryktelig mye med, det vi kaller ett SMN. Hvordan opererer vi det her som en helhet? Har ikke vi noe om størrelse i våre finansielle mål. Det kommer vi ikke til å innføre heller. Det er en liten ambisjon, og det er å være nummer 1 i Norge. Er ikke det tidfestet. Det er en liten sånn, det er positiv kniving, fordi vi tror størrelse kommer til å bety noe. Humrer ingen der. Vi tror faktisk det.
Vi tror det kommer til å skje en konsolidering. Derfor så var vi jo fornøyd med da å få gjennomført fusjonen med Søre Sunnmøre. Det er første kvartalet hvor vi legger frem et felles regnskap på det. Vi har ambisjoner som går utover det. Primært så gjelder jo det i SpareBank Norge. Det finnes ikke et sted i verden med flere sparebanker enn i Midt-Norge. Vi har de overalt. Så finnes det også da en og annen forretningsbank. Danske Bank, som har vært gamle Fokus Bank, Forretningsbanken Trondheim, velger jo da å selge ut store deler av virksomheten. Vi skulle gjerne ha kjøpt det. Vi var påmeldt og hadde en fin dialog. Kjenner litt folk der også, men vi kom ikke til bordet.
Så er det en liten trøst, for vi merker at det er ikke alle kunder eller ansatte som liker å bli solgt. De liker faktisk å gjøre egne valg. Spesielt i Trondheim så er den effekten stor til oss. Vi ser kunder som kommer. Vi ser ansatte, enkeltvis og i flokk. Nyheten i dag var jo at hele teamet i Danske Bank, Private Banking og Kapitalforvaltning har meldt overgang og kommer til SpareBank 1 SMN. Det her er viktig i forhold til dem som privatkunder. Viktig på forvaltning. Så er jo det her inngangen også til Trondheims trønder midtnorske familieselskap. Jeg ser at våre venner sier at det er ikke noe kobling mellom business banking og personal banking. Sakt på vesttrøndersk, kundene er ikke helt enig. Vi tror også det her gir næringslivsforretning. Så sår vi jo bokstavelig talt frø.
Det her er samfunnsengasjementet. Vi har etablert et stort såkornfond med de midlene. Det er da for å sikre etterveksten av selskap i Midt-Norge. Bærekraftige selskap. Noen kanskje kjenner igjen Trond Mohn. Han er da styreleder i stiftelsen som steller med det her. Det her er en del av våres jubileumsmarkering. 200 år. 200 år for en forretningsmodell som vi som er i salen her, viser at er minst like vital nå som for 200 år siden. Det å feire og feste, det kan vi i Trøndelag. Strategien, den står der og detaljene, Trond, dem tar du.
Takk skal du ha, Jan Frode! God ettermiddag til alle. Som du allerede har avslørt, så leverer SpareBank 1 SMN et veldig godt kvartal. Faktisk det nest beste kvartalet i vår historie, kun slått av first quarter 1991, hvor det var en stor gevinst knyttet til, til Fremtind. Vi er med kvartalet her måloppfyllende i forhold til de finansielle målene, både når det gjelder lønnsomhet, soliditet og effektivitet. Vi har en klar forventning. Med mindre da verden går helt av skaftet, og det tror vi ikke, at vi skal fortsette å nå de målene her. Vi forventer jo et fortsatt økt rentenivå og en disiplinert reprising i henhold til det, vil være med og bidra veldig godt til det. Fortsatt økt, økte inntekter fra kapitallette virksomheter. En markeds, en utlånsvekst over markedsvekst. Vi har gode utlånsvekstinitiativ både innenfor personmarked og bedriftsmarked.
Et sterkt kostnadsfokus vil være med å sikre at vi skal nå de her målene over tid. 2. kvartal plasserer seg veldig fint inn i en lang rekke nå med gode finansielle prestasjoner. Det er det 3. kvartalet på rad hvor vi enten er på eller over det nye reviderte finansielle målet for egenkapitalavkastning. Som Jan-Frode var innom, en veldig god økning i kjernekapitaldekningen og ren kjernekapitaldekning i kvartalet. Mye drevet av selvfølgelig et veldig godt resultat, men også positive effekter fra fusjonen gjør at vi er godt rustet både til å stå det som må komme av eventuelle uroligheter, uroligheter, men også da for å ta videre lønnsom vekst. I SpareBank 1 SMN, som har en så veldig diversifisert og bred forretningsmodell, så er vi litt opptatt av segmentregnskap på konsernet. Vi samler bedriftsmarkedsvirksomhet og personmarkedsvirksomhet og ser på det.
Vi har hatt en sterk satsing på bedriftsmarkedet de siste årene og har lyktes godt. Vi ser nå at resultatet fra bedriftsmarkedsvirksomheten bidrar til omtrent halvparten av resultatet i konsernet. Vi har en næringslivsavdeling i banken som har god vekst, gode marginer og lave tap, og har en bedre avkastning enn på veldig mange år. Regnskapshuset vårt lykkes veldig godt i den strategiomleggingen de er med. Vi ser det både på tallene, både i forhold til KPI og de rent finansielle tallene. Både regnskapshuset og bedriftsmarkedssiden, næringslivsseksjonen er nå på plass med både team og ledelse i Oslo, og det er et av de initiativene vi har for vekst som vi skal lykkes godt med.
Samtidig har vi over en stund nå bemannet opp innenfor næringsliv i Trondheim, og den satsingen den har ikke akkurat blitt mindre aktuell i og med det som Jan Frode var litt innom skjer rundt Danske Bank. Veldig god vekst innenfor personmarked. Det her kvartalet er jo det first kvartalet der vi har inn effekten av fusjonen, veksten er jo selvfølgelig litt drevet av det. Vi ser god vekst innenfor på Sunnmøre og fjordane, og vi har også spesielt de siste månedene merket god henvendelse fra effekten av det som skjer rundt Danske Bank. Vi har en personmarkedsvekst på 1.5% i kvartalet. Vi analysert 6% og sett opp i mot kredittveksten i markedet nå, er vi godt fornøyd med det. Lite tegn til tidlige indikatorer på stress i porteføljen.
Ikke noe spesiell økning i antall avdragsutsettelser. Selv om jeg skvett litt hver gang jeg ser prosentvis vekst i antall kunder som er i langtidsmislighold, så er det veldig russiske prosenter. Det er veldig, veldig lave tall. Men vi ser at det er mange kunder som tar kontakt med oss og har behov for rådgivning. Med det rådgivningskonseptet som vi har og den brede tilstedeværelsen vi har i vår region, så er vi godt rustet til å ta det markedet. Det er sånn at det har vært en moderat boligprisvekst i regionen vår, 2-5%. Vi ser vel at i Trondheim så er det en mye mer jevn og sunn, jevnt reguleringstakt og salg av nyboliger, som bidrar til en god balanse i boligmarkedet.
Vi får ikke de her store toppene og topp bunnene i prisingen, og det mener vi er et godt marked å drive bank i og tilhørende virksomhet i. Som Jan-Frode har vært innom. Veldig bredt produktspekter og god effekt, normalt sett fra tilknyttede selskap. Vi skal ikke gå inn på gruppen. Det er, omtrent et nøytralt bidrag derfra, men bare helt kort nevne når det gjelder tilknyttede selskap, at vi er veldig godt fornøyd med utviklingen i BN Bank, som har hatt en veldig god utvikling over tid nå og leverer godt over 12% i egenkapitalavkastning, som er en god prestasjon når du ser at det er en bank som bare har en utlånsportefølje innen PM og BN.
Hvis vi ser på resultatet for andre kvartal, ser vi jo at det er et nøytralt bidrag, som sagt fra, fra SpareBank 1 Gruppen og finansposter. Det som er av resultat her er en refleksjon av kjernevirksomheten i SpareBank 1 SMN. Vi leverer da et kvartalsoverskudd på NOK 923 million, som gir 15.1% i ren, i avkastning på egenkapitalen. Litt noen få kommentarer til, til enkeltposter. Rentenetto bra opp. Mye drevet av fusjonen selvfølgelig, men også en konsekvens av en disiplinert reprising som vi har hatt over tid nå. Provisjonstekter på et godt nivå. Både godt salg i, i produktselskapene, men også veldig gode bidrag fra våre, fra, fra våre døtre. Ser vi at driftskostnadene er betydelig ned fra forrige kvartal.
Det skyldes jo en litt uheldig engangshendelse i det kvartalet, men de er ganske mye opp fra tilsvarende kvartal i fjor. Det skyldes flere ting, men først og fremst at vi nå har fått inn Søre Sunnmøre i vår kostnadsbase. I tillegg så er det engangskostnader dette kvartalet her knyttet til selve gjennomføringen av fusjonen. Og så var det engangshendelser også knyttet til den andre veien i kvartal, second quarter 2022. Sånn at hvis vi skreller bort de her effektene her, så ligger den underliggende kostnadsveksten rundt lønns og prisvekst. Moderate tap på utlån. Jeg skal komme litt tilbake på det. Og så ser vi at både effekten fra SpareBank 1 Gruppen og, og avkastning på finansielle investeringer er ganske nøytral. Avkastning på finansielle investeringer. Noe tap knyttet til likviditetsporteføljen, men det balanseres ut med gevinst innenfor rente og valuta.
Og så ser vi også at til tross for et noe vanskelig marked, at vi har god og måloppfyllende resultat i marked, markedsvirksomheten vår, som nå er holdt klassifisert som holdt for salg. Veksten. Er veldig godt fornøyd både med utlånsveksten og innskuddsveksten. Hvis vi skreller for effekten av fusjonen i kvartalet her, så ligger vi på en 12 måneders vekst som er høyere enn markedsveksten innenfor både personmarked og bedriftsmarked. Spesielt gledelig er det at vi fortsatt har god innskuddsvekst. Når det gjelder porteføljen, så er det egentlig ikke noen særlig store endringer her. Litt høyere vekt mot, vekta mot personmarked. 70% av porteføljen er nå vekta mot personmarked. 68%, 67.5% mot lønnstakere i en region som Jan Frode var innom har en lavere arbeidsledighet enn, enn landssnittet og en høy andel av offentlig ansatte. Det er vi godt fornøyd med.
Innenfor næringslånsporteføljen er det en portefølje godt spredt på de næringene som er reflektert i regionen. Tap på utlån moderat med NOK 29 million i kvartalet. Vi har en netto tapsverdering på tvers av personmarked og bedriftsmarked. Den store hendelsen i kvartalet her er knyttet til SpareBank 1 Finans Midt-Norge, hvor det er tap knyttet til salg av en misligholdt portefølje og ytterligere nedskrivninger av modeltap i det selskapet. Soliditeten kom inn veldig sterk. Som sagt godt drevet av et veldig godt resultat og effekter fra fusjonen og noe lavere vekst, selvfølgelig. Samlet sett med en egen ren kjernekapitaldekning på 19.1%, er vi veldig godt rustet både til å ta lønnsom vekst, gjøre strategiske vurderinger og selvfølgelig oppfylle det som er vårt mål for utbytteandel.
Da ser jeg at tiden min er brukt opp, så da lander vi der.
Veldig bra! Takk, Trond og Jan Frode. Vi rekker 1 eller 2 spørsmål hvis det er kjapt. Ja, der har vi en på rad 4.
Jan Erik Gjerland fra ABG igen. Spørsmål i kostnader. Strippet for denne kostnad på engangskostnaden på integrasjon mot Søre Sunnmøre. Er dette det nivået pluss man skal tenke? Så hadde man jo kjøpt noen nye ansatte fra Danske Bank og så videre, så man får på en måte en liten kostnadsvekst på toppen, kanskje fremover. Er dette det nye nivået på en måte man kan tenke seg både på andre kostnader og personellkostnader før man tar høyde for eventuelt de nye satsingene som ligger i gang?
Det som det fremgår av presentasjonen så er det kostnader knyttet til selve gjennomføringen av transaksjonen på NOK 13 million i kvartalet. Hvis du skreller for dem, så begynner du å komme i nærheten av det nye nivået.
Så nevnte du på kjernekapitalen 19.1%. Balanserer mellom vekst og utbytte. Hvis man og muligheter i strategiske muligheter, men hva ser man for seg? Er det veksten som på en måte er ønsket over utbytte, eller ønsker man også å ha et noe høyere utbytte enn vekst? Hvis man tenker seg at man skal komme inn, at veksten er avtagende i Norge da, så kan du si at dere har ligget og tatt markedsandeler nå lenge. Kanskje man gjør det fremover også, men kanskje at veksten totalt sett kommer noe av da på utlån. Hva ønsker man? Utbytte, vekst, ekstraordinært utbytte kanskje?
Vi ønsker vekst, men gitt at den er lønnsom og med riktig risiko. Det vi ikke har til det, det går til utbytte. Vi har jo i politikken at vi skal dele ut om lag 50%, og vi har vært rundt i og også litt over de siste årene.
Da rekker vi et kjapt spørsmål til fra bakkant der.
Takk, takk! Roy Tilley fra Arctic. Jeg skal være veldig rask jeg. Den SpareBank 1 Markets transaksjonen med SR-Bank. Det var vel en ambisjon egentlig å få det gjort i første halvår. Er det manglende godkjennelse? Er det tilsynet som tok ferie eller hvorfor strakk det litt ut i tid?
Om det skyldes at de tok ferie, men det vet jeg ikke. Det er i hvert fall. Det skyldes at det er manglende godkjennelse som, som vi venter på.
Ja.
vi har jo, vi har jo ikke noe grunn til å tro at den ikke kommer. det vi venter på.
OK, tusen takk!
Bra, da tar vi en liten pause. Takk til Trond og Jan-Frode først. Så er vi tilbake her presis 15:20. Går vi i gang med siste del.
Skal vi se. Neste bank ut, den er noen år yngre enn den som presenterte før pausen. Den har røtter tilbake til 1839 og Egersund. I dag er banken landets nest største norskeide bank og bærer navnet SR-Bank. Ta vel i mot konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer og finansdirektør Inge Reinertsen i SpareBank 1 SR-Bank. Vær så god!
Tusen takk og god ettermiddag, alle sammen! Jeg tenkte jeg skulle kort oppsummere, og har bestemt meg for at dette skal gå på speed. Får vi se om jeg klarer å holde den lovnaden. Det er ganske interessant, sant. Nå har alle konsernsjefene her stått etter tur og presentert makro for sin region, og vi pleier jo å få presentert makro for hele Norge. Det er faktisk noen ganske store regionale forskjeller som er litt interessante. Jeg har lyst til å derfor begynne med boligmarkedet, hvor vi ser at det er ganske forskjellig utvikling i de forskjellige store byene i Norge. Som dere ser så har Oslo dratt fra de andre store byene i Norge over tid.
Det vi også ser er at noen, og Stavanger og Rogaland, som er holdt sitt hovedsete i Rogalandsregionen, har ligget i stabilt sideleie faktisk i nesten 10 år. Nå er den sterkeste boligprisutviklingen i henholdsvis Stavanger og Kristiansand, med faktisk 10% prisøkning i den senere tiden. Vi ser liksom at det begynner å utligne seg litt og som faktisk også betyr da noe for våre vekstmuligheter. Arbeidsledigheten holder seg fortsatt lav. Den har økt litt i løpet av året, men er på 1.8%. Vi er jo fortsatt på et minimalt nivå. I svarene, vi har en konjunkturbarometer, en undersøkelse som vi gjør 3 ganger i året, hvor vi spør 600 bedrifter i Sør-Norge om temperaturen, sett fra deres ståsted og fremtidsutsikter sett fra deres ståsted.
Den viser at det kan bli videre kamp om arbeidskraften også fremover, og kanskje spesielt på Vestlandet. I Agder, Oslo og Viken så er det signalet ganske mye mer dempet. Til tross for økte renter og høy inflasjon, så har norsk næringsliv og norske husholdninger klart seg veldig bra så langt i 2023. I likhet med de andre så ser heller ikke vi noen store tegn til indikatorer, indikatorer som tilsier at situasjonen i vår kundeportefølje er særlig forverret. Samtidig så ser vi at det er ganske stort press både på lønnsomhet og på investeringer. Hvis vi ser fylkesvis, så er det Rogaland som nå skiller seg positivt ut. Det er kanskje ikke så unaturlig med en såpass stor energibasert sektor som vi har i vårt fylke.
Six out of 10 planlegger å ansette flere folk, og seven out of 10 bedrifter i Rogaland tror faktisk også på en økt omsetning. På investeringssiden så ser vi at bedrifter i energibransjen er svært positive for de neste 6-12 månedene, og en rekke prosjekter er i ferd med å realiseres, og vi har litt drahjelp av de skattepakkene som ble lansert under pandemien, som gir økt aktivitet. I andre bransjer så er optimismen ikke, ikke like høy. Bygg og anlegg og varehandelen er mye mer dempet og sågar litt i, har litt trøbbel. Derigjennom så ser vi også noe svakere utsikter for næringseiendom. Likevel så er det faktisk mer optimisme nå enn det var tidligere i 2023. Det er god fart og høy aktivitet i SR-Bank, og det har også preget vår, vårt første halvår.
Banken har hatt en total utlånsvekst på 9.1% i andre kvartal, Vi har de siste årene faktisk vokst sterkere utenfor vårt kjerneområde Rogaland, som følge på en veldig bevisst diversifisering og fokus på å vokse og bredde ut banken. Det er veldig gledelig å se at vi nå også har veksten tilbake, også i hjemfylket vårt. I andre kvartal så åpnet vi et nytt kontor i Arendal, som jeg kanskje håper å se noen av dere på i uken som kommer. Hvis vi klarer å komme oss dit i, og komme forbi flomområdene. Vi har også brukt en del tid og krefter på å samlokalisere virksomheten vår der hvor vi er, med både bankvirksomhet, regnskapsvirksomhet og meglingsvirksomheten.
For å få ut den kraften som vi mener gjør oss litt annerledes, nemlig å kunne levere en bredde og på rådgivningen til både bedrifts og personkunder. I sum så vokser SR-Bank nå mer enn markedet, både i bedriftsmarkedet og i personmarkedet. Det betyr vel på godt norsk at vi tar markedsandeler. Så er det jo litt artig, verdt å nevne, at i 2. kvartal så var veksten i Oslo og Viken, altså her vi er nå, høyere enn de andre regionene. Det har jo vært russiske prosenter ganske lenge, for vi kommer jo fra et lavt nivå. Nå var det faktisk både i kroner og % høyere enn i de andre regionene.
Som dere hører på dialekten, jeg er helt sikker på at mine venner på Vestlandet ikke er så fornøyd med at det er risiko for at Viken og Oslo seiler forbi Vestlandet som den nest største regionen i SR-Bank. Vi feiret altså 5 år her i Oslo i mai i år. Vi har NOK 42 billioner utlån i denne regionen. Vi har også overtatt en del av virksomheten til Swedbank, og her i Oslo, både i fjor og i år. Vi har nå bygget opp en portefølje i privatmarkedet i denne regionen på over NOK 10 billioner. Resultatene fra den satsingen ligger foran plan. Vi opplever at vi er ganske ønsket velkommen og tatt godt i mot av kundene her, og vi fortsetter den positive utviklingen.
Hvis vi ser på resultatet for første kvartal, så hadde vi i SR-Bank et resultat på NOK 1.336 million i andre kvartal. Det er en økning på NOK 314 million sammenlignet, unnskyld, og 30.7% fra samme kvartal i fjor. Egenkapitalen etter skatt ble på 14.6%, og resultatet er drevet av økte renter, netto renteinntekter, primært på grunn av høy vekst, inntektsføring på tap på NOK 98 million og brutto utlånsvekst på NOK 22 billion de siste tolv månedene. Det er jo faktisk like mye som en mer enn middels stor norsk sparebank. Utlånsveksten i, unnskyld, egenkapitalavkastningen per første halvår er oppdatert, er over vårt oppdaterte langsiktige egenkapitalavkastningsmål på 13%.
Til tross for at også vi av samme årsaker som nevnt for de andre bankene, har et svakt finansresultat, dog med et lite unntak at vi ser en fin resultatforbedring i datterselskapet vårt, ForretningsPartner i år. NOK 12 millioner i resultatfremgang. Så er vi også selvfølgelig hjulpet av en inntektsføring på tap på NOK 63 millioner. Utlånsveksten i personmarkedet var på 5.8%, over kredittveksten for husholdningene, som var på 3.7% i juni. Av veksten i personmarkedet, så cirka 40% her i Oslo og Viken og 26% i Rogaland. Resten er da fordelt på de øvrige regionene. Utlånsveksten i SMB og landbruk er på sterke 17%, vi har nok et kvartal med høy utlåns og innskuddsvekst, som i hovedsak skyldes god underliggende vekst i nye kunder.
Utlånsveksten i storkundesegmentet hos oss har også vært høy, på 14% over de siste 12 months, og det inkluderer også da den nevnte overtakelsen av utlånsvirksomhet fra Swedbank. Innskuddsveksten i konsernet er preget av negativ innskuddsvekst på bedriftsmarkedet storkunde med minus 8.2%, som skyldes at enkelte større innskudd i offentlig sektor er gått ut i second quarter. Innskuddsveksten totalt sett i konsernet, utenom offentlig sektor, var på 10.6%. Hvis, så har det vært en intern flytting av innskuddsportefølje mellom PM og SMB og landbruk. Hvis vi justerer for det, så er PMs innskuddsvekst siste 12 months på solide 3.8%. Vi er godt kapitalisert med 7.8%, som er over kravet til ren kjernekapital på 7.35% per June. Kommer litt mer tilbake til det.
Vi ligger også under vårt mål for kostnadsprosent på 40% med 39.6. Her kommer Inge litt inn på detaljene senere i presentasjonen. Som nevnt, en egenkapitalavkastning som, hvor vi har levert over 12% i de siste årene. Vi hevet målet til 13, og det leverer vi på også nå i første halvår. Vi er godt kapitalisert, som nevnt, med en økning på 0.4 prosentpoeng i andre kvartal. I juni besluttet Finansdepartementet at SR-Bank skal defineres som en systemviktig bank, såkalt SIFI-bank, og det innebærer at økning til kravet til ren kjernekapital for vårt vedkommende øker med 1 prosentpoeng med virkning fra 30. september neste år. Men vi håper jo også da at det duker for en positiv effekt på fremtidige fundingkostnader, ettersom investorer anser det som et kvalitetstegn.
Vi forventer at vi skal klare å levere det, det kravet til økt kjernekapital gjennom ordinær drift, normalisert vekst og gjeldende utbyttepolitikk. SR-Bank er en solid aksjesparebank som har levert god avkastning over tid. Vi har en god og sterk markedsposisjon, og vi har, vi investerer fortsatt i vekst. Selv om markedet nok kommer til å ha mindre vekst fremover, så håper vi at vi skal fremdeles klare å vokse banken og de øvrige virksomhetene. Tilliggende herlighetene som er i ForretningsPartner og i EiendomsMegleren. Vi har en diversifisert portefølje både i forhold til bedriftsmarked, personmarked. Vi har breddet oss ut geografisk, og vi mener også at vi har en god, et godt divers-diversifisert portefølje når det kommer til bransje og eksponering.
Det er liten tid i dag, så jeg får dessverre ikke brukt det jeg ville tenke var naturlig nok tid på at vi faktisk er, har bærekraft som et sentralt element i vår konsernstrategi. Vi var klimanøytrale allerede i fjor. Vi har en andel grønne lån på 17.2%, som er cirka NOK 46 billion. Vi målsatte oss for 2 years ago at vi skulle kanalisere NOK 50 billion nye kroner til bærekraftige prosjekter. Da både i form av egenkapitalinnhenting til grønne prosjekter og i form av utlån til virksomheter og, og personer som ville bringe oss i landet vårt i en mer bærekraftig retning. Vi er allerede halvveis til det vi hadde målsatt oss innen 2030. Nå begynner vi å lure på om det målet vi trodde var veldig ambisiøst, faktisk var, er altfor lavt.
Det er ikke helt utenkelig at vi kommer til å gjøre noe med det om ikke så lenge. Vi har til nå siden vi satte målet, finansiert NOK 27 milliarder, eller vi er nesten 54% på vei til det målet. Det er jo et lite paradoks. Vi gjorde en bærekraftsundersøkelse blant norske, både personer og bedriftsledere sammen med resten av SpareBank 1-alliansen for ikke så veldig lenge siden. Det er jo 8 av 10 bedriftsledere mener at bærekraft er viktig. Jeg mener jo også at vi som finansnæring kan bidra til å nudge og gjøre en forskjell, forskjell og sette betingelser bak utlånskronene våre. Da er det jo et paradoks at 7 av 10 av de samme bedriftslederne mener at det ikke utgjør en finansiell risiko.
Når vi da som banker faktisk begynner å kredittvurdere bedrifter på basis av hvilken klimaprofil og miljøprofil det er, så har vi en jobb å gjøre i forhold til å lære opp våre bedriftskunder på hvordan de skal bli mer bærekraftige. Den rollen er jeg sikker på vi kommer til å ta, i likhet med de andre bankene i SpareBank 1-alliansen. Til sist så har vi svært sterke produktselskaper som gjør det godt. Vi skal høre mer fra Fremtind, og litt senere i dag. Vi er jo tuftet på kostnadsfordeler og felles teknologi med, med de andre SpareBank 1 bankene, som skal gi oss også stordriftsfordeler og ikke minst IT kompetanse som vi ikke kunne ha på egen kjøl, hver og en av oss, som vi mener er et fint konkurransefortrinn.
Med den opptakten så gir jeg ordet til Inge Reinertsen, vår Finansdirektør, og som skal gi dere litt mer dybde i tallene. Vær så god, Inge!
Takk for det, Wenche Lihaug. Da skal jeg si litt mer om det finansielle, og først skal vi se litt ut av vinduet på de såkalte ledende indikatorene. En av mine oppgaver er jo være betalt for å være bekymret, og vi speidet oss rundt i egen portefølje og ut av vinduet. Jeg var spent i fjor på denne tiden. Hvordan høsten og vinteren kom til å bli. Tror vi alle kan si det har blitt bedre enn vi kanskje hadde forventet. Som dere ser her på diverse indikatorer, både på personmarked og bedriftsmarked, så ser vi ingenting av disse tidlige signalene og våre nedskrivningstall, som jo har netto inntektsføring. Det viser og det samme bildet at ting ser bra ut. På hovedtallene så ser vi NOK 22 million i økning i netto renteinntekter. Noen synes kanskje det var litt lite.
Vi har et kvartal nå med der NIBOR har steget nesten 60 basispunkter. Vi er på etterskudd på reguleringen da på utlånssiden vår, og det betyr at vi har tapt 30 basispunkter på personmarked på utlånsmarginen. Den kommer tilbake, for nå er det nye renteendringer som er satt i effekt. Underliggende så ser det veldig bra ut på netto renteinntekter. Vi hadde tilsvarende effekt i third quarter i fjor, da NIBOR steg raskt. Fin økning på 67 på netto provisjon og andre inntekter. Det er både EiendomsMegler 1, som øker betydelig i dette kvartalet, og vi har betydelig tilretteleggingsinntekter på bedriftsmarked som kommer fra storkundesegment og er et klart resultat av den posisjonen som vi har inn mot større bedrifter, der vi ser et veldig godt samspill mellom både SR-Bank Markets, SpareBank 1 Markets og vårt storkundemiljø.
Finanslinja vil levere en veldig sterk egenkapitalavkastning, til tross for at Finanslinja både i dette kvartalet og hittil i år er godt under pari. Godt under halvparten av det vi forventer normalt fra det området, og det betyr også at den egenkapitalavkastningen som vi leverer, kommer fra veldig god underliggende drift. Nedskrivningene er en konsekvens på NOK 98 av både endring i modellverket. Vi hadde et såkalt management overlay på rett i overkant av NOK 200 million, som vi egentlig har gjort med å overstyre modellene tidligere. Nå har vi oppdatert modellene og laget de, kall det strengere, men da var det også plass til en inntektsføring på NOK 72 million på disse IFRS 9 nedskrivningene, og vi har også individuelle reverseringer på NOK 26 million. Så alt ser bra ut. Marginbildet har jeg kommentert, og tiden løper i fra oss.
Jeg vil bare kort gå innom kostnadene, som øker med NOK 56 dette kvartalet. Der er det en one off fra vårt datterselskap Monio i forbindelse med opprydning med noen kundeklager som vi har hatt der. Der har vi kostnadsført NOK 29 million dette kvartalet. Det betyr at hvis vi ser på det andre underliggende i forhold til den veksten som vi da har, med betydelig inntektsøkning både på netto renteinntekter og andre inntekter, så vil jeg si at effektiviteten den er i stadig forbedring. Bekreftet og av cost-income under 40%. Vi makter å ta på totalen markedsandeler innenforbi alle de områdene som vi er involvert i. Nedskrivningene har jeg så vidt og kommentert. 2020 var et krevende år. Som dere ser til venstre. Tar vi de åtte siste kvartalene, så er vi på netto null. Det viser at det var nok, det vi tok.
Det viser at det går betydelig bedre i regionen. Samtidig så er vi forsiktig med inntektsføringen individuelt, fordi at vi ønsker å være helt sikker på at kunden er kall det endelig friskmeldt før vi gjør inntektsføringer. Som dere ser så, så ser dette bildet veldig bra ut i forhold til kredittkvalitet. Avslutningsvis, kapitaldekningen vår er solid, økte med 40 basis points dette kvartalet. Det betyr at vi har god kapasitet til både vekst, og vi har også en utbyttepolicy som sier rundt 50%. Den ligger fast. Vår posisjon for videre lønnsom vekst, den er god. Som Benedicte sa, vi har oppnådd viktige strategiske element med å bli mer diversifisert.
Med at vi nå har en vekst som er mye mindre konsentrert rundt Rogaland, samtidig som vi er veldig optimistiske i forhold til alt som er energirelatert, det være seg hydrokarbonbasert eller fornybart, som vi tror skal bli en viktig kilde til vekst fremover. Da prøvde jeg å lande innenfor tiden, så da er det mulighet til å stille spørsmål. Veldig bra.
Er det Håkon som har spørsmål her? Vi rekker bare one spørsmål nå dessverre, og så får vi ta resten opp på taket etterpå. Det var noen der, men jeg håper du blir med opp etterpå.
Ja, Håkon fra DNB. Ett spørsmål rundt Oslo-satsingen. Dere feiret nå 5 år, men hvis vi skal skru klokken frem 5 år til da, når dere skal feire 10 års jubileum for Oslokontoret eller Østlandssatsingen, hvordan tror du, eller håper du kontoret da ser ut? Tenker da på størrelse på geografisk nedslagsfelt. Er det flere kontorer rundt om på Østlandet og så sektorsammensetning?
Vi stopper jo ikke her da Håkon. Jeg håper jo at, altså, du kan si det strategiske rasjonale for å gjøre dette handler jo om at denne regionen har den sterkeste veksten i Sør-Norge. Det er med vår størrelse, så er det naturlig å på en måte posisjonere oss her også. Jeg tenker vi kommer til å fortsette med de elementene vi har og prøve å utvikle dem videre. Det handler om storkunde. Det handler om SMB, det handler om privatmarkedet. Vi har akkurat faktisk i 2Q ansatte vi de første eiendomsmeglerne her. Det blir på en måte historien også videre. Får vi håpe at det blir en ytterligere suksess. Jeg er også veldig opptatt av at vi kontrollerer kvaliteten underveis.
I og med at vi nå beveger oss inn i et nytt markedsområde for oss, og at ikke den er av dårligere kvalitet. Altså den risikoen vi tar på boken vår er av dårligere kvalitet enn, enn i forøvrig i banken da.
Kontorer på Hamar, i Drammen, i Fredrikstad. Er det også, er det mulig?
Jeg tenker det er i veldig gode hender hos Rikard og gjengen.
Tusen takk til SR-Bank! Da tror jeg vi må sette strek, og så er det mulighet til å stille spørsmål til deg senere. Det er litt ekstra spesielt hyggelig å ønske neste bank velkommen opp på scenen. Det er nemlig første gang de er med på den felles presentasjonen her blant de største SpareBank 1 bankene. Et varmt velkommen til Konsernsjef Per Halvorsen og Finansdirektør Roar Snippen, SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Vi har ikke skjønt det, vi går opp sammen. Vi er jo rookies da.
I og med at vi da er første gangen vi er her, så er vi litt nervøse, og da må vi være to.
Holde hverandre i hånda.
Tusen takk for introen. Tusen takk for at vi er kommet, tatt inn i det gode selskap. Det setter vi særdeles stor pris på, og vi skal prøve etter beste evne å oppføre oss ordentlig. Vi har fire temaer som vi skal igjennom. Det er litt mål og ambisjoner, resultat, lønnsom vekst, oppsummering. Jeg tenkte aller først så har alle mine kolleger vært inne på SpareBank 1-alliansens kraft. Den er formidabel. Jan-Frode sa det så godt: Den står sterkere og er mer robust enn noen gang. Som for tiden styreleder i alliansen, så er jeg både stolt, og det gir meg en selvtillit på at vi også er godt rustet for fremtiden i alliansen. Det som er et, hva skal jeg si?
Kall det en bekreftelse på et manifest på dette er jo at vi fikk Helgeland inn i 2020, og at Sogn og Fjordane, som har vært selvstendige banker, er på vei til inn til oss as we speak. Det er jo en bekreftelse på at Alliansen er sterkere enn noen gang. Jeg synes også det er verdt å kunne si at vårt samarbeid og en minoritetseier i Alliansen, LO, er også et langsiktig samarbeid som er bærekraftig over tid. Det ser vi at alle bankene i Alliansen drar stor nytte av dette. For oss selv i SpareBank 1 Sørøst-Norge, som er en typisk sterk LO region, så har vi industrien i Grenland. Vi har offentlig sektor i Vestfold, og vi har en kombinasjon av de to i Drammen, Kongsberg regionen. Vi har en sånn relativt sett en stor andel privatkunder via LO i vår region.
Her er det et betydelig potensiale både for oss i Sørøst-Norge og ikke minst for alle eierbankene i Alliansen. Det ser vi virkelig fremtid. I og med at vi er to på scenen, så deler vi på oppgaven. Roar, litt om tall.
Takk skal du ha! Som dere ser av denne sliden her, så har vi levert på våre mål tidligere enn det vi egentlig la til grunn. Når vi gjorde de strukturendringene med blant annet BV og Telemark og senere Modum, så sa vi at i utgangen av 2024 så skal vi levere på avkastning på 11%. Det er en del banker som har oppjustert avkastningsmålet sitt til 13%. Det er viktig for å ta inn over oss at det er banker som har en IRB godkjennelse. Vi er fremdeles en stammebank, så vi har en klar ambisjon om å få en IRB godkjennelse i løpet av tid. Søknaden sendes, som det står i første halvdel av 2024. Vi leverer da 11.3% avkastning første halvår, 12.4% i kvartalet.
Det synes vi er veldig bra når vi har en egenkapitalandel på 8.3%. Vi har også en BMA andel justert for borettslag, den er på 20%. Vi har kapital og vekstkapasitet og god lønnsomhet. Vi innførte et nytt kostnadsmål i vår, hvor vi skal ha oppnå kostnadsmålet under 40% på konsern. Godt selvfølgelig drevet av høye renteinntekter. Vi har cost income i morbank på 32% hittil i år. Vi er på 41% på konsernet. Vi har også sagt at vi skal ha en soliditet over 17%. Vi ligger nå veldig høyt, på 19.4%. Det er også en årsak til at vi da har vært gitt en høy utbyttegrad. Som dere ser oppå 91% med tilleggsutbytte, som vi publiserte i går ettermiddag.
Resultatforbedringen har vært veldig bra fra kvartal til kvartal, sammenlignet med i fjor så leverer vi om lag 50% høyere bunnlinje og leverer om lag NOK 120.60 million bedre bunnlinje i annet kvartal sammenlignet første kvartal. Det som har vært vår utfordring, som dere ser av tallene, har jo vært utlånsveksten i banken. Vi kan komme litt tilbake til det, Per, men det er viktig å si at det er også en delvis en konsekvens av 1, 2, 3 things. Det første er makro. I vår region så har vi vært eksponert mye eiendom, bygg og anlegg. Det har stoppet veldig opp, og det ser vi spesielt innenfor aktiviteten på fritidseiendommer også. Det andre er jo at vi går en IRB vei, og for å få en tillatelse, så må vi ha kvalitet på en portefølje som ivaretar de kravene som ligger til grunn.
Denne NOK 30 milliarden er ikke det viktigste for oss. Det er å etterleve på risk management og PD estimatene. Det har gjort at vi har repriset en portefølje og bedriftsmarkedsporteføljen reprising har medført en reduksjon på om lag NOK 1 milliard. Ny vekst på cirka NOK 500 millioner, slik at det er en netto nedgang på bedriftsmarkedsporteføljen på NOK 500 million i første halvdel. Ambisjonene står klar fremdeles å vokse med markedet, men det har vært en prosess rundt blant annet kompetanseøkning, også parallelt med dette. Det har vi sagt som dere ser i bunnen der, vi har noen tydelige ambisjoner på hvordan vi skal klare å nå disse målene. Det er jo en topplinjevekst, men ikke minst som følge av en samhandling mellom regnskapshus, megling og bank, som er et klart fokus hos oss.
Derfor kjøpte vi også opp et regnskapshus i 2022, som bidrar på topplinjen på over NOK 20 million. Det andre er kostnadskontroll. Vi har guidet på at vi iverksetter et lønnsomhet og kostnadsprogram i annen halvdel av 2023. For å se nærmere på lavthengende frukter, hvordan vi kan styre våre kostnader. Det må vi ta tak i. Risikoprofil. Vi tror vi har fokus på høy kvalitet med høy p-andel, med lave og gode PDs som gjør at forventet volatilitet fremover også er forblir lav forhåpentligvis. Kapital, kapitaloptimalisering. Vi har i dag et Pillar 2 krav på 2.5%, som vi fikk i forbindelse med sammenslåingen med Modum. Vi forventer at den faller, men vi har nå sendt inn ICAAPen til tilsynet, og litt uavhengig av utfall av den så vil ren kjernekapitalkrav hos oss falle ned mot 16%.
Da har vi også god utbyttekapasitet fremover. Utbyttepolitikk er viktig for oss. Alt annet like vil det utbyttet vi ga våre eiere nå, med 90% utbyttegrad med tilleggsutbytte, gi en effekt på ROE i neste år, alt annet like på 50 basis points. Det viser hvor viktig det er. Over tid, vi ønsker også å kjøre ned ren kjernekapital. Bygge noe opp med alternativ kapital for å få ned bakken til banken. Så er det IRB. Der er arbeidet går som forventet der. Så skal vi ut og bli større. Vi er en liten, stor bank, så vi er invitert til å være med på et MTN program som over tid diversifisere vår funding og også får ned forhåpentligvis kostnaden. Her er det litt informasjon om tilleggsutbyttet som vi nå deler ut. Vi har et prinsipp om likedeling.
Vi opprettholder eierbrøken på om lag 60%. Det betyr at de stiftelsene som vi har, får godt med utbytte, og de som ikke har fått konvertert grunnfondskapitalen sin også får avkastning på samfunnskapitalen. Vi deler jo ut cirka NOK 370 million i gavemidler til våre stiftelser, som vi skal sammen bruke mot vår region og profilere banken. Da får vi en direkte avkastning på cirka 8%, gitt kursen før av gårsdagens kurs. Det synes vi er bra. Når det gjelder guiding fremover så har vi jo sagt en ting at vi endrer avkastningsmål på utbyttet da. 11%, men minimum 50% utbytte. Vi er sikker på mer per i dag enn det. Her er kvartalsregnskapet for andre kvartal sammenlignet med første kvartal. Det er jo som et par andre har sagt her.
Renteendringene som vi hadde da i 2. kvartal får ikke noen særlig effekt før inn i 3. kvartal. 9. august hadde vi effekt på siste 50 punkter. Vi har fart inn i 3. kvartal og ikke minst inn i 4. kvartal. På topplinjen på renteendringene. Provisjonsinntektene er ganske stabile. Det er off balance produkter, men megling har gått ganske bra. Eiendomsmegling har gått ganske bra i kvartalet. Sammenlignet med 2022 så er det jo lavere, men sammenlignet med 1. kvartal så er det en bedring. Det tar lengre tid nå å få omsatt eiendommer enn tidligere. Noe skjer i markedet der ute. Annen finans, det er primært avkastning på verdipapirporteføljen hos oss og utbytte fra noen interesser. Da får vi en tapskostnad til høyre der på, altså kostnaden som vi ser er ganske flate sammenlignet med 1. kvartal, som vi er veldig fornøyd med.
Har vi innført en ny IFRS 9 versjon, som det ble redegjort for tidligere her, og den har for oss gjort at vi får en lavere binding av kapitalen. Det har vi valgt å ikke gjøre noe med. Vi lar scenariovektingen vi hadde fra pandemien ligge. De NOK 34 millionene der er primært knyttet til reduksjon i eksponeringen på utenlands, særskilt innenfor driftsmarkedet. Vi har altså opprettholdt scenariovektingen og hatt denne konservative vurderingen av modellen fremdeles. Vi har utvikling på noen viktige nøkkeltall for oss. Vi har jobbet iherdig med å balansere inntekter og kostnader, og vi er veldig fornøyd med at inntektsveksten er vesentlig høyere enn kostnadsveksten.
Det er viktig fremover nå å passe på, fordi når topplinjen begynner å stoppe, fordi renteendringene stopper opp fra Norges Bank, så kommer kostnadsveksten, og det er vi veldig klar over at det skal vi være føre var på. Soliditeten i banken 19.4% ren kjernekapital, er vi også fornøyd med. Det gir oss vekst, fornuftig vekst og god utbyttekapasitet. Da gir jeg den til Per, som har vært liksom vårt mantra de siste årene.
Det er det, og vi har jo en uoffisiell verdensrekord i fusjoner. I fjor så hadde vi to fusjoner på under ett år, og heldigvis så har det gått veldig bra. Noe av poenget med dette er jo å dokumentere at vi tar ut synergier, at vi er tilbake og at vi får den kraften som ligger i å bli større, og at vi synliggjør hele, hele effekten av dette. Dette er et veldig enkelt bilde, men som dere ser Joelsen, altså forskjellen på inntekter og kostnader er akkurat der den skal være. Vi er raskt tilbake til en normal drift, og vi må ikke glemme at det er et drøyt år siden den siste fusjonen var et faktum. Således så er vi jo veldig stolte av de tallene vi leverer, fordi vi dokumenterer at vi kommer tilbake, og vi er konkurransedyktig veldig raskt, selv etter fusjoner.
Den kompetansen, den er in house. Den skal vi bruke, for det er verdt oss i fremtiden. Vi må ta one skritt av gangen, Nå har vi blitt med i det gode selskap, Får vi se hvordan det skal utvikle seg videre. Vi skal i hvert fall jobbe med dette også videre, og vi bruker den erfaringen og kompetansen veldig riktig, mener vi selv da. Det siste her som dere kjenner til. Det er jo fusjonen mellom BV og Sparebanken Telemark i 2021, og at Modum kom inn til oss i 2022. Det er jo, og vi som Roar var inne på. Vi har gjort en betydelig ryddejobb, Det gir jo da. Vi mener vi er veldig fornøyd med nøkkeltallene. Vi ser jo at veksten er som den er fordi at vi har gjort den ryddejobben som Roar var inne på.
Mener vi selv at vi er der vi skal være. Vi har ny vekstkraft etter oppryddingen. Vi har et betydelig fotavtrykk på effektiviseringen, og vi har en betydelig økt kvalitet i porteføljen som følge av AIRB programmet vårt. Vekst er viktig, som det har vært inne på mange ganger av våre kolleger. Det skal være lønnsomt og det skal være kvalitet på den. Vi har jo gjort også store grep i organisasjonen og i konsernet. Vi har. Det er 80 stykker de siste årene som har sluttet. Det har vært frivillige sluttpakker og vært en styrt prosess. Veldig, veldig bra. Der var det en snittalder på 48 år. Av de 80 som går ut. Vi har fått 40 nye, alle med en bachelor eller mastergrad. Det er en helt annen kompetanse av de vi får inn enn de som går ut.
Jeg sier ikke at de som går ut er noe dårlig. Det er gode bankfolk, men det er en annen type kompetanse som kanskje er mer skudd for fremtiden enn det som vi ser av de som går ut. Her er det jo da en snittalder på de 40 som kommer inn, som er 32 år, versus de 80 som går ut på 48. Som sagt, dette med en annen type kompetanse som gjør at man er rigget for fremtiden. Det vi også bruker fokus på, som også har vært sagt mange ganger i dag. Det er jo dette med samhandling. Den kraften det ligger i det, både med eiendomsmegler og med regnskapshus, er voldsom, og vi ser den veldig tydelig nå. Det er jo at hvis dere ser dette. Unnskyld, jeg skal etterpå ta. Når det gjelder dette med samhandling.
Jeg skal komme litt tilbake til det etterpå. Med hensyn til hva, hva vi har levert på de forskjellige selskapene. Dette er også den nye kompetansen, og et resultat av det, det er jo at vi ligger langt fremme når det gjelder digitaliseringen av salgsprosessene. Vi har nå en andel av salg av kredittkort som er på cirka 95%. Andelen salg når det gjelder forsikring er på over 30%, og andelen digitale lånesaker er nå på over 80%. Det er der vi skal være, og det er ifølge de målene vi har satt oss. Dette er jo da et resultat av at vi har fått en betydelig mer digitalisert kompetanse inn i huset og inn i konsernet vårt. Det er den og det vi nå ser at one-third av bankens inntekter er nå off balance.
Vi ser også at dette med, med regnskapshus som jeg var inne på. Det har betyr mye for oss i dette. Vi kjøpte opp et regnskapshus i Grenland nå i som ble implementert nå i 2023. Vi har fusjonert eiendomsselskapene etter fusjonene og går fra å vært fire selskaper til å være nå være to, som skal bli en inn i fremtiden. Vi ser også det at vårt tette samarbeid med både fremtiden, forvaltning og alle de øvrige selskapene i alliansen gir oss betydelige merinntekter som styrker kraften og gjør oss ikke så følsomme på ren rentenett eller på renten. Roar. Synergiuttakene.
Vi ønsker bare å rapportere til markedet at vi prøver å levere på det vi har sagt tidligere og meldt. Det være at som følge av de sammenslåingene så ble det estimert at synergier ved uttak om lag NOK 110 million. Vi rapporterte en trettetolv åtti, nå har vi tatt NOK 5 million til. Vi er på vei med å ta ut det vi har lovet til markedet. Det skal tas ut gjennom effektivisering av eiendomsmassen til banken, årsverk og ikke minst noen andre aktiviteter for å ta det ut. Vi rapporterer jevnlig på det. Veldig kort. Jeg har vært gjennom det tidligere. 99% av porteføljen har lav og medium risiko, det er en nedgang på de ulike trinnene gjennom de tiltakene vi har grepet i år. Som sagt, BM har gått ned NOK 1 billion, både innfrielse av engasjementer og reprising.
Så har vi hentet inn andre nye NOK 50 millioner. PM er tilsvarende ned med NOK 0.5 milliard gjennom de tiltakene vi har tatt. Nærmer oss slutten, Per.
Det gjør vi. Dette er et. Vi mener selv at vi er i et veldig attraktivt markedsområde. De fleste av kommunene har, har netto tilflytting. Det er sågar også et fødselsoverskudd i veldig mange av kommunene, som er veldig positivt for oss. Det er et betydelig potensial. Vi ser, som også har vært sagt tidligere, arbeidsledigheten i vår region er også lav. Det er en en svak optimisme hos bedriftene. Større pessimisme blant folk flest. Avslutningsvis mener vi at konsernet vårt og banken vår vi leverer gode resultater. Vi har gjort nå en betydelig ryddejobb i porteføljen vår. Vi er godt rigget for ny, lønnsom vekst. Vi er godt posisjonert og har en god merkevare i vårt markedsområde. Takk!
Veldig bra. De leverer jo bra på tid, så det lover jo bra for senere deltakelse. Spørsmål? Bakre rad der.
Takk for det. Roy Telle fra Arctic igjen. På kapitalen er det sånn i kroner og øre. Sitter jo dere med nå NOK 1.3 billion i praksis i overskudd på kapital mot kapitalmålet. Regner jeg med at dere har ambisjoner om å få veksten litt opp, og det sier dere selv også. Det må bli ganske store utbytter, og dere må jo nesten over 100% her etter hvert. Skal dere klare å få den ned, eller hvordan tenker man rundt det?
Tar vi 1 skritt av gangen riktignok. Roar, vil du si noe?
Det er viktig for oss er jo å prøve å levere på 11% avkastning. Hvis ikke vi klarer å forrente den kapitalen selv, er det bedre at investorene forrenter den kapitalen. En offensiv utbyttepolitikk ligger nok til grunn fremover. Derfor endret vi også målet fra om lag 50% til minimum 50%.
Jeg skal være forsiktig med å si om at vi kan garantere 100% utbytte etter hvert. Det skal vi ikke. En offensiv utbyttepolitikk tror jeg vi kan legge til grunn som en solid bank. Det gjenstår å se hvordan tilsynet reagerer i forhold til kapital, kapitalkravene til standard banker. Som dere ser det alltid vært greit å ha litt ekstra, for vi vet aldri hvor håret nokker.
Takk! Har vi spørsmål på rad tre først, og så runder vi av med spørsmål der. Er du nervøs Per?
Nå er vi veldig spent her Alf.
Mitt navn er Alf Ervik. Jeg er tidligere banksjef i SpareBank 1 Ringerike. Det var litt synd at du tok moden fra oss, men jeg vil gratulere med gode resultater og jeg også gratulere de andre bankene med veldig gode resultater. Jeg ser bare for meg Finansavisen i morgen. SpareBankene flår hover inn inntekter. Det som jeg synes er litt rart er at dere ikke definerer godt nok kundemargin. Vi ser jo at jeg så nylig at Statistisk sentralbyrå de opererer med rentenettoen, og det er jo hele balansen. Inntekter, renteinntekter og renteutgifter. Før så opererte vi med kundemargin, og den var offentlig. Men jeg skjønner at dere også bruker den i dag.
dere må gå ut med den og, og prøve å for, for det inntrykket som folk sitter med er at det tar for store marginer i forhold til, til for store marginer mot kundene.
Vi tar med oss det.
Det er jo, så må vi runde av snart her, for vi begynner å gå på overtid. Har du et spørsmål?
Gå, gå aktivt ut med den kundemarginen og se og se om den øker. Det må den nødvendigvis gjøre når man kommer fra et ekstremt lavt rentenivå.
Okay, da tror jeg vi runder av der. Så var det spørsmål. Var det Håkon? Ja. Bommet jeg? Sorry, beklager.
Hei Jan Erik Gjerland fra ABG. Den siste bulletpointen eller siste kula der borte viser jo hvordan dere har blitt posisjonert de siste årene, med fusjoner på fusjon, på fusjon, på fusjon som du sa. Er det noen gjenværende markedsområder som du mangler, som du trenger for å oppfylle kartet ditt? Eller er du ferdig? Så skal vi se fremover nå som at veksten kommer tilbake på et fornuftig nivå. I så fall, hvor skal veksten komme? Du nevnte selv bygg og anlegg var under utfordringer, og så hadde man en fin LP portefølje man kan jobbe mot. Hvilke, hvilke kall det BM aktiviteter i ditt område kan på en måte bidra til å ha en økt utlånsvekst slik at man kan få en lønnsom vekst, som du nevnte selv?
Generelt sett så mener vi at vi vår relative markedsandel i området vårt er liten eller lav, så vi har et betydelig potensiale å vokse i det markedet. Det er der vi er, og det skal vi gjøre. Bransjer er litt konjunkturavhengig, det skal vi være litt forsiktig med. Både på innen industrien, bygg og anlegg og ikke minst i alt som skjer med teknologi i vår region, er spennende og target i BM som vi skal vokse på. Vi har en betydelig også potensiale i PM porteføljen å øke markedsandelen, spesielt i aksen Drammen-Kongsberg, hvor vi har en lav markedsandel. Det der skal veksten komme i løpet av de neste periodene.
Takk!
Bra.
Bare superkort replikk på det. Det er et godt spørsmål, for vi har vært tydelige når vi har strukturer, at vi skal ha en bank som reflekterer vårt markedsområde innenfor næring. Vi trenger å bygge opp kompetansen sakte i forhold til å tilnærme oss kraft, energi, og turisme et cetera. Hvis det er næringer vi ser går bra, jamfør regionalt nettverk i for Norge, og vi har det i vårt marked. Dere så også utfallet her at det var i Rogaland og Nord-Norge gikk bra. Også vår region gjør det relativt forholdsvis bra når vi ser på en helhet. Det er en ambisjon vi har for å øke kompetansen innenfor å tilnærme oss de, de bransjene. Det er noe mer enn bare å forstå pantet. Du må også kontantstrømmene til de virksomhetene.
Veldig bra!
Takk, takk til dere. Trygg som banken er det noe som heter. Dagens siste presentatør, de er ikke en bank, men de er like opptatt av trygghet. De er allerede et av Norges største forsikringsselskaper, og den største eieren er SpareBank 1 Gruppen. Det var vel Jan Frode som betegnet dem som en juvel også, så det er vel veldig hyggelig. Ta vel i mot Konsernsjef Turid Grotmol i Fremtind Forsikring.
Takk for det! I can reveal both to Jan Frode and to you others, that there have been occasions where I have felt more like a jewel than I do right now. Now I feel very much like a skipper on board a supertanker, and John constantly reminds me that Turid, we will get to where we are going. It is small adjustments to the rudder that over time make you end up in a completely different place than where you had the original course set. Exactly there is Fremtiden a bit now, which we will return to in the numbers. There is this. Now I have been in SpareBank 1 on the insurance side for 20 years. I was with taking SpareBank 1 Forsikring out of the previous proper downturn 20 years ago.
Etter det så tror jeg neimen ikke at vi har opplevd et sånt ruskevær som det vi står ovenfor. Så har analogien mot det å se ut av vinduet vært brukt her av flere i dag. Ingen når jeg ser ut av vinduet, så ser jeg da naturskader og klimarelaterte skader. Vær og naturkrefter som minner meg på hva som er jobben vår. Det er å hjelpe folk i sånne situasjoner som det vi er i nå. Jeg kommer tilbake både til det finansielle ruskeværet og til det faktiske ruskeværet. Så står jeg samtidig da med en sånn litt lettelse over å ha et eierskap bak meg, hvor både majoritetseieren SpareBank 1 leverer så gode resultater som de gjør nå. Det samme gjør jammen meg DNB, som da er minoritetsaksjonæren for fremtiden.
Dette er et selskap som driver på, vi har feiret hundreårsjubileet vårt, for vi driver på konsesjonen fra gamle Samvirke fra 1921. Vi er i bunn og grunn bare four år gamle som Fremtind i det fusjonerte selskapet. Strategien vår er faktisk viktig å minne om i dette ved denne anledningen, fordi jobben vår, oppdraget vårt, det er å gjøre forsikring i bank attraktivt for bankkundene og for organisasjonsmedlemmene. Skal vi posisjonere oss som morgendagens forsikringsselskap. Har vi en dårlig skjult ambisjon om å bli nummer one. Hvis du skal bli nummer one, så må du være attraktiv og konkurransedyktig, og du må posisjonere deg for fremtiden. Vi har fokus på four kundegrupper, og jeg kommer litt tilbake til hva vi gjør der. Etter at jeg da har vært gjennom noen tall.
Vi har nå en portefølje, en bestandspremie som er på gode 15.5 milliarder NOK. Innenfor skadeforsikring så har vi 14.8% markedsandel. Innenfor livsforsikring, personforsikring så har vi 26.1%. Risikoforsikring, som da er vårt oppdrag, som er altså ettårige risikoprodukter, så har vi 16.4%. I privatmarkedet så er vi en nummer to aktør, bare på skadeforsikring. Vi klarer ikke helt å bryte ned livstallene, men på bare på skadeforsikring har vi en markedsandel på 20.7%. Det gjør oss vesentlig større enn If og litt mindre enn Gjensidige. I BM-markedet så er vi jo foreløpig en utfordrer, men vi er den som vokser raskest i BM-markedet og har nå 5.5% markedsandel på skadesiden.
Jeg vil våge å påstå det største potensialet gjennom fortsatt vekst i SpareBank 1 og ikke minst det nye potensialet vi fikk gjennom 200,000 bedriftskunder i DNB, som aldri har møtt tilbudet om forsikring, skadeforsikring fra banken sin. Så er tallene våre utfordrende nå. Per første halvår så leverer vi et resultat før skatt, som er på NOK 346. NOK 286 av dem kommer fra forsikringstjenestene. For de av dere som er helt spesielt interessert i IFRS 17, så kommer resten av resultatet da fra finansinntekter og denne nye diskonteringen av forsikringskontraktene. Ikke veldig lett å forstå for de av oss som da har brukt mange år på å forstå ordentlig forsikringsregnskap.
Jeg er helt sikker på at de av dere som ønsker det, vil møte Kristian og Vegard, for eksempel i en IFRS 17 kollokvie oppe på takterrassen litt senere i dag. Bestandsutviklingen vår derimot, den er god. NOK 695 million hittil i år, jeg håper at dere merket dere at det var de, samtidig som det var kommentarer på lavere bidrag fra, fra SpareBank 1 Gruppen og Fremtiden, det var veldig gode kommentarer i forhold til økte provisjonsinntekter. Det er jo det andre inntektselementet som bankene har av å eie et forsikringsselskap med en så stor portefølje distribuert gjennom bank. Vi har en combined ratio på 97.6%. Selvfølgelig ikke veldig tilfredsstillende, vi er veldig solide. En solvensmargin for morselskapet på 198%.
Så er det verdt å se littegrann i bakspeilet og se litt på hvordan er det ser i et 2. kvartal. Vårt selskap har utviklet seg over år, og dere ser jo at vi ligger utfordrende høyt. Vi har ikke vært så høyt siden fusjonsåret, og før det så var vi ikke så høyt som vi er nå. Det begynte med anstrengte distribusjonskjeder etter Ukraina krigen, fortsatte med inflasjon. Det har i tillegg kommet på valutakurser. Inflasjon, det klarte vi faktisk å spå ganske godt. Det som tok alle, og dere leser av konkurrentenes presentasjoner også utover høsten. Det var en veldig økning i skadefrekvens. Det var rett og slett langt flere skader, ikke minst langt flere mellomstore skader. Vi har gjort nye avsetninger for avviklingstap.
Så ser vi at avviklingstapene allikevel blir noe større enn forventet, fordi at det tar så lang tid å gjøre opp veldig mange av skadene. Fordi det er anstrengte leveransekjeder. Det er ikke plass til bilene som skal repareres på verkstedene og så videre. Med det så blir skader som skjedde sent i fjor, tidlig i år, de blir altså bare dyrere og dyrere og dyrere å gjøre opp. Da vet jo dere som kjenner forsikring. Avtalen min med dere gjorde jeg for 10 eller 11 eller 12 måneder siden om hva prisen skulle være. Selv om vi gjør prisjusteringer hele tiden, så tar det 24 måneder fra du begynner å justere prisen, og til den på en måte har fått konsekvenser for hele porteføljen. Da er det om å gjøre å hele tiden sitte og samle informasjon om hvordan ser det ut rundt oss nå?
Hva tror vi om fremtiden? Hvordan posisjonerer konkurrentene seg? Så gjøre de riktige prisingstiltakene. Det er jo en av de store hobbyene som, som man har i dag. I tillegg flere storskader. I tillegg flere naturskader, ikke minst denne Haldenskaden som mange av selskapene har rapportert på, som kom veldig overraskende, eh, og som for Fremtind vedkommende kostet NOK 130 millioner på naturskade kapitalen vår. Så ser dere utviklingen i bestands premie. Dette er et selskap som altså nå legger på seg vel NOK 1 milliard per år, og vi har frem til nå hatt en svært, eh, altså gode skadeprosenter og en veldig lønnsom forretning. Vi skal jo selvfølgelig tilbake dit i løpet av få måneder. Vi skal samtidig fortsette å ha den gode veksten som vi har nå, for vi, vår jobb er å utvikle langsiktige forhold, kundeforhold til bankkundene.
Da gjelder det, som jeg sa til dere i fjor, på denne fra denne scenen. Da gjelder det å på en måte vite at de forholdene du tar inn i prisingsmodellene dine ikke er forbigående, men er vedvarende. Vi er nå helt sikre på at mye av det vi ser er vedvarende, da må det inn i prisingsmodellene med større kraft enn det vi har tatt med tidligere. Så er jo Fremtiden et litt spesielt selskap i forhold til de andre store. Vi har 85% privatmarked og 15% bedriftsmarked. Det betyr at får du for eksempel en skadeart som handler om frost i vannrør i boliger eller lignende, så treffer det liksom nesten hele porteføljen vår, mens det treffer halve porteføljen til et av de andre store selskapene. Noen avvik er det.
Vi tenker at i løpet av relativt kort tid så er vi på skiva igjen. Med denne strategien i bunn så har vi da fokus på 4 kundegrupper. Det er foreningsmedlemmene, det er boligeierne, det er mobilitetskundene, og det er små og mellomstore bedrifter. Når det gjelder mobilitet. Jeg fortalte dere litt om det i fjor. Kan fortelle litt mer nå. Vi er jo da eier av Norges største AutoPASS utsteder. Bombrikker. Vi har mer enn 1.4 million kunder. Har bombrikene våre i 1.9 million biler, 90,000 bedriftskunder. Flåteløsninger for bedriftskunder. Vi er involvert i 50% av alle nyregistreringer og alle eierskifter på bil. Per nå så har alle bankene våre anledning til å legge inn bompengepassering, regnskap for det i mobilbankene sine. Mange av bankene har tatt det i bruk.
Sånn at kundene nå kan se forbruket sitt, og etter hvert så kan vi utvikle nye tjenester oppå det. Dette med at vi har denne bombrikken. Det begynner å materialisere seg i stor interesse da, fra folk som driver bilflåter og mobilitetskonsepter og økosystemer og alle disse ordene. De er veldig interessert i hvordan vi kan bruke dette videre. Når vi står her neste gang, så vet jeg at jeg kan fortelle om hva vi kan bruke den innsikten til, hva vi kan bruke den faktureringsmaskinen til, hva vi kan bruke det til. Det at vi vet hvilken bil dere kjører og tilby å fakturere andre typer tjenester knyttet til bilen over den samme plattformen og så videre. Dette er ting vi jobber veldig strukturert med og hvor vi har partnere som ser svært gode muligheter. Det er SOS International.
Der kjøpte vi oss en eierandel på 23.9%. Det var ikke bare for å få komme inn på reiseassistancesiden, men det var som et mottrekk. Etter at If hadde kjøpt Viking og Gjensidige hadde kjøpt Falck. SOS International er det største veihjelpselskapet i Norden, og vi er i ferd med å ta plass i SOS Veihjelp. Vi har startet med å overføre hele vår veihjelpsforretning knyttet til forsikringsproduktet fra Viking og Falck og over til SOS International. Så begynner vi å bygge derfra. Tjenester for kundene som er veldig nært knyttet til forsikringsproduktet. Da er det boligselgerforsikring. Her kommer du inn mot det som vi virkelig mener er en perfekt kombo, som vi skriver i overskriften, med bank.
Fordi det ene er jo at både forsikring og bank har taksonomikrav på seg, hvor du nå skal begynne å rapportere på ganske mange ting som handler om klima, klimarisiko og så videre. Men også på energiklassifisering av bolig, også på utbedringsbehov og så videre. Gjennom da boligselgerforsikringsproduktet som vi gikk ut med i fjor, hvor vi nå har de fleste eiendomsmeglere, meglerne på og håper å få på DNB i løpet av relativt kort tid, så vil vi bli, få i størrelsesorden 40,000 tilstandsrapporter i året med informasjon om de husene som kjøperen har kjøpt, og som de da kan ta med til banken sin for å få hjelp til å legge planer for hvordan de skal finansiere det å komme opp til riktig energiklasse, få dokumentert risiko for produktet sitt og så videre.
Dette er et kjempeviktig element i å utvikle kunderelasjonene i bank videre, samtidig som det allerede tegner seg som god forretning for oss. Det er dette med klimaendringene og klimatilpasning. Der har jo Fremtiden tatt mål av seg til å bruke stemmen sin. Også fordi vi kan snakke til alle bankkundene i både DNB og SpareBank 1 og alle LO medlemmene. Vi tilpasser oss, vi utfordrer myndighetene på å forstå verdien av å forebygge. Det å legge inn bedre insentiver til å forebygge og bygge mer klimatilpasset. Per nå, fikk jeg nylig rapportering på at nå er det over 5,000 skader som er registrert som en konsekvens av Hans. Akkurat nå tror de at det kommer til å gå hus i elva på Hønefoss. Det er nye evakueringer der. Man tror at skadene per nå er på NOK 1 billion.
For Fremtindens vedkommende, egenregningen for naturskade poolen hadde vi diskusjoner om med noen her på vei inn i dag, er på NOK 1.5 billion, og det har man tenkt at det var rikelig. Ikke sant? Det er ikke sikkert det, før man er ferdig med dette. Vi regner ikke med at flomtoppene i de befolkningsrike områdene er ferdig før fredag og lørdag. Det vi utfordrer hardt på, og som vi da fikk førstesideoppslag på i DN i dag. Det er nemlig det, det vi er på vei inn i. Hvis vi ikke nå begynner helt systematisk fra myndighetsnivå å forebygge, legge inn insentiver for å forebygge, ta dette på ramme alvor ute i Kommune-Norge, i alle planprosesser, alle risikovurderinger og så videre. Vet vi at reassurandørene, de internasjonale reassurandørene har begynt å trekke seg tilbake fra dette markedet.
Konsekvensen av dette, som dere da kan lese mer om i Dagens Næringsliv, er at California, store deler av California er det nå ikke mulig å finne et forsikringsselskap som er villig til å forsikre hus som ligger i de utsatte områdene. Jeg tror det er en stund til vi er der i Norge. Hvis dette, den hyppigheten som vi ser på ekstremværet, fortsetter med den takten det har nå, så er det kortere tid til vi er der. Det er rett og slett fordi forsikringsselskapene må også finansiere seg. Per nå har Fremtind 1,081 skader. 1,081 skader. Smak litt på det. Det er ganske mange kunder som skal hjelpes.
Beløpene er ikke veldig store foreløpig, men det er utrolig mye arbeid som skal gjøres, og det er først når vannet trekker seg tilbake at man egentlig begynner å se hvor store skadene var. Da avslutter jeg med å si at med det vi driver med, det er 473,000 meldte skader per år. 71% av dem blir nå meldt på nett. 17% går altså gjennom uberørt av menneskehender, og vi betalte ut i erstatninger i 2022, NOK 7.7 billion. Gjennom det, Benedicte, så har vi satt ordentlig fart på sirkulær forsikring. 13,000 leverandører som nå virkelig pushes for å få fortsette å levere til Fremtiden. Setter vi krav til sirkulær forsikring.
I forhold til komboen forsikring i bank. Det er sånn at jeg tror like knallhardt på dette som jeg har gjort de 20 årene jeg har vært her. Jeg tror at den, den tiden vi er inne i nå, den virkelig begynner å vise kundene også, hvordan disse to tingene henger nøye sammen. Det er boligen som kommer til å binde det sammen. Mobilitet er et sted vi må være til stede, fordi det er viktig for folks hverdagsøkonomi, og fordi det er god forretning både for banken, for finansieringsselskapene og for forsikringsselskapene. Da sier jeg takk for meg.
Spørsmål. 1 spørsmål. Ja. Takk for det, Turid. Vi har 2 spørsmål her. Det rekker vi. Daniel, har du spørsmål bak deg?
Daniel Rørvik i SpareBank 1 Markets. Du er inne på det, det er stor økning i naturskader man kan forvente fremover. Det kan bli vanskelig med reassurandører og så videre. Ser dere nå at prisene på reassurandører øker? Planlegger dere å gjøre noen endringer på reassurandør avtalen deres? Ønsker dere å, ja, bruke det mer?
Jeg kan si det sånn at reassuranse er et verktøy som man bruker blant annet for å ta ned risikoen for selskapet og risikoen på selskapets kapital. Det betyr at vi har styrediskusjoner og styrebeslutninger rundt hvilke mandater vi skal sette ut. Når vi gikk ut med dette programmet vårt for 2023-året, var det langt vanskeligere å plassere enn det har vært tidligere. Færre tilbydere og vesentlig høyere priser. For norsk naturskade pool, økte prisene med 34%. 34% økning. Vi vet at det er selskaper i Norge som får nei fra reassurandører, eller de får høyere egenandel, på reassuranse, eller de får vilkår om dekninger som de ikke vil være med å ta. Vi ser at reassurandørene de trakk tilbake all kapital i fjor.
Når de da setter den inn igjen i markedet, så er de langt mer granulerte i forhold til hva de vil ta og ikke vil ta. Dette tror jeg bare kommer til å fortsette. Det er ikke bare preget av hva vi gjør i Norge. Det er preget av at en tredjedel av Pakistan står under vann. Det er preget av skogbranner. Det er preget av tørke. Det er preget av alle de forholdene som, som alt det som skjer ute i verden. Det er bakteppet for reassuranse selskapene.
Takk!
Da har vi 2 foran her som har tegnet seg for spørsmål. Så tror jeg vi må sette strek etter de.
Kan jeg prøve meg på et todelt spørsmål da? I et marked sånn som det er nå, med en del prisjustering fra flere aktører, opplever du det enklere eller vanskeligere å flytte kunder?
Vi har lavere avgang enn det vi har hatt på lenge, og vi har typisk lavere avgang enn alle de andre selskapene har. Det er godheten med den relasjonen som man totalt sett har gjennom de bankene du har møtt i dag. Det er det ene. Det andre er at i forsikring så er det, altså, du skal år tilbake før det var sånn at man forandret prisene en og to ganger i året. Det er altså pristiltak og endringer så godt som hele tiden. Jeg ville sagt at Fremtind har, og har hatt over lengre tid, god konkurransekraft. Det er ikke, det er ikke vanskeligere eller lettere å flytte kunder nå enn det det har vært de siste årene.
Takk.
Jan Erik Gjerdland fra ABG. 2 spørsmål fra meg også. Det ene er på vekst. Du sa at avgangen var mindre hos deg, så vil si at hele de 9.5 er prisjustering. Eller er det noe volum også?
Det er noe volum også.
Men mest-
Jeg tror da vi sto her i fjor, så tror jeg jeg svarte 60/40 antall prisjustering. Nå er brøken litt annerledes.
90 eller?
Nei, den er litt annerledes var det jeg svarte. Ja. Du kan si at vår distribusjon er nok mer preget av hva, hvilke andre ting kundene er opptatt av i forhold til bank. Det tror jeg nok er riktig å si. I perioder hvor kundene er veldig opptatt av lånebetingelsene sine, veldig oppatt av AML, altså liksom andre typer forhold, er aktiviteten i bankene litt lavere. For eksempel salget i juni var dobbelt så høyt som salget i mai.
Takk. På skadesiden så utbetalte du NOK 7.7 billion i fjor. Har dere tenkt å gjøre noen endringer med, altså kall det terms and conditions da, med hensyn på egenandeler? Du nevnte selve reinsurance. Jeg opplever nemlig i dag når jeg tar kontakt med forsikringsselskapene, at det er veldig liten forskjell på om jeg tar NOK 20,000 på bilen min eller NOK 500 i prisforskjell per måned.
Mm.
Det må jo være noe på småskader og frekvensskaden og sånt noe, som måtte det ha tatt over noe så sinnssykt de siste 10 årene.
Ja, jeg tror du har rett. Jeg tror egenandel kommer til å bli et større tema, både fra forsikringsselskapene, men ikke minst sett fra kundenes side. De kundene som har råd til det ønsker å ha en litt høyere egenandel. Unngå å komme med alle de minste skadene, men heller betale en litt lavere pris og ta risiko, litt annerledes risiko selv. Det vi har begynt med da i et bærekraftsperspektiv, det er at vi har begynt å gi faktisk lavere egenandel. Hvis du har gjennomført, kan dokumentere at du har gjennomført det vi har foreslått av skadeforebyggende tiltak. Det tror jeg det kommer til å bli mer av.
Veldig bra.
Jeg fikk en tommel opp også. Bare sånn til dere som ikke så det. Ja.
Det var et par til som tegnet seg, men jeg tenker vi tar det på taket. Du blir med opp, du, Turid?
Jeg skal på taket.
Veldig bra! Få håpe været er, står oss bi i dag i hvert fall.
Jeg så mørke skyer da vi gikk hit. Jeg er jo som ingen, liksom betalt for å være bekymret. Det er jo. Takk for meg!
Takk, Turid. Da er vi gjennom presentasjonene. Fått et godt innblikk både fra bankene og Fremtind. Mange gode spørsmål som er blitt svart. Noen vi ikke rakk, de kan vi ta på taket, der ferden går nå. Vi håper at alle her i salen vil være med oss opp, få litt mat, noen forfriskninger og videre prat oppe i åttende etasje her på Grand. Bare ta heisen opp og følg skiltingen. Da gjenstår det bare å si tusen takk til alle dere som møtte. Tusen takk til alle dere som fulgte med på stream! Tusen takk til alle dere som presenterte. På gjensyn!