Ja. God morgen alle sammen! Med litt vinterstemme så ønsker jeg velkommen til presentasjonen av SalMar's resultater for fourth quarter 2022. Navnet mitt er Frode Arntsen og er CEO at SalMar. Med meg i dag så har jeg vår CFO Ulrik Steinvik, IR-ansvarlig Håkon Husby og vår Chief Strategy Officer Runar Sivertsen. Vi i SalMar er jo opptatt av operasjon, og jeg ønsker i dag å starte med å minne oss på at i dag har mange SalMarere stått opp tidlig. Heldigvis, flere har tatt på seg kjeledress enn blåskjorte. Ettersom vi er på starten av en dag i dag, så kan det jo være en parallell til at vi sender en hilsen til våre settefiskfolk, og forhåpentligvis har de vært godt i foringen på anleggene fra klokken 7:00 A.M. i morges.
I SalMar så har vi fokus på smolt og få en best mulig start på laksens livssyklus. Ha en fin arbeidsdag på alle settefiskanlegg. Vår gjennomgang i dag følger samme rekkefølge som tidligere. Tar dere gjennom noen høydepunkter for 2022 og for 4th quarter, før jeg vil gå gjennom de operasjonelle resultatene for de ulike segmentene. Det har jo skjedd mye på det finansielle i det kvartalet her også, og vår CFO Ulrik vil ta dere gjennom det litt senere. Avslutningsvis vil både jeg og Ulrik sette fokus på det største strategiske grepet i SalMar's historie, og hvordan vi nå integrerer de nye selskapene inn i SalMar's drift og kultur og synergiene vi ser i sammenslåingen. Før vi til slutt avrunder med en gjennomgang av framtidsutsiktene.
Mot slutten av presentasjonen vil det være mulig med spørsmål fra salen. For de av dere som følger oss via webcast, så er det mulig å sende inn spørsmål underveis. Vi kan med trygghet si at 2022 har vært et begivenhetsrikt år for SalMar. Vi har virkelig gjort mye på mange fronter og vi har gjort grep som former veien videre. Gjennomføring av transaksjonene med NTS, NRS og SalmoNor har styrket vår posisjon i kanskje de beste områdene for å drive med oppdrett av laks. Fra Møre i sør til Finnmark i nord. Vi har nå et betydelig uutnyttet volumpotensial. Med anleggene i vår verdikjede har vi kapasitet til å utnytte dette i årene fremover. Vi forventer en betydelig volumvekst.
Vi har fått på plass en operasjonell struktur som skal realisere dette, og jeg kjenner en sterk entusiasme fra våre ansatte i hele organisasjonen på at det her er virkelig noe vi skal få til. Ulrik og jeg kommer tilbake litt senere hvordan vi jobber med integrasjon av selskapene. Vi har ikke bare gjennomført oppkjøp, vi har også samtidig gjennomført grep i vår eksisterende verdikjede som styrker oss fremover. Innen settefisk fikk vi i fjor på plass Senja 2, og first smolt fra det anlegget kjem nå i sjøen til våren. Samtidig har bygging av Tjuin fortsatt ufortrødent videre, og anlegget blir ferdigstilt til sommeren. Jeg var der selv på besøk forrige uke. Et fantastisk anlegg som har reist seg og en helt unik dedikasjon og passion for blant de folkene som jobber der.
I SalMar har vi jo passion for salmon, men det er faktisk også vi kan kalle passion for smolt for de folkene som jobber på de anleggene. Utrolig artig å være på det besøket. På Iceland har vi også kjøpt flere smoltanlegg som gir oss grobunn for veien videre. På smoltsiden så er vi selvforsynt og ferdiginvestert, i hvert fall inntil videre. Vi har også fått på plass nye oppdrettslokaliteter i 2022 og bygging av vår andre lukkede enhet nærmer seg ferdigstillelse før vi får smolt i enheten sommeren 2023. Igjen salg industri har oppstarten av InnovaNor preget 2022, og gjennom året ser vi at anlegget går bedre og bedre.
Til og med InnovaNor har slått InnovaMar på Frøya enkelte uker på interne KPIer, det gir her oss en veldig tro på anlegget og positive utsikter fremover og vil være en viktig brikke i Nord-Norge for veien videre. Til havs har vi jobbet nitid med design av nye enheter og etablering av rammebetingelser. Det her arbeidet fortsetter inn i 2023. Samtidig nærmer Ocean Farm seg ferdigstillelse og utsatte oss smolt i april. Oppsummert. 2022 har vært svært innholdsrikt, svært begivenhetsrikt, og vi har ikke ligget på latsiden i SalMar. Fremover skal vi utnytte potensialet som ligger i vår fantastiske organisasjon, hvor folk alltid søker etter å være litt bedre hver eneste dag, slik at SalMar skal være det beste havbruksselskapet.
Hardt arbeid over tid på tvers av hele verdikjeden fra alle våre ansatte har ført til at SalMar har vært i stand til å levere nok et sterkt resultat for 2022 som helhet. Ingen har hatt høyere volumvekst av de børsregistrerte selskapene enn oss over de siste årene. Det har vi fått til med et nitid fokus på drift på laksens betingelser. Gjennom tilgjengelig risikokapital har vi hatt mulighet til å reinvestere i verdikjeden, slik at vi kan ta i bruk potensialet som er i havet, samt skape livskraftige lokalsamfunn langs hele norskekysten og langs kysten i U.K. og Iceland. Innen oppdrett i Norge har vi aldri slaktet så mye fisk før. 177,500 tons slaktet vi for hele 2022. Det viser at vi klarer å ta ut potensialet i våre anlegg.
Samtidig er det levert gode finansielle resultater drevet av jobben folkene våre legger ned hver eneste dag. Betydelig kostnadsinflasjon vi har erfart gjennom 2022. Innen salg industri har vi aldri slaktet så mye fisk på egne anlegg før. InnovaNor står for mesteparten av økningen. Jeg husker godt tilbake til når vi skulle ta beslutninger om å bygge InnovaNor og vel i 2018, flere syntes at anlegget var veldig stort, ja alt for stort og altfor dyrt. I 2023 nå så kommer vi til å slakte rundt 100,000 tonn på det anlegget. Det viser at det var behov for et sånt anlegg i Nord-Norge, vi er nå veldig glad for at anlegget står der og beslutningen om bygging var riktig. Samtidig ser vi at vi stadig bearbeider mer laks lokalt i Norge.
Det er meget viktig for verdiskapingen i samfunnet vi er en del av. I SalMar er vi stolt av å være det selskapet som bearbeider mest fisk lokalt her i Norge. Det gir ikke bare ringvirkninger lokalt, men også en nøkkel for å få ned klimagassutslipp for transport ut til markedene. Marginene på salg i industri har vært svak gjennom året, og det viser også de tydelige svingningene i vår bransje. Ved inngangen til 2022 hadde vi aldri hatt en sterkere kontraktsportefølje, men 2022 har vist oss at lakseprisene ble vesentlig sterkere enn hva vi trodde. Island har virkelig hatt et godt 2022. Økt volum, betydelig bedring i margin. Det viser potensialet som ligger på Island. Vi har fortsatt uutnyttet kapasitet for videre vekst, og i 2023 vil vi legge til rette for videre volumvekst fra 2024 og fremover.
SalMar Aker Ocean har også tatt viktige steg på veien i 2022 med oppgradering av OF1 og fremtidige konsepter til havs. Og så har Skottland hatt et krevende 2022 hvor biologiske utfordringer andre halvår viser den iboende risikoen som også finnes i vår næring. Totalt for konsernet ble 2022 et sterkt år. Operasjonell EBIT for konsernet ble hele NOK 4.5 billion, som er det høyeste resultatet i SalMars historie. Vi skal ikke hvile på laurbærene. Vi ser på forbedringspotensiale i alle deler av verdikjeden, og det her blir nå vår jobb framover. Vi gleder oss rett og slett til arbeidet i 2023. Igjen da, det er våre ansatte i hele organisasjonen som står opp om morgenen, og de står tidlig opp om morgenen og gjør jobben hver eneste dag som har fått det der.
Med våre nye selskap nå så er vi over 2,500 SalMarere. Jeg vil derfor rette en stor takk til hver og en av dere. Dere skal være stolt over den jobben dere gjør, og jeg er trygg på at de planene vi har, de skal vi lykkes med sammen. Vi skal over til fourth quarter og resultatene for det. Fourth quarter har vært et blandet kvartal for SalMar. Kvartalet preges finansielt av at oppkjøpene med NTS, NRS og SalmoNor ble ferdigstilt, og vi har hatt biologiske utfordringer i Midt-Norge som dessverre svekker resultatet. Totalt for Norge slaktet vi 56,700 tons i kvartalet til en margin på NOK 16.86 per kilo. Samlet for den norske virksomheten leverte vi en Operasjonell EBIT på NOK 956 million.
Inkludert Icelandic Salmon og SalMar Aker Ocean slaktet vi 62,700 tons, med en total Operasjonell EBIT på NOK 1,006 million og en margin på NOK 16.05 per kilo. I Midt-Norge har de biologiske utfordringene medført uttak av fisk med lav snittvekt og høy kost som påvirker resultatet. Nord-Norge fortsetter å levere solide resultater, til tross for kostnadsinflasjon vi har erfart. Salg industri, et rekordhøyt aktivitetsnivå med rekordvolum gjennom våre anlegg. Island med høyere margin enn forrige kvartal og fortsatt gode tall og inkludert i våre tall ligger det også en one off transaksjonskost på NOK 120 million. Kort oppsummert er vi ikke fornøyd med det finansielle resultatet i Midt-Norge, men for øvrige segmenter har det vært godt. Scottish Sea Farms dog har vært et krevende kvartal. Store biologiske utfordringer resulterte i svake finansielle resultat.
Etter at transaksjonene med NTS, NRS og SalmoNor ble gjennomført i Q4, er resultatet fra de respektive selskapene inkludert fra og med november inn i SalMar's segmenter. Samtidig annonserte vi i starten av 2023 at vi vurderer strategiske alternativer for Frøy. Mer info om det litt senere. Basert på de gode finansielle resultatene i 2022 har styret foreslått et utbytte på NOK 20 per aksje. Ulrik kommer tilbake til det litt senere. Skal vi se litt mer på detaljene i segmentene. Vi starter da med Oppdrett Midt-Norge. Her slaktet vi 32,600 tons i kvartalet. Operasjonell EBIT på NOK 484 million per kilo NOK 14.84. Det her er for SalMar et svakt resultat, betydelig svakere enn vi så for oss når vi sto her på scenen i november. Ved two lokaliteter har vi hatt betydelige utfordringer i kvartalet.
Den ene lokaliteten var vi klar over når vi sto her sist, og vi nevnte den. Rett i etterkant av forrige kvartalspresentasjon ble vi også nødt til å slakte ut en annen og større lokalitet. Vi valgte å slakte ut de der 2 lokalitetene som følge av fiskevelferd og på grunn av gjelleutfordringer og behov for å behandle mot lus, erfarte vi høy utgang. Når vi i SalMar kommer i slike situasjoner, er verken vi eller fisken tjent med at det vedvarer. Vi valgte derfor å ta ut fisken i sin helhet. Kommer fiskevelferd først, og da er det sånn i SalMar at når ting oppstår, så har vi både folk og kapasitet til å agere raskt og effektivt. Situasjonen ble håndtert klokt. Det her var fisk med lav snittvekt på 2 kilo.
Det gjør at kostnaden blir høy og samtidig prisoppnåelsen lav. Prisoppnåelsen blir ekstra lav når det blir store volum av den små fisken i tillegg, så det har en dobbel negativ effekt egentlig. Resultatet fra SalmoNor er også inkludert fra november, men noe høyere kostbase enn snittet i SalMar. Ser vi framover så er den biologiske situasjonen bedre enn den var i Q4. Selv om vi fortsatt erfarer noen biologiske utfordringer i den krevende vinterperioden vi er inne i. Som følge av uttak av fisk med lav vekt i Q4, har vi nå rom i vår MTB til å optimere biologien. Vi prioriterer derfor nå å utnytte det økte produksjonsvolumet vi har tilgjengelig. Vi forventer derfor et betydelig lavere volum i første kvartal 2023. Både som følge av sesongvariasjoner, men også da fordi vi optimerer biologien. Kostnivået er forventet å bli noe lavere.
For 2023 som helhet forventer vi uforandret slaktevolum i Midt-Norge på 148,000 tons. I Nord-Norge slakter vi rekordhøye 24,100 tons. Operasjonell EBIT på NOK 777 million og EBIT per kilo på NOK 32.29. Nok en gang leverer segment Nord et resultat som vi er veldig godt fornøyd med, og gjennom 2022 har Nord-Norge vist en solid trend med gode biologiske operasjonelle prestasjoner gjennom året. Resultat for NRS er også inkludert fra november, med noe høyere kostbase enn snittet i SalMar, noe som påvirker kostnadsnivået som helhet. Generasjon vår 21 har stått for 70% av volumet i perioden, og vi startet opp slakting av høst 21. Inn i first quarter er statusen av biomassen fortsatt god.
Vi har en NRS lokalitet som har fikk påvist ILA, men det fikk begrenset effekt som følge av at fisken var slakteklar, og den er nå ferdig utslaktet i sin helhet. I Q1 forventer vi lavere volum og et høyere kostnivå. Kostnivået går opp som følge av miksen mellom SalMar og NRS lokaliteter, samt kostnadsinflasjon vi har erfart. For 2023 som helhet forventer vi å slakte 95,000 tons i Nord-Norge. Salg Industri har levert en Operasjonell EBIT på minus NOK 100 million. I kvartalet har vi håndtert rekordhøyt volum ved både slakteri og videreforedlingsanlegg, særlig drevet av økningen på Innova Nor som jeg var inne på tidligere. Vi ser nå at med Innova Nor i full drift så gir det her besparelser i verdikjeden av vår fisk fra Nord-Norge. Samtidig får de biologiske utfordringene i Midt-Norge også negativ effekt innen salg og industri.
Lav snittvekt påvirker prisoppnåelsen i tillegg til kapasitetsutnyttelse. Mindre kilo gjennom anleggene når fisken er lav. Resultat fra SalmoNor og salg NRS er også inkludert fra November, med negativt bidrag i perioden. Vi har i første kvartal besluttet å selge salgskontoret til NRS i Kristiansand. Det blir nå gjennomført i slutten av February. Kontraktsandelen var på 33% i fjerde kvartal, hvor økt spotpris mot slutten av perioden bidro til at det ble totalt sett et negativt bidrag fra kontraktene. Ser vi framover har vi en betydelig lavere andel av vårt volum på kontrakter. Vi skulle gjerne ønsket at det var noe høyere, men som følge av forslag på grunnrenteskatt og all usikkerhet det medførte, så er det dessverre slik.
Vi jobber aktivt med våre kunder om å få på plass nye modeller for hvordan vi kan selge fisk ikke bare på fastpriskontrakter, men vi har dessverre ikke vært i stand til å få på plass så stor mengde kontrakter som vi ønsker, særlig da innen videreforedling. Noen fastpriskontrakter har vi fått på plass med et høyere prispunkt enn tidligere, men hovedvekten av kontraktene vi har for 2023 ble inngått før grunnrente nyheten. I first quarter har vi cirka 25% kontraktsandel, og for hele 2023 10%. I first quarter forventer vi betydelig lavere aktivitetsnivå ved våre anlegg, som jeg var inne på som følge av sesongvariasjoner og manglende kontrakter på bearbeiding. Det har en direkte sammenheng og en direkte følge av det forslaget på grunnrente som kom da. Et forslag som var både ubetenksomt håndtert og unødvendig i etter vårt syn.
Vi har understreket det tidligere. Det her setter både norsk eierskap og norske industriarbeidsplasser i reell fare. Over fjorden til, jeg skulle til å si til Vestfirðir på Island ble det slaktet 6,000 tons i kvartalet, med en Operasjonell EBIT på NOK 98 million og NOK 16.37 per kilo. Nok en gang leverer Island godt med rekordhøyt volum i årets siste kvartal. 2020-21 generasjon har stått for volumet i perioden, og vi har hatt stabilt gode resultat med tilhørende stabil kostnadsutvikling. Prisoppnåelsen på fisk solgt fra Island er også fortsatt god og bedre enn tidligere. Som jeg nevnte innledningsvis har 2022 vist oss potensialet for Island, men vi har fortsatt en vei å gå og betydelig uutnyttet kapasitet i våre lisenser.
Vi vil i 2023 investere for videre vekst i sjøfasen for å ta ut det potensialet som ligger i lisensene og investeringene vi har gjort i smolt. I first quarter 2023 forventer vi tilsvarende volum og tilsvarende kostnadsnivå hvor vi fortsetter å ta ut fra 2021 generation. Guidingen for 2023 er uendret på 16,000 tons. SalMar Aker Ocean. For fourth quarter hadde SalMar Aker Ocean en Operasjonell EBIT på minus NOK 48 million. Ocean Farm 1 begynner nå å nærme seg ferdigstillelse, og i starten av mars vil den bli transportert tilbake til lokaliteten Frohavet utenfor Frøya. Neste produksjonssyklus vil starte med smoltuttak i april og forventet slaktetidspunkt i 2024. Arbeidet med design av nye enheter og etablering av rammebetingelser fortsetter videre, tidslinjen for endelig investeringsbeslutning er blitt utsatt som følge av grunnrenteskatt. Scottish.
Vi var inne på det har dessverre vært nok et krevende kvartal for Scottish Sea Farms. Selskapet slaktet 7,300 tons i kvartalet, men Operasjonell EBIT på NOK -128 million, NOK -17.46 per kilo. Det er de biologiske utfordringene både i Skottland og Shetland som preger resultatet, hvor utfordringene vi snakket om ved forrige kvartalspresentasjon har vedvart. Det er den såkalt micro jellyfish eller mikromaneter på norsk da. Et naturfenomen som dessverre har råket dem nok en gang. I tillegg gill health og derigjennom en sterk negativ påvirkning. Vi har vært nødt til å ta ut fisk ned til snittvekt på mellom 1-2 kilo og dermed mye tidligere enn planlagt, noe som medfører høy uttakskost. Lav prisoppnåelse. I tillegg er 59% av volumet solgt på kontrakt til priser som har vært under spotprisene.
I sum gjør det her at selskapet presenterer meget svakt i kvartalet, og utfordringene man har hatt fører også med seg at man reduserer forventet volum for 2023 med 6,000 tons ned til 37,000 tons. 2022 har rett og slett vært et krevende år for Scottish Sea Farms. Det er betydelig potensial i selskapet, og vi vil nå bruke 2023 til å snu den her skuta på rett kjøl. Resultatene andre halvår 2022 har ikke vært bra, og fremover vil vi fokusere på å få Scottish tilbake på tidligere nivåer hvor vi har vært kjent for å være marginledende i U.K. Ingen snarveier. Hardt arbeid hver dag. Med det her er kommet til slutten av den operasjonelle gjennomgangen, og jeg ønsker nå å gi ordet til Ulrik som tar oss gjennom det finansielle.
Tusen takk, Frode. God morgen til dere andre. Som Frode har nevnt innledningsvis, så har det på den finansielle siden vært betydelige endringer i vår balanse som følge av oppkjøpene. Det vil prege den finansielle gjennomgangen som jeg vil dra dere gjennom før jeg vil avrunde med forslag til utbytte. Kommenterer til grunnrenteskatt og forventede investeringer i 2023. Vi starter med en overordnet sammenligning fra forrige kvartal. Først i Norge, det vil si uten Icelandic Salmon og SalMar Aker Ocean. Norge har hatt en nedgang på EBIT per kilo på NOK 9.43 i fourth quarter, sammenlignet med forrige kvartal. Prisoppnåelsen den er på samme nivå som tidligere. Det vil si, vi har ikke tatt del i prisøkningen i kvartalet. Det er påvirket av den lave snittvekten i Midt-Norge. Kostnadene i verdikjeden økt.
En viss økning var jo forventet som følge av kostnadsinflasjonen i 2022, og da spesielt på fôrpriser som har økt vesentlig gjennom 2022, og som nå i større grad har blitt en del av uttakskostnadene. Videre så har vært noe høyere uttakskostnad på overført biomasse fra NRS. De biologiske utfordringene i Midt-Norge har imidlertid ført til en høyere oppgang enn tidligere forventet, og det som følge av at det av fiskevelferdsmessige årsaker var tatt ut fisk på lav snittvekt. I tillegg har vi i fourth quarter kostnadsført transaksjons og restruktureringskostnader på NOK 120 million, eller NOK 2.12 per kilo, som påvirker resultatet negativt. Det var transaksjonskostnader i three companies som i sum blir til vesentlig beløp, og vi har restruktureringskostnader i forbindelse med integrasjon og integrasjonsarbeid som er gjennomført i kvartalet.
Ser vi på konsernnivå, så det vil si inkludert Icelandic Salmon og SalMar Aker Ocean, så ser vi at EBIT per kilo totalt er redusert med NOK 8.46 per kilo. Det vil si en mindre nedgang enn Norge som da forklares med høyere marginer fra Island i perioden. Resultatet fra de oppkjøpte selskapene er inkludert fra November 2022. Som følge av vi ser på strategiske alternativer for Frøy. Vi klassifiserte dem som holdt for salg. Frøy blir da i resultatoppgangen vist som resultat i perioden etter skatt på egen linje. Jeg kommer tilbake til det litt senere. Noen kommentarer knyttet til resultatregnskapet for 2022 som helhet, sammenlignet med året 2021. Omsetningen er på NOK 20 billion. Den er økt som følge av økt volum og høyere priser.
Det gjør også at Operasjonell EBIT er høyere enn fjoråret og lander på NOK 4.5 billion. Vi har i 2022 betalt NOK 85 million i eksisterende grunnrenteskatter i form av produksjonsavgift i Norge og ressursskatt på Island. Som følge av høyere priser på kontraktsporteføljen er endring i avsetning tap, tapskontrakter positiv. Virkelig verdijustering av biomassen er også positiv som følge av høyere forventet pris og høyere biomasse i sjø sammenlignet med utgangen av 2021. Inntekt i tilknyttede selskaper vart NOK 66 million for 2022, og er negativt påvirket av de svake marginene fra Scottish Sea Farms som Frode allerede har kommentert på. Økt gjeld og rentenivå er hovedårsaken til at rentekostnadene har økt til NOK 336 million i 2022. Totalt så er hele året et sterkt år for SalMar, hvor resultatet etter skatt er på NOK 3.6 billion eksklusiv Frøy.
Konsernets EBIT per kilo er økt med NOK 6.97 sammenlignet med 2021. Økningen skyldes i hovedsak de høyere lakseprisene sammenlignet med fjoråret. Selv om bidraget fra kontrakter året sett under ett dro ned prisoppnåelsen. Videre så er jo kostnadsnivået også økt i 2022. Prisene kan vi ikke gjøre noe med, men kostnadene som har svakere resultatet enn hva SalMar er vant til å jobbe med. Vi jobber kontinuerlig med å motvirke kostnadsinflasjon, og i tillegg er en av hovedårsakene til sammenslåingen i 2022 nettopp å kunne ta ut større stordriftsfordeler. Kommer tilbake på det og. Over til balansene, hvor det har skjedd betydelige endringer. Som nevnt så er Frøy klassifisert som holdt for salg og inngår her med NOK 11.5 billion som egen post på eiendelene. Øvrige eiendeler har økt med NOK 18.9 billion i kvartalet til NOK 51 billion.
Samtidig har gjelden økt fra NOK 6.4 billion til NOK 20.5 billion, hvor leasing utgjør NOK 1.4 billion og netto rentebærende gjeld utgjør NOK 19.1 billion. Endring av gjelda skal vi forklare nærmere på neste slide. Egenkapitalen er som en følge av balanseendringene etter oppkjøpene redusert til 39%. Det er fortsatt godt over finansiell kovenant, som er på 30%. Nøkkeltallet for gjeldsgraden netto rentebærende gjeld inklusiv leasing og EBITDA er på 3.7. Uten leasing så er gjeldsgraden på 3.5. Nøkkeltallet er naturlig nok påvirket av oppkjøpet. Herunder så er EBITDA i hovedsak fra virksomheten før oppkjøpet. Ved utgangen av 2022 har vi fortsatt en veldig solid likviditetsreserve. Vi har om lag NOK 7 billion i tilgjengelig likviditet i form av kontanter og ubenyttede trekkfasiliteter. Oppsummert så har vi fortsatt god finansiell fleksibilitet gjennom vår solide likviditetsreserve.
Gjennom 2023 forventes gjelden å bli betydelig redusert etter en strategisk gjennomgang av Frøy og uttak av potensialet som ligger i sammenslåingen av selskapene her i Norge. Her er en kort forklaring til endring i netto rentebærende gjeld, inkludert leasingforpliktelser i kvartalet. Gjennom oppkjøpene har gjelda økt med NOK 13.6 billion fra NOK 6.4 billion med utgangen av Q3 til NOK 20.1 billion. Det frivillige tilbudet på NTS og fusjonen med NRS ble gjennomført i november. Totalt NOK 2.5 billion ble betalt til eksterne aksjonærer. Det pliktige tilbudet på NTS ble gjennomført i desember. 40% av aksjonærene godtok budet, som summerte seg til NOK 3.8 billion. I etterkant av kvartalet har vi også gjennomført tvangsutløsning av gjenværende minoritet i NTS. Det ble gjennomført tidlig i januar og utgjorde NOK 700 million.
Som annonsert vart salg av Arctic Fish gjennomført mot slutten av året. Et kontantvederlag på NOK 1.9 milliarder vart innbetalt til SalMar. Det gir oss et nytt startpunkt med netto rentebærende gjeld på NOK 18.6 milliarder og leasing på NOK 1.4 milliarder. Totalt NOK 20.1 milliarder. I perioden har gjelda endret seg noe som følge av resultatet for drifta. EBITDA var på litt over NOK 1.3 milliarder. Betaling av skatt utgjorde rett i overkant av NOK 500 million. Samtidig har we bygd på lageret og økt det i perioden for å legge til rette for økt MTB utnyttelse. Total endring i arbeidskapital NOK 748 million. Videre har vi gjennomført investeringer i perioden, totalt NOK 343 million i kvartalet. Den største enkeltinvesteringen er knyttet til bygging av smoltanleggene på Tjuin.
I tillegg fortsetter allerede pågående investeringer i både vedlikehold og kapasitetsøkende investeringer i andre deler av verdikjeden. I perioden ble vedlaget vi betalte inn for kjøp ved Trafikklys til fastpris betalt tilbake etter at vi trakk kjøpet etter grunnrentenyheten. Totalt NOK 244 million. I tillegg hensyntar det vi har brukt på renter og avdrag på leasing i perioden, ender vi på NOK 20.5 billion i Netto rentebærende gjeld, inkludert leasingforpliktelser ved slutten av 2022. Det er en økning på NOK 439 million i kvartalet etter oppkjøpet. Resultatene i 2022 viser at SalMar i sum har fortsatt med å levere sterke resultater både biologisk og operasjonelt. Vi har opprettholdt en solid likviditetsreserve til tross for oppkjøpene. Det gir oss fortsatt en god finansiell fleksibilitet.
Som selskap så er vi opptatt av å tilby våre mer enn 24,000 aksjonærer avkastning på deres investeringer. Blant våre mange langsiktige aksjonærer teller vi norske og internasjonale pensjons og sparefond, så vel som investeringsselskaper og enkeltpersoner. I en årrekke har de vist vilje og evne til å reinvestere og skape nye bedrifter og jobber. Styret i SalMar foreslår derfor et kontantutbytte på samme nivå som i 2020, 2021. Altså 20 NOK per aksje for regnskapsåret 2022. Det utgjør da NOK 2.6 billioner til eksterne aksjonærer. Det vil som vanlig være til gjenstand for godkjennelse på vår ordinære generalforsamling i juni, med utbetaling i etterkant av den. Utbyttet per aksje er som jeg sier uendret sett fra selskapet sin side. For norske investorer representerer et flatt utbytte redusert avkastning etter at både utbytteskatt og formuesskatt har økt kraftig.
Siden vi har et klart flertall av norske eiere, er det viktig for selskapet å betale utbytter for at de kan betjene sine forpliktelser. Som vi nevnte ved forrige kvartalspresentasjon, vart slutten av 2022 dessverre sterkt preget av det meget overraskende skatteforslaget den norske regjeringen lanserte i slutten av september. Det innebærer en kraftig inngravering av investeringskapital som ellers ville ha blitt plassert i innovasjon og industribygging i både havbruk som tilstøtende og andre næringer. Høringsrunden vart avsluttet i starten av januar, og over 400 innspill er kommet inn. Et overveldende flertall av dem var negative til forslaget, med en massiv motstand mot en rekke detaljer i regjeringens forslag. SalMar leverte som kjent sitt høringssvar, vår posisjon er tydelig imot forslaget.
Vi observerer også ut i fra de andre høringssvarene at jo mer man kan om havbruksnæringen, jo mer du forstår den, jo mer negativ er reaksjonen. Vi oppfordrer derfor alle som skal ta stilling til skatten om at en grundig gjennomgang av de innspillene som er kommet inn. Forslaget er basert på at produksjon av mat er en grunnrentenæring som over tid høster ekstraordinær avkastning som ikke står i forhold til risiko. Det stemmer ikke. Alt over 4% avkastning på en kapital som holder de viktigste investeringene våre utenfor regnes som grunnrenteavkastning. Havbruk antas å ha samme risiko, volatilitet og avkastningskrav som vannkraftproduksjon. Hele skatteforslaget hviler dermed på sviktende premisser. Bør grunnrenteskatten på havbruk i Norge legges permanent til side. Vi anbefaler at grunnrenteskatten avvises og at eventuell ekstra skattlegging av havbruk baseres på den brede enigheten i Stortinget fra 2020.
Når vi står her i dag er det fortsatt mye som er uklart. Vi har faktisk ikke et skattesystem å forholde oss til når vi har kommet 2 måneder inn i 2023. Som mange andre i næringen så har vi måttet sette alle nye investeringer på vent. For oss alene så utgjør det investeringer på NOK 5 milliarder-NOK 7 milliarder som skulle vært satt i arbeid for å skape bærekraftige arbeidsplasser langs kysten og utvikle næringen videre. Til tross for usikre rammevilkår på grunn av regjeringens nye skatteforslag, er vi nødt til å fortsette de allerede pågående investeringsprogrammene i verdikjeden. Vi fortsetter kun med de vi allerede har påstartet og er nødt til å gjennomføre for å vedlikeholde våre eksisterende anlegg. Alle nye prosjekter er på vent til vi har mer klarhet i våre rammebetingelser.
For 2023 så forventer vi å investere opp mot 2.1 billion norske kroner. NOK 1.6 billion av det kommer fra investeringer her i Norge for kystnært oppdrett fra Møre i sør og nordover. Som følge av oppkjøpene så ser vi behov for noe høyere vedlikeholdsinvesteringer enn i et normalt år. I tillegg er det allerede påstartet prosesser i utbygging av smoltanlegget i Midt-Norge i 2021 og utvidelse av slakterikapasitet på Vikenco på Rindøya utenfor Molde, som utgjør de største investeringene. Som Frode også har nevnt, så ser vi et betydelig potensial på Island. Derfor vil vi i 2023 gjøre investeringer i særlig sjøfasen av produksjonssyklusene for å legge til rette for videre vekst. Totalt NOK 300 million. Og i SalMar Aker Ocean forventer vi å investere om lag NOK 200 million.
Her utgjør ferdigstillelse av OF 1 og arbeid med design av nye enheter investeringene. Med det så har jeg kommet til slutten av den finansielle gjennomgangen og ønsker å gi ordet tilbake til han Frode.
Du skal få komme tilbake om en liten stund. Som kjent da fikk vi tilsagn til å gjennomføre oppkjøpene i November, og vi hadde forberedt oss i forkant godt på det. Fra day 1 i integrasjonen skritt vi til verket for å skape det nye, bedre og større SalMar. For oss var det viktig å få satt den operasjonelle strukturen så tidlig som mulig. Vi har derfor brukt Q4 til å flette inn eksisterende organisasjon i NRS, NTS og SalmoNor inn i den operasjonelle organisasjonen i SalMar. Som dere ser på plansjen passer de kjøpte selskapene som hånd i hanske for oss. Ulike deler av selskapene passer godt inn i eksisterende setup i SalMar, og den nye strukturen ble operativ fra January 1, 2023.
Det har vi gjort med ett mål for øye: tidlig kontroll på rapporteringslinjer og lederstruktur, slik at vi kan ha fokus på det vi liker å jobbe aller best med, nemlig laks. Som en del av det har vi også valgt å selge salgskontoret til NRS i Kristiansand, noe som vi gjennomfører nå da i slutten av February. Med den her strukturen får vi nå fullt fokus på kjerneområdene og oppgavene i SalMar. Best på operasjonell effektivitet innen biologi og optimal anvendelse av laksen når vi skal selge den i markedet. Vi kan si at vi har kommet meget godt i gang med integrasjon hvor bølge 1 allerede er ferdigstilt. Det er ikke så lenge siden first November når vi startet, så det her har gått radig. Det er jo egentlig nå da jobben starter bølge 2.
Det er nå vi skal heve effektiviteten i alle ledd av verdikjeden og optimere driften. Den her fasen vil jo ta varierende tid og litt lengre tid med en del prosesser. Gjennom en god plan på ulike ledd og en god operasjonell struktur som holder i det hver dag, er vi trygg på at det her skal vi få til på en god måte. For å lykkes med en integrasjon så holder det ikke bare med planer og papirer og regneark. Vi må ha med oss hele organisasjonen, og vi må ha med oss alle folkene som jobber til oss. I SalMar så bruker vi oss av at vi jobber både med hjerne og hjerte, og det er det her bankende hjertet da vet du med lidenskap for laksen som vi må få på plass i hvert ledd i hele verdikjeden til alle som jobber til oss.
Bygget på våre postulater som drar oss framover hver eneste dag. Vi bryr oss, og alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går. Derfor har vi internt kalt 2023 for kulturåret. Vi skal utvikle den allerede sterke SalMar kulturen. Vi skal ta med oss det beste fra våre nye selskap, og vi skal lage noe enda bedre sammen. Det arbeidet er allerede godt i gang. For et par uker siden så samlet jeg 30 øverste topplederne i SalMar til noe vi kaller SalMar Summit 30. Det er en toppledersamling. Vi samlet på Frøya på Kverva, hvor alt startet. Formålet med samlingen det er å få alle med på et startpunkt og med på veien videre. Den jobben som skal legges ned.
Det er sånn at vi alle sammen skal være enige om hva er ambisjonene fremover og hvilke målsettinger har vi satt oss og hvordan skal vi nå dem. For meg var det veldig inspirerende å være til stede. Jeg fikk kjenne på en sterk entusiasme, en sterk lyst, en sterk drive i folkene våres og alle sammen gleder seg til å være med på den her reisen videre. Det er jo ikke bare jeg som har fått kjenne på lidenskapen, entusiasmen gjennom de første månedene. Som et nytt selskap har jeg blitt kjent med mange nye kollegaer langs hele kysten som også viser og viser frem det samme. Jeg merker at vi sammen skal klare å videreutvikle SalMar og styrke verdiskapingen i områdene vi har aktivitet. Takk for innsatsen så langt folkens! Det skal bli artig å jobbe med dere videre.
Så er det jo sånn da at vi har snakket om på tidligere kvartalspresentasjoner, så vil vi forfølge de ambisiøse synergimålene i arbeidet videre. For å gi noen ytterlige detaljer på synergipotensialet vi har identifisert og faktisk allerede fått bekreftet etter de første månedene, så har jeg lyst til at Ulrik skal gi dere noen tallstørrelser på det.
Over de seneste årene så har SalMar levert sterkere marginer enn NRS og SalmoNor. Det er ingen grunn til at de ikke skal kunne levere på samme nivå som SalMar. Vi opererer i samme regioner. Det er kjerneregionene i en bransje der Norge er verdensledende. Muligheten for å drive mer effektivt er årsaken til at we har slått selskapene sammen. Den voldsomme skatteøkningen som grunnrenteskatteforslaget innebærer gjør det mindre lønnsomt. Enda mer nødvendig å drive så effektivt som mulig. Det er noe vi i SalMar tror vi kan. Som vi vil jobbe knallhardt for å realisere. Vi har derfor benyttet tiden godt siden november for å få bekreftet og identifisert hvordan vi skal realisere potensialet vi ser i kombinasjon av selskapene. Det potensialet har vi fått bekreftet.
Gjennom optimal operasjonell struktur, økt effektivitet og stordriftsfordeler har vi identifisert konkrete områder som indikerer betydelige årlige gjentakende kostnadsbesparelser utover det vi la til grunn da vi beregnet lønnsomheten i sammenstillingene i forkant, som var i overkant av NOK 300 million. Samlet summerer det seg nå til over NOK 670 million før skatt. I årlig redusert kostnadsbase sammenlignet med hvordan de andre selskapene vart driftet tidligere. Det oppdaterte estimatet er kommet igjen, kommet frem gjennom et grundig og detaljert integrasjonsarbeid og medfører en økning på årlige kostnadsbesparelser på NOK 348 million, noe som representerer mer enn en dobling av våre tidlige estimater. I tillegg kommer det forbedringsarbeidet som ligger i bunnen i SalMar, og som vi har realisert effekter av de siste årene, og som vi hele tiden vil fortsette med. Og nå da i en enda større organisasjon med mer produsert volum.
Nå som vi står her, så er en god del allerede realisert ved at vi har fått mange av våre nye enheter over på SalMar sine systemer og avtaler. Enkelte ting vil ta litt tid før vi får realisert. Vi viser her da hva vi venter i synergiuttak fordelt på hovedområdene. Gjennom de kommende kvartalene i 2023 kommer vi til å holde dere oppdatert på hvordan arbeidet med synergiuttaket går. Beløpene her er årlige besparelser. I tillegg handler jo mye om å utnytte potensialet som ligger i våres felles ressursbase. For eksempel vi har allerede fått på plass interregionalt biomasseuttak i både midt og nord, som gjør at vi kan utnytte våre lisenser og lokaliteter på en optimal måte. Vi tar i bruk det uutnyttede potensialet vi har i våre settfiskanlegg og slakteri og videreforedlingsanlegg gjennom økt volum og nye utsett i 2023.
Selv om dere er en opplyst forsamling, vil jeg minne om at noe av potensialet vil ta tid å få ut i uttakskosten. En produksjonssyklus for laks tar flere år. Forventer vi en gradvis forbedring av uttakskosten gjennom 2023, som blir delvis realisert i 2024 og med full effekt fra 2025. Vær tålmodig, men vær trygg på at det skal vi få til. Drifta har vi kontroll på, vi er allerede godt i gang med arbeidet. Før vi nærmer oss slutten vil jeg snakke litt om Frøy. Som er kjent, fikk vi gjennom oppkjøpene også en stor eierandel i Frøy. Frøy er i dag et attraktivt og viktig selskap som leverer tjenester inn i havbruksnæringen. Våres mål da vi gikk inn i oppkjøpet var at det selskapet ønsket vi å videreutvikle til det beste for alle aksjonærer.
Helt siden vi bød på NTS, har vi fått henvendelser om veien videre for selskapet fra flere konkrete interessenter. Derfor valgte vi å sette i gang en prosess for å vurdere strategiske alternativer i Frøy, noe vi annonserte i januar. Vi ser også at Frøy har flere sterke vekstmuligheter som potensielt kan utnyttes bedre med et annet eierskap enn SalMar. Mange selskaper vil trenge felles leverandør som er spesialister på utstyr, brønnbåter og servicebåter. Vi har nå begynt på prosessen og har flere konkrete alternativer på bordet og flere sterke interessenter. Som jeg nevnte litt tidligere så har vi klassifisert selskapet som holdt for salg i våres balanse og salg av våres eierandel er en åpenbar mulighet for det selskapet. Det vil nok ta litt tid, men vi vil oppdatere dere på prosessen og våre vurderinger gjennom 2023.
Målet det er å finne gode løsninger for Frøy og maksimere verdiene for SalMar sine aksjonærer. Med det så gir jeg ordet tilbake til deg igjen, Frode.
Takk Ulrik. Nærmer vi oss slutten og en kort oppsummering og en outlook. Vi er da godt i gang med arbeidet for å integrere og optimize driften i de nye selskapene. Vi har fått med oss mange fantastiske folk som jeg allerede har sagt. Vi har fått bekreftet et stort synergy potential. Fremover handler derfor jobben for oss om å få ta ut det her som en Ulrik var inne på. For å få til det må vi derfor sørge for at både folk og fisk trives og har det bra. Som jeg sa, vi må jobbe både med hjerte og hjerne. Vi skal få til det her. Viktig for meg, vi må skape arbeidsglede blant alle våre ansatte.
Som kjent forventer vi en betydelig volumøkning i 2023, og guiding for året er uendret for Norway and Iceland på til sammen 259,000 tons. I UK er den redusert til 37,000 tons. I Q1 2023 forventer vi et betydelig lavere volum som følge av sesongvariasjonene og utnyttelse av MTB som vi jobber med. Det er tilsvarende kostnadsnivå og kontraktsandel på 25%. Tilbudsveksten globalt for 2023 er ventet å bli lav, men i den her situasjonen vil vi i SalMar vokse betydelig. Vi har også flere alternativer for videre vekst og uutnyttet potensiale innenfor eksisterende lisenser i alle regioner. Som Ulrik var inne på, venter vi fortsatt på svar om hvordan vi skal bli skattlagt i Norway i 2023.
Vi i SalMar har vært tydelige og er fortsatt tydelig på at vi er imot det forslaget som ligger på bordet nå. Jeg er sikker på at våre politikere, faktisk innerst inn ønsker en videre utvikling av den her viktige distriktsnæringen. Derfor må vi sammen komme frem til en bærekraftig løsning som vil gagne alle parter, og vi må ta den tiden som er nødvendig for å få det her på plass. Med det begynner vi altså å nærme oss slutten, men vi har en liten ting på tampen vi ønsker å vise dere før vi runder av.
Welcome to Northern Norway and our Capital Markets Day, 6th and 7th of September 2023. You will get the opportunity to visit our state of the art facilities across the value chain from row to plate. You will experience our new smolt facility, one of our best coastal fish farms and our new harvesting and processing plant in Northern Norway in InnovaNor. In addition, the executive management of SalMar will give insights into the group's strategic ambitions going forward. Visit our website and sign up to our Capital Markets Day 2023.
Ja, jeg får i hvert fall lyst til å dra dit når jeg ser det der. Vi har jo prøvd en par ganger nå, både i 2020. Da ble vi stoppet av pandemi. 2022 ble utsatt på grunn av vi ventet på konkurransegodkjenning. Vi gir oss ikke så lett, og nå prøver vi for third time, og nå skal det skje. Vi ønsker veldig gjerne da å invitere dere til en kapitalmarkedsdag i september i Nord-Norge, hvor vi kan få vist frem våre toppmoderne anlegg i hele verdikjeden, og vi kan få god tid til å fortelle dere og gi innsikt om de strategiske ambisjonene vi har fremover og potensialet vi ser i verdikjeden. For de som er interessert hold av, ja, sixth to seventh September. Egen invitasjon vil bli sendt ut litt senere med praktisk informasjon og muligheter for registrering.
Med det her har vi kommet til slutten, og da er vi vel på spørsmål.
Kepler. Hva tenker dere er et fornuftig nettogjeld per kilo nivå fremover? Hva tenker dere om de aksjene som nå holdes gjennom NTS og da i eget selskap egentlig?
Skal kanskje jeg svare på? Gjeld per kilo. Først så vil jeg minne om at SalMar-konsernet jo står av flere enheter. Vi har oppdrett i Norge. Vi viser dem et i Island, og vi har betydelig aktivitet i form av andre aktiviteter i Norge, i form av bearbeiding og ikke minst på settefisk siden. Langsiktig mål er nivået på gjeld per kilo ligger uforandret. Men for oppdrett i Norge så er det på mellom NOK 20 og NOK 40 per kilo. For med tanke på de egne aksjene i NTS så har vi ingen noen nye planer for det. Det ligger urørt.
Ja, da. Ja.
Martin Kamland, ABG. Stemmer det at det er et langsiktig volum mål her på 280,000 tons for Norway, og tidshorisonten på det er det da og forslag det kan være ute i 2025 fordi man trenger å få ut alt av synergier etter oppkjøpene?
Det er riktig og som vart vist tidligere, at det potensialet som vi ser på litt kortere sikt. 280,000 tonn. Ja, som følge av flere forhold, herunder også grunnrenteskatteforslaget, så vil det kunne komme endringer i verdikjeden i organiseringen av virksomhetene, som vil også kunne påvirke hvordan vi tilpasser driften. For eksempel, på smolt kan jo være noe som gjør at potensialet for enda bedre utnyttelse tror vi er til stede og vil overgå de 280,000 tonnene som er nevnt her da.
Two spørsmål. Kanskje du kan kommentere litt på etterspørselssiden, og two dere gir jo litt cost guiding for Q1. Hvis vi skal se på 2023 som helhet, basert på det dere vet i dag, hvor mye høyere eller lavere skal kost være versus 2022?
Etterspørsel først da, så opplever vi stor etterspørsel. Det ser vi jo i spesielt de siste ukene nå i forhold til både prisene som laksen går for nå per uke, men også at prisforventningene hever seg for resten av året. Har nok klar sammenheng med at tilbudssiden er begrenset og tilbudsveksten for 2023 som helhet ser ut til å bli svært begrenset. Det er sterk etterspørsel i flere marked sånn som vi opplever. Kostnadsutvikling, Oliver.
Skal ikke tallfeste konkret, men uttakskosten har økt gjennom året, som følge av økte fôrprisene, og den vil da fortsette noe gjennom 2023. I tillegg so er det jo den effekten da, spesielt i Nord-Norge av overført biomasse på NRS som har litt høyere kostnadsnivå. Uttakskost 2022 versus 2023 vil være en økning i sum.
Ja, da var vi her til veis ende. Tusen takk for oppmerksomheten, både for dere som var til stede her i salen og for dere som fulgte oss på webcast. Neste kvartalspresentasjon er 11th of May 2023. Som vanlig da til da så er det viktig å nyte vinteren og få med oss de vårtegnene som etter hvert kommer og alltid spis masse deilig laks. Takk for oss!