Earnings Call: Q3 2023

Oct 27, 2023

Ja, god morgen til dere som kan se oss. Vi er lite grann sent ute, og vi må holde an noen minutter til fordi at det er teknisk trøbbel da som ser ut til å ramme de som bruker Safari, altså Apple devicer. Det ligger en ny lenke nå ute på hjemmesiden vår. Det hjelper jo selvfølgelig lite å si det til dere som allerede har kommet dere på, men vi skal gi resten noen minutter til å finne den nye lenken. Så da starter vi presentasjonen her i løpet av cirka tre minutter. Cirka tre minutter, så er vi på. Så bare takk for tålmodigheten så lenge! Ja, god morgen igjen! Noen av dere hørte meg si det for fem minutter siden. Det er litt teknisk trøbbel. Det viser seg at spesielt de med Apple device har problemer med å komme inn på lenken. Det er lagt ut en ny lenke på hjemmesiden. Vi sender ut lenke på mail fortløpende til de vi har mailadresse på. Det er sånn som vi ikke har lov til å holde på lister over etter nye regler, men så godt som det lar seg gjøre. Uansett, vi er inne fra Tromsø. Vi skal presentere tall for Q3. Mitt navn er Stein Vidar Lofthus. Vi gjør det på vanlig måte for de som har fulgt våre sendinger før. Vi skal få tallene lagt frem, først av konsernsjef Liv Ulrichsen, deretter CFO Bengt Olsen. Så er det slik at spørsmål til resultatet, spørsmål til regnskapsrapporten kan sendes fortløpende til investor@snn.no. Så vil de spørsmålene bli lest opp og besvart når selve presentasjonen er ferdig. Så da noen minutter forsinket igjen. Vi beklager det. Her er konsernsjef Liv Ulrichsen. Velkommen alle sammen! Håper de fleste som hadde tenkt å være på har nådd å koble seg på. Velkommen til en høstdag i Tromsø. Her har vi et bilde fra Nord-Troms, en lita bygd som heter Burfjord. Den er høstkledd, men tallene og fargene i Nord-Norge er fortsatt grønn. De er god. Vi er preget fortsatt av en landsdel i utvikling og i vekst. Så litt om de finansielle høydepunktene hittil i år for Sparbanken Nord-Norge. Vi leverer et resultat før skatt på NOK 2,345 millioner. Det er NOK 822 millioner bedre enn på samme tidspunkt i fjor. Vi leverer egenkapitalavkastning på 15,6%. Banken er fortsatt solid og godt kapitalisert, både til å vokse og være innenfor regulatoriske krav med god buffer. Vi har god kontroll på kostnadene i konsernet og har fortsatt lave tap. Ett av de strategiske målene for Sparbanken Nord-Norge er å være førstevalget for folk og bedrifter. Her har allerede nevnt dere at vi har god vekst i vår landsdel. Vi er faktisk markedsledende innenfor alle forretningsområdene i konsernet. Så kjemper vi med den aller kvasseste konkurransen på salgspunkt, og nå er vi på den øverste delen av pallen sammen med en god konkurrent. Det er viktig for oss å jobbe med førstevalget i en attraktiv landsdel, men hvor vi også ser vi som andre regioner at vi må jobbe med å få folk til å komme til. Hvor må vi ta godt vare på de som allerede er her. Det her er fra en reiselivsbedrift i Alta som heter Trine og Trasti. En flott representant for en næring som gjør det stadig kvassere i Nord-Norge. Vi leverer solid bankdrift hittil i år. Kjernekapitalen har jeg vært innom. Den er på stødige og gode nivåer. Det samme er ROE. Litt peaker og litt foil som viser litt lavere søyle. Det skyldes jo da for det meste at vi har hatt utbytteutbetaling, men hittil i år, 15,6% i ROE. Som vi har vært innom, kostnadsprosenten er på et nivå som vi er komfortable med innenfor guiding. Kostnadene har vært stigende, men vi løfter oss stadig på inntektssiden, så derfor får vi en god brøk på den også. Litt om økonomiske utsikter i Nord-Norge, som bør være et tema som er svært gyldig i disse tider. Som dere vet, og som jeg tidligere har vært innom, attraktiv landsdel og attraktivt Nord-Norge er noe vi er opptatt av. Det sier mye om utviklingsmulighetene i landsdelen. Vi har et barometer X som måler hvor tilfreds er folk med å bo i landsdelen, og har de planer om å forlate oss? Her ser vi en positiv trend. Det er flere nå som sier at det er gode karrieremuligheter i Nord-Norge, og det er færre som sier at de har planer om på kort sikt å forlate eller flytte fra landsdelen. Det er vi utrolig stolt over, og også glad for at vi kan være med, blant annet gjennom samfunnsløftet, og påvirke flyttemønsteret til folk som har lyst eller som bor i landsdelen. Det som jeg har nevnt, god aktivitet fortsatt i landsdelen. Vi måler på parametre som arbeidsledighet. Det er ikke arbeidsledighet i Nord-Norge. Vi skulle ønske at flyttestrømmen til Nord-Norge var høyere, men vi har et godt fundament når folket er i arbeid. Det sikrer en god husholdningsøkonomi. Konkurser i landsdelen tikker litt oppover, men er på fortsatt lave nivå, og vi er der vi var rundt 2022. Det kan komme flere konkurser. Det er vi beredt for, spesielt innenfor enkelte næringer. Skal nevne litt om dem senere, men foreløpig innenfor normale rammer. Betalingsmislighold, her vist både på 30 og på 90 dager, viser fortsatt lave nivåer. Litt opp dog. Det følger vi nøye med på, men vi er på fortsatt svært lave nivåer. Vi har mange flotte næringer i Nord-Norge, og vi bruker å vise dere noen bilder for hvordan det ser ut akkurat nå. Det at ting går positivt over tid er spesielt gledelig og viktig. Vi ser nå at veksten i antall turister som kommer til landsdelen og til landet, er økende og svært flott utvikling for Nord-Norge. Sjømateksporten har hatt noen fantastiske år, og det ser ut til å fortsette. Vi har vært hjulpet av kronekursen, men både prisvekst og to næringer, både innenfor havbruk og tradisjonelle fiskerier, viser svært god utviklingstakt. Den nordnorske andelen ut av de næringene er på et stabilt og litt økende nivå. Spesielt hvis vi ser noen år tilbake, så tar nordnorsk næringsliv større andeler av sjømatverdiene og skapningen i sjømatnæringen. Nordnorsk økonomi i en trafikklysmodell har vi brukt å vise dere. Vi har den også med i dag. Ikke så mange endringer, men jeg skal kort gå gjennom dem. Næringseiendom legger et press. Næringseiendom er utsatt for renteoppgang. Det legger et press på næringen. Vi ser at transaksjonsvolumet er gått ned. Vi forventer lavere aktivitet både når det gjelder transaksjoner, og vi forventer også at det for enkelte som er høyt belånt, at det kan butte litt i mot i kvartalene som kommer. Derfor guider vi på gult innenfor området. Og så vet dere samtidig at næringseiendom som del av sektor eiendom er ikke veldig stor i Nord-Norge og ikke i Sparebanken Nord-Norge. Fiskeri, havbruk. De er fortsatt grønn. Vi har fått anslag på kvoter for 2024 i avtalen med Russland. Vi har også bemerkelsesverdig sett en meget sterk investeringsvilje innenfor havbruksnæringen. De siste to kvartalene, og også inn i 2024, ser det ut som om at næringen har snudd seg til å ville fortsette å investere. Det gjelder også for fiskerisektoren. Bygg og anlegg. De utfordres om dagen nå. Det er lavere aktivitet, og for noen deler så er boligbyggingen utfordrende fremover. Og så kan man jo også si at det bør være god balanse mellom tilbud og etterspørsel. Og det er det innenfor boligmarkedet. Vi ser enda at det er ganske gode ordrebøker i de fleste av aktørene, men på litt lengre sikt er det merkbart lavere volum. Varehandelen var grønn ved forrige kvartal. Vi vet at Virke gir tilbakemeldinger på lavere volum, lavere omsetning innenfor den sektoren, spesielt innenfor dyrere kapitalvarer, sånn som for eksempel innenfor elektronikk, også for møbler og også for dyrere varer i den sektoren. Nord-Norge er jo som mange andre deler av landet, preget av store kjeder. Vi er størst på matvareomsetning i vår landsdel. Sånn at den gule kula sier vi også på vegne av kjedene. Vi har ikke mye tung varehandel i nordnorsk økonomi. Reiseliv har jeg vært innom. Reiselivsnæringen melder om gode bookinger. Antall utenlandske turister, spesielt til byene og spesielt til Tromsø og Bodø, de viser gode tall, og gode tall også inn i den sesongen som vi begynner på nå, som er vinter. Der er det bedre inntjening på mange av aktørene i den tiden vi går inn i nå, og de har god dekning på hotellkapasitet, blant annet. Kraft. Gode priser for tiden. Vi har også et overskudd innenfor kraftsektoren akkurat nå, og bedriftene som er involvert i kraftproduksjon leverer solide tall. Denne gangen har vi måttet endre guidingen vår, og det har jeg indirekte vært innom. På privatmarkedet har vi opprettholdt rangen mellom 2% og 5%. Vi ligger godt an innenfor rangen og har en utlånsvekst på 4,1% hittil i år. På bedriftsmarkedet ser dere at vi har endret guidingen, som var på 7% til 9%, opp til 10% til 12% og har vært innom det. Det er stor investeringsvilje og evne i nordnorsk næringsliv. Vi trodde kanskje den skulle komme ned mer enn den har gjort i tredje kvartal. Så har ikke skjedd, så når vi runder årsskiftet så vil vi nok ligge mellom 10% og 12%. Men dere som kjenner oss, vet at vi tar de engasjementene som har god lønnsomhet, som er i næringer hvor vi kan næringen godt, og kompetansen er oppfylt. Det er også innenfor vår risikoprofil. Alt i alt er det jo en gledelig vekst. Det er utvikling i landsdelen. Den ønsker vi å ta del av. Det var kort hittil i år. Nå skal han Bengt dra oss litt mer spesifikt inn i tredje kvartal isolert. Vær så god, Bengt! Takk for det, Liv! Yes, da skal vi se litt på detaljene. Som Liv allerede har vært igjennom, er den underliggende bankdriften veldig god. Den er også veldig god i tredje kvartal. Så har vi et ganske stort negativt bidrag fra allianseselskapene, som gjør at kvartalet er marginalt svakere enn andre kvartal. Men hvis vi begynner på toppen, så ser vi at renteinntektene økt med hundre millioner i forhold til andre kvartal. Tre hundre millioner i forhold til samme tidspunkt i fjor. Det er formidabelt, og det er selvfølgelig inntektsmarginen som driver rentenettoen oppover. Kommer litt tilbake til detaljene. Provisjonsinntektene er faktisk ned både kvartal over kvartal og sammenlignet med forrige kvartal i fjor. Hovedforklaringen på det er boligkreditt, og med de lave markedsrentene vi har nå på utlån, så er provisjonene fra boligkreditt svært små. Og faktisk har vi opplevd perioder der det har vært negativt. Heldigvis får jeg si, så henter vi inn mye av dette på innskuddsmargin. Så kommer vi til netto inntekter på finansielle investeringer. Det var egentlig et ganske greit kvartal på aksjer og verdipapirer, men svært negative bidrag fra alliansen, der jo vi har en relativt sett høy eierandel i forhold til vår egen virksomhet, gjør at dette slår ganske tungt inn i vårt regnskap, og gjør da at økningen i inntekter er mindre enn den ellers ville ha vært. Så ser vi også kvartal over kvartal at vi har en økning i kostnadene på fire og tretti millioner. Det er egentlig to drivere i dette. Det er personalkostnader, og det er IKT kostnader. Så vet vi jo alle at vi har hatt en høy underliggende inflasjon i perioden, og det har selvfølgelig drevet alle kostnader oppover. Det var et forholdsvis fritt lønnsoppgjør i år, men vi ser også at IKT-kostnadene øker mer enn underliggende inflasjon. Og det er to grunner til det. Det første er at inflasjon på IKT synes å være høyere enn den generelle inflasjonen i samfunnet. I tillegg så gjør vi en del store satsinger i fellesskap i alliansen, som vi for så vidt har varslet tidligere at vi ønsker å gjøre. Men det manifesterer seg nå da i det korte bildet i form av økte kostnader. På lang sikt skal dette drive topplinjen, og det skal medføre effektivisering sånn at vi etter hvert kan ta ned andre kostnader. Når det gjelder veksten i bemanning, så er det egentlig to forklaringer i morbank. Og hovedforklaringen der er bedriftsmarkedet, der vi signaliserte i fjor allerede at vi ønsket å satse tyngre på BM. Det har vi gjort. Det ser vi også på inntjeningen, og det ser vi på veksten. Men det er klart at det betyr også at vi må ha flere folk, og derfor er vi flere folk på BM. Og så har vi en regulatorisk tsunami i finansbransjen, og det medfører at vi også der, i likhet med de andre bankene, har måttet økt bemanningen noe. Men den viktigste og største driveren er jo aktiviteten i datterselskapene, som faktisk har økt bemanningen med 86 årsverk sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Den underliggende kostnadsveksten i Morbank år over år, altså fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i år, er under 4%. Men samlet sett så blir kostnadsveksten høyere fordi at datterselskapene har så sterk vekst. Men også det driver jo topplinjen. Så summa summarum, vi leverer en ROE i kvartalet på 13,2. Det er vi egentlig veldig godt fornøyd med, ting tatt i betraktning. Et veldig godt poeng er jo at til tross for at vi har høy renteinntekt, så har vi også god vekst. Så dette er ikke en vekst vi har tatt på veldig høye og urealistiske marginer å opprettholde over tid. Som sagt, datterselskapene driver godt. Finans har et kjempegodt resultat. Regnskapshus er litt svakere enn i fjor. De har jo en fusjon på gang og har i tillegg innført et nytt CRM system som har drevet kostnadene litt opp og topplinjen litt ned. Men der er det gode prosesser som foregår. Eiendomsmegler er litt svakere enn i fjor. Naturlig nok med det boligmarkedet vi har, men de leverer egentlig veldig godt, markedet tatt i betraktning. Her ser vi nøkkeltallene kvartal for kvartal. Det er vel ikke så veldig mye å si, enn at dette er vi egentlig ganske fornøyd med. Kapitalbasen er god, 17,6 i ren kjernekapital. Grunnen til at den ikke er høyere, til tross for et veldig godt kvartal resultatmessig, er jo den veksten vi har hatt på BM, som driver risikovektet volum, og dermed gjør at økningen i kapital ikke blir like mye som man kanskje skulle forvente gitt resultatet. Hvis vi går på detaljene på rente netto, så ser vi her at den har altså økt, inkludert provisjonsinntektene med 73 millioner kvartal over kvartal. Finansinntektene minus 48 i all hovedsak negativt bidrag fra alliansen, som sagt. Kostnadene har jeg så vidt vært innom, og tapene kommer jeg tilbake til. Hvis vi ser på rente netto, så er det som er nytt i dette kvartalet sammenlignet med de foregående kvartalene i den rente syklusen vi nå er inne i. Dette er det første kvartalet der marginen på utlån har en større negativ impact på tallene våres enn den positive effekten av margin økning på innskudd. Det synliggjør egentlig to ting. Det synliggjør at marginene på utlånene for tiden er veldig lav. Det betyr at vi leverer en konkurransedyktig pris til våre kunder, og det betyr at vi ikke tar en veldig høy pris. Sånn at når det er i media og blant politikere er en stor uro for utlånsrenten, så er det egentlig ikke en riktig observasjon. Vi har veldig lave priser på utlån for tiden, sammenlignet med markedsprisen og fundingkosten. Så har vi en høy margin på innskudd. Det skyldes to ting. Det ene er at vi har hatt en veldig bratt stigning i renten, og vi har et legg på renteøkningen. Det andre er at vi har en forholdsmessig stor del av innskuddene på lavt forrentet konti, altså brukskonto og driftskonti. Der har vi for så vidt sagt tidligere at vi har en relativt sett høyere andel der enn mange av våre konkurrenter. Vi ser bra volumvekst i kvartalet. Det bidrar positivt. Rentedager, det er flere rentedager i Q3. Vi får litt mer avkastning på egenkapitalen, selvfølgelig når renten stiger, og det er med til å bidra på den posten som vi her kaller for øvrige. Her ser vi økningen fra første kvartal 2021, som er formidabel. Vi har faktisk doblet rentenetto. Alle vet jo at når rentekurven flater ut, så vil ikke dette se like bra ut. Vi får selvfølgelig litt igjen på margin på utlånene, men vi vil miste litt av den marginen som vi nå har på innskudd. Men vi er ikke pessimistisk i forhold til 2024. Tvert imot, vi tror at på topplinjen vil det bli et greit år. Så er selvfølgelig usikkerheten som alltid, den er jo på tapssiden og hva som skjer rundt konjunkturene der. Vi guider fortsatt på lave tap. Vi har også underliggende lave tap i tredje kvartal. 250 millioner i tap i kvartalet. 35 av de 250 er ECL endringer, altså modellmessige endringer som i all hovedsak skyldes vekst i BM porteføljen og noe negativ migrasjon på enkeltkunder. Det er jo en slags early warning da, på at noen kunder kommer til å få problemer. Vi har solide tapsavsetninger i utgangspunktet, så vi er ikke så veldig bekymret. Men vi er årvåken og vi følger med. Spesielt i bransjene hvor Liv hadde oppe i stad med gul kule har vi en ekstra fokus på. Da særlig kanskje bygg og anlegg og entreprenørbransjen, som er de vi har merket tidligere. Som sagt 35 i ECL. Så har vi tilbakeført faktisk individuelle tapsavsetninger med 16 millioner. Men vi har også konstatert tap på 33. Så netto underliggende tapsføringer er jo da 17 millioner kroner. Det er fortsatt lavt og under normaliserte tap. Det vi kanskje er mest fornøyd med i kvartalet, det er veksten. For selv om som Olive sier, at det går godt i Nord-Norge og tilsynelatende bedre enn i mange andre deler av landet, så har vi jo vært spent på veksten. Om vi skulle klare å opprettholde veksten gitt de høye rentenivåene vi har nå sammenlignet med tidligere år, da er det veldig gledelig å se at vi har 4,9% vekst på personmarkedet og 12,8% vekst på bedriftsmarkedet i kvartalet isolert. Og som dere ser, 4,1% og 14,6% siste tolv måneder. Så ser vi også at sammensetningen av balansen nå har endret seg. Det er vel tre år siden vi satte oss et mål om at vi skulle øke BM-porteføljen på bekostning av PM. Da hadde vi en andel på 70/30. Nå er vi på 35/65. Det er jo prosentuelt ikke så store endringer, men det er faktisk ganske store endringer. I en periode der vi har hatt høy vekst på PM, så har vi faktisk også klart å realisere en enda høyere vekst på BM. Det er også begrunnelsen for, og holdt på å si, hvorfor vi har ansatt flere folk på BM. Det er jo for å ta denne veksten, og vi har lyktes med å ta denne veksten, og vi har gjort det uten å øke risikoen eller å redusere vår margin. Det er vi egentlig veldig fornøyd med. Jeg kan vise den figuren her på BM først, for den viser jo egentlig det jeg sier på margin. Marginen er relativt stabil over tid, og vi ser at veksten har vært høy over tid og spesielt høy nå. Nå tror vi jo at veksten kommer noe ned. Det har vi jo guidet for tidligere i år, og det har vist seg å være større investeringsvilje enn det vi kanskje trodde. Men vi guider fortsatt på at veksten skal ned utover i fjerde kvartal og utover i 2024. Får vi komme tilbake til guidingen for 2024 når vi legger fram tallene for Q4. På personmarkedet har jo veksten vært litt lavere i det siste, men vi ser at vi tar markedsandeler. Vi registrerer at andre banker sliter mer med veksten enn oss, og det betyr jo at vi gjør noe riktig. Ser vi jo at marginen er nå nede på 0,4. Det er jo i forhold til Nibor. I forhold til cost of funds så er marginen faktisk enda dårligere. Men vet vi jo at vi har faktisk 570 punkter på kunderenter, som ikke er med i disse tallene som skal justeres opp. Du har en renteøkning på 0,5% fra august, og så har vi den kvartingen som kom i september, så dette vil bedre seg i Q4. Og kanskje enda mer overraskende er jo at vi har innskuddsvekst på totalen, og da er det særlig bedriftsmarkedet som bidrar med 4,3% vekst i kvartalet, som tilsvarer en årsvekst på 17%. Litt svakere på PM, en reduksjon på 3%. Men det er sesongvariasjoner. Tredje kvartal er alltid nedgang i innskudd etter at andre kvartal topper seg med utbetaling av feriepenger i juni. Så får vi heller ikke svaret egentlig i fjerde kvartal hva den underliggende veksten er, for det er jo også et kvartal der folk bruker mye penger. Men gitt at ikke nedgangen er større, så kan det virke som at det fortsatt er god likviditet også i personmarkedet i regionen. Det henger nok sammen med, hva vi skal si, tilstand og at det er lav ledighet og at folk har inntekter. Får det selvfølgelig ringvirkningseffekter etter hvert at man må bruke mer penger på å betale renter og mindre penger på aktiviteter utenfor egne vegger. De langsiktige målene står fast. Finansielle utsiktene er god både på renteinntekter. Vi har et ROE mål på 13%. Det skal vi klare å levere på. Kapitalmålet er vi godt innenfor. Kostnadsprosenten er vi særdeles godt innenfor. Selv om vi har en underliggende økning i kostnadene i forhold til fjoråret, så er dette også noe som driver topplinjen og noe vi har god kontroll på. Da ligger det også til rette for at vi skal klare å betale et greit utbytte når året er omme. Det var vel det jeg hadde tenkt å si. Hvis det er noen som har spørsmål, så tar vi det nå. Og det er det, og da kan egentlig både Liv og Bengt komme frem til det runde bordet her, så skal vi ta spørsmålene en etter en. Og det første spørsmålet er da ikke overraskende noe som peker i retning av noe som skjedde i sparbankverdenen i går, nemlig fusjonen mellom SR og Sørøst. Og da er spørsmålet: i lys av sammenslåingen mellom SR Bank og Sparebank en Sørøst-Norge, blir mulig konsolidering da et mer aktuelt tema for dere? Jeg tror jeg skal begynne med et kort ord, og det er jo for så vidt nei. Sparebanken Nord-Norge er en god, selvstendig bank innenfor en strålende allianse. Samtidig så kan man aldri avvise de strukturelle grepene som kommer. Men på kort sikt og inn i glasskula, det er ikke ting som tilsier at vi kommer til å være deltager i noen strukturendringer på kort sikt. Vi lever i en landsdel med et stort potensial. Det har vi tenkt å fortsette med, og den selvstendigheten som vi har hatt i så mange år, den er fortsatt komfortabel. Da vet vi det. Så kommer et spørsmål her som går på det som er vår relativt sett store andel når det gjelder eierskapet til Spare, SpareBank 1 Gruppen. Hva kan gjøres nå for å bedre resultatene fra SpareBank 1 Gruppen? Ja, det er jo flere selskap som er i gruppen. Den store maskinen som er viktigst er jo Fremtind, som vi eier sammen med DNB, men hvor Sparebankalliansen er den største. Der jobber jo selskapet selv iherdig både med å utvikle nye tjenester og nye produkter. De jobber også med skade, og de jobber med sin interne drift. Så vet jo de som har vært og sett inn i tallene deres, at det er preget av skader. Det er både naturskader, som Fremtind er en del av, som alle banker er en del av. Så har også Fremtind hatt noen store skader i 2023. Det ene har vært knyttet til uvær og vær, og det andre var en storskade i Halden som kostet selskapet over 400 millioner kroner. Fremtind som skadeforsikringsselskap er jo en liten juvel som har levert gode resultater over mange år. Det er de fortsatt tenkt å gjøre fremover. Så er det noe rundt klima som rammer alle som er innenfor skadeforsikringsbransjen, og der har Fremtind fått sin porsjon og kanskje noe vil si, og vel så det. Det relative forholdet, det nyter vi godt av når Fremtind leverer strålende. Akkurat nå gjør de ikke det. Det er de tenkt å gjøre mange tiltak for å sørge for at det blir annerledes fremover, og da vil også vår andel bli bedre. Akkurat nå så nyter vi godt av at de har tøffe skadeprosenter. Forsikring er jo et annet område, hvor vi driver med pensjonsforsikring til bedriftsmarkedet spesielt. Det selskapet har levert litt svakere resultater over år nå, og det er jo det selskapet som ble igjen etter fusjonen med, etter Fremtind ble realisert. Selskapet har også gjort der tiltak internt. Og så har renta vært med og bidratt sånn at Sparebank en Forsikring de lever, leverer faktisk ganske godt i tredje kvartal. Det jeg kanskje si er at bildet er nyansert. Det store selskapet er Fremtind. Når de har svakere resultater, så må de jobbe med det, og de må jobbe med skade, skadeforebyggende tiltak. Klima og naturskader blitt et element som får større negativ verdi. Her er det også et langt løp som må settes i gang med å være bedre på skadeforebygging. Og den store relative eiendel andelen vår gjør at når det går godt, så gir det en ekstra boost, og når det går dårlig i foretaket gruppen, så gir det ditto i motsatt retning. Bra! Et spørsmål som går på Sparebanken Finans Nord-Norge, SNN Finans, som vi for enkelhets skyld sier. Hvilken type eiendeler finansierer SNN Finans, og hvordan forventer dere at tap og resultater kommer til å utvikle seg for de? Jeg vet ikke hvem av dere som vil svare på det. Jeg kan jo begynne, så kan jo Olive supplere meg. De driver jo objektfinansiering, altså mye leasing. Det er klart at sånn som verden ser ut nå i entreprenør og bygg og anlegg, så vil man jo forvente at en del av de kanskje spesielt mindre aktørene vil få mer problemer fremover. Finans er på ballen og har en god dialog og kan bidra til at disse bedriftene får realisert sine eierandeler med minimale tap. Det er ikke noen grunn til å tro at finans skal være spesielt tapsutsatt. Tvert imot så er jo oppsettet der, tilser jo at det er ganske raskt å realisere eiendeler og sånn sett komme ut av krevende situasjoner som måtte oppstå. Hvis jeg skal fylle litt ut der. Lederen vil ha sagt: Vi finansierer gule maskiner. Det er den objektfinansieringen og som vi har vært innom, så har jeg lyst å legge til. Ja, det gjør vi. Der kan vi nok forvente oss litt endringer. Men de finansierer veldig mye objektfinansiering innenfor havbruksnæringen og også deler innenfor fiskerinæringen. Det går som kjent mye bedre. Brukte biler og biler er noe som jeg vil tenke i sånne type selskap vil være opptatt av. Bruktbilfinansiering gjøres veldig mye i dag. Det er jo egentlig nybilsalget som butter imot og som volder noen aktører litt problemer. Men finans hos oss har vært en liten juvel i mange år, og av tallene så ser dere at de er det fortsatt. Så kan det være noe spesielt rundt bil og noe på gule maskiner som gjør at det blir litt mindre omsetning fremover. Den som lever får se. Et spørsmål om utlånsveksten her til slutt ser det ut som. I sum er utlånsveksten negativ fra forrige kvartal, men opp målt fra året før. Hva skyldes denne nedgangen i forhold til den økte guidingen for utlånsvekst? Hvilke industrier kommer veksten i? Nei, det kan ikke være riktig. Vi har vekst i reelle tall også fra forrige kvartal. Husker du prosenten? Ja, vi har en samlet vekst på 7,6% eller 7,7% i kvartalet, isolert samlet på BM og PM, henholdsvis 4,9% og 12,8%. Jeg foreslår at den analytikeren som lurer på det heller tar en telefon til meg etterpå, så kan vi oppklare eventuelle misforståelser. For vi har vekst i kvartalet isolert. Den er selvfølgelig sterkest på BM og kanskje mest overraskende på PM, gitt verden sånn som den er rundt oss. Men det viser at vi er konkurransedyktig, og det viser i hvert fall at vi tar markedsandeler. For den underliggende veksten på PM er lavere nå enn den har vært på lenge. Vekst både på tolv måneder og isolert fra kvartalet. Og så kan vi jo også svare på hva industrier er det den her veksten først og fremst kommer i? Ja, på BM så er det jo i stor grad som Olive har vært inne på på havnæringen, der vi ser at du fikk en liten ketchupeffekt når den grunnrenteskatten ble avklart i mai. Det var tydelig at det lå en del investeringer på vent der. Men foruten hva vi skal si, bygg og anlegg og nye prosjekter innenfor eiendom, så er det en ganske bred vekst, men særlig innenfor havbruk og fiskeri da. Og et spørsmål til som går på satsing i nye næringer. Hva er status i forhold til Sparbanken Nord-Norge sin satsing på nye næringer i hermetegn riktignok, grønn vekst, ny teknologi og så videre. Ser man for seg en høyere risikoprofil innen disse områdene? Ja, det siste er jo lett å svare på. Vi har jo vår risikoprofil på lav til moderat risiko på bedriftsmarkedet, og det følger vi jo også på de næringene. Men det betyr jo at vi er jo i stand til å ta en, holdt jeg på å si, kalkulert risiko hvis vi mener at dette selskapet har livets rett. Men vi gjør akkurat de samme og de like kritiske vurderingene innenfor disse bransjene som vi gjør innenfor andre bransjer. Og så er det jo en kjensgjerning at dette er hva vi skal si, nye bransjer, og det tilsier at historikken er mindre og dermed kanskje den underliggende usikkerheten større. På den andre siden så vet vi jo at dette er så viktig og har så stort politisk fokus at det markedet der, det kommer til å vokse. Sånn at jeg vil jo på mange måter si at det kanskje utligner den underliggende økte risikoen ved at dette vet vi kommer. Kan vi jo legge til at en grønn dreining vil vi jo antakelig se innenfor alle næringer, og det ønsker vi veldig velkommen. Ja, vi ser det allerede. Det er jo ikke alle av de aktørene som investerer stort, altså i stor utlånsvekst. Men vi har jo en markert økning i antall nye kunder, også innenfor de næringene. Så husker vi jo at Samfunnsløftet var ute med 200 millioner kroner til å være med og bidra til grønn omstilling. Så var vi litt misfornøyd med at vi så ikke at det var så mange som kvalifiserte. Det har skjedd en endring i tredje kvartal, hvor vi får mange flere henvendelser og søknader på å være med i det grønne skiftet. Vi ser det spesielt innenfor enkelte næringer. Vi kan nevne havbruk, som har tatt det på største alvor. De som er på matproduksjon og er langt ute i verdikjeden, de har vært nødt til å begynne å omstille seg mot en grønnere hverdag. Det gjør de. Vi liker den bevegelsen. Selv innenfor betongbransjen så ser vi nå at det kommer søknader om grønnere betong. Så det er både interessant og det er gledelig. Det kommer flere spørsmål her, så når jeg sa det var siste spørsmål, så var det bare rett og slett en liten bløff. Her får vi et spørsmål om datterselskapene våre, og det handler om bemanning. Datterselskapene har økt bemanningen med 86 årsverk i år. Er det en organisk økning? Hvordan ser dere for dere at det vil utvikle seg fremover? Ja, det er både organisk og oppkjøp. Men det er klart, den største effekten er jo kjøpet av Advice, som utgjør sytti årsverk. Og så har vi i tillegg vokst organisk, og det er jo i all hovedsak i Regnskapshuset og i Eiendomsmegler 1. I finans er det relativt stabilt. De driver jo en business som er lite, hva vi skal si, bemanningsdrevet i likhet med mor bank. Mens både Regnskapshuset og Eiendomsmegler 1, det er jo ekstremt bemanningsdrevet, så hvis vi skal drive topplinje der, så må vi ha mer folk. Så enkelt er det. Og da får du en kostnadsøkning. Men, og kanskje spesielt eller egentlig både i eiendomsmegleren og regnskapshuset, så er det jo sånn at når du tar inn ferske folk, så tar det en stund før de genererer like bra topplinje som de som har vært der en stund. Så du får en liten lag der kanskje kostnadene kommer litt før inntekten. Men dette har vi god tro på. Det er en villet satsing. Det er ikke kostnadsvekst ut av kontroll. Og for Eiendomsmegler 1 sitt vedkommende så har vi jo økt kapasiteten og fått et nytt kontor, blant annet i Bodø. Og statusen akkurat nå er jo at vi har flere eiendomsomsetninger hittil i år enn i fjor. Sånn at ja, det tar lengre tid å omsette boliger, men det omsettes boliger og i et ganske høyt tempo fortsatt. Bruktboligmarkedet er jo, som hun sier, jo liv. Det er flere boliger der i inneværende år enn det var i fjor. Og så er nyboligmarkedet dårligere. Men vi har faktisk klart å kompensere det med å selge flere bruktboliger. Altså, vi har økt vår markedsandel i det markedet som er. Nytt spørsmål her: dere sier at dere forventer lavere marginer på innskudd og høyere på utlån ved en utflating av rentekurven. Hva forventer dere at totalen vil være for henholdsvis Q4 og for 2024? Ja, vi bruker jo ikke å guide på topplinjen på den måten, så det tror jeg heller ikke jeg skal gjøre nå. Men 2023 kommer til å bli et godt år, og effekten i fjerde kvartal vil jo bli veldig positiv på utlånssiden fordi at vi får faset inn 75 punkter i renteøkning, og det bidrar ganske bra på en såpass stor portefølje som det vi har på personmarkedet. Så vil det ha en tilsvarende, eller det vil ikke ha den tilsvarende effekten på innskuddssiden, fordi at økningen der er jo ikke like kraftig da. Og så er jo spørsmålet hva skjer med markedsrenten? For måling av denne marginen går jo mot NIBOR og markedsrenten, og da blir det veldig styrt av hva Norges Bank gjør i desember. Eller egentlig mer presist, forventningen om hva Norges Bank gjør i desember. Og jeg tenker at det er mange som har et skarpt øye på inflasjonstallene og hvordan de vil se ut fremover. Men hovedbudskapet er: vi får en god rentemargin i Q4. Jeg vil ikke bli overrasket om den fortsetter å stige i forhold til i Q3, og så får vi komme tilbake til 2024 når vi legger frem tallene for Q4. Men vi har også tro på at 2024 skal bli et bra år for Sparebanken Nord-Norge. Og som dere ser, vi har ikke endret noe på guidingen. Vi skal fortsette å være innenfor våre finansielle mål. Neste spørsmål, så skal jeg avsløre at jeg ikke er noe hardcore økonom, for her er det fullt mulig at jeg kommer til å uttale dette helt feil. Her står det: og tror man at enten er det N2 eller så er det NII? NII. NII kan være større/høyere i 2025 enn i 2023. Net interest income, Vidar. Ja, for det visst. Jeg lover at neste gang så skal jeg kunne den forkortelsen der. Ja, 2025 må jeg være helt ærlig at det har jeg foreløpig ikke sett veldig mye på. Det avhenger jo veldig mye av hva som skjer med renten. Får vi en rentenedgang utover mot slutten av 2024, så vil jo det ha et veldig positivt bidrag på utlånsmarginen, men vi vil jo tilsvarende miste innskuddsmargin. Jeg tror egentlig svaret på det må være at jeg har ikke noe konkret svar. Men hvis markedet forholder seg like disiplinert på innskuddssiden som man har gjort så langt, og det ikke blir etablert en ny markedsstandard med rente på bruks- og driftskonto, så ligger det til rette for at 2025 også kan bli et godt år. Hvis det etablerer seg en ny standard rundt innskuddene, så vil det ha selvfølgelig en stor effekt, men det vil jo være likt for alle banker. Akkurat nå er det jo kjempevanskelig å spå. Da tror jeg egentlig vi skal forholde oss til Norges Bank i forhold til når de store bevegelsene begynner å flate ut. Men utgangspunktet i Nord-Norge er jo det aller beste, både til å opprettholde veksten og også ha de marginene som vi har i dag. Vi er jo kjent med, og vi nyter veldig godt av at det er god likviditet hos husholdninger og bedrifter. Så får vi se om det utvikler seg negativt eller om det stabiliserer seg. Det som er på makroøkonomien er likt for alle, og vi er konkurransedyktige, så det er ingenting som tilsier at vi skal ha en svakere utvikling på de områdene enn vi har i dag. Bra! Og så tror jeg det er noen som nå tester hvor god jeg er på tre bokstavs forkortelser. Det neste spørsmålet det er, når tror dere at NIM topper ut? Net interest margin, går jeg ut fra de mener med det. Nei, det blir jo bare å stå her og spekulere. Det synes jeg er litt vanskelig. Men en eller annen gang i løpet av 2024 er min spådom da. Men vi får se. Det her er ikke arenaen for store spekulasjoner. Helst ikke. Mer glad i å snakke om tallene vi har levert enn om hva vi tror om fremtiden. Det var det siste spørsmålet vi har fått, og med det så tror jeg jeg sier takk for at dere fulgte oss på strømmen. Hvis dere har brent inne med noe, så kjenner dere disse to her. Det er mulig å stille spørsmål til de eller til Terje Karlstad, som er IR-sjefen vår, når tid som helst. Så må dere ha en fin fredag videre og en god helg!